Hopp til innhold

Skyld og skam har gjort fornorskingens ofre tause

«På en listig og slu måte har norske myndigheter lyktes med å gjøre skadene fra fornorskingen til noe personlig, intimt og privat», skriver kommentator i NRK Sápmi, Magne Ove Varsi.

Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950

Kommentator Magne Ove Varsi vil ha en forsonings- og sannhetskommisjon.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

NRK Sápmi har i en reportasjeserie nylig fått samiske elever og norske lærere til å fortelle om opplevelser og erfaringer de høstet og skadevirkninger de sliter med fra tiden ved norske internatskoler i samiske områder.

Les artiklene her:

Det er rystende beretninger om barn som ble overlatt til et liv langt fra sine foreldre, som ofre for fysisk vold og psykisk mishandling fra lærere, andre omsorgsansvarlige og medelever. Vi har fått høre om en skoletilværelse i forlatthet og hjelpeløshet, og om senskader som depresjon og angst hos mennesker som er å regne som ofre for myndighetenes politikk. Vi har fått et innblikk i hvordan samiske internatelever lever med følelser av utilstrekkelighet og mislykkethet.

Magne Ove Varsi

Kommentator Magne Ove Varsi i NRK Sápmi.

Foto: Maria F. Warsinska-Varsi

Skambelagt

Vi har fått del i norske læreres refleksjoner over hva de mislyktes med i sin gjerning ved internatskolen. Også de sitter igjen med en følelse av personlig skyld og tilkortkommenhet fra tiden sammen med sine samiske elever.

Både elever og lærere har tatt på seg ansvar for den situasjonen de levde under mens de var i skolen. De har ansett skadene og smertene de har fått som noe de ikke kan legge skylden for på noen andre, som noe som ikke er et offentlig anliggende. De er blitt påført skyld og skam. På en listig og slu måte har norske myndigheter lyktes med å gjøre skadene fra fornorskingen til noe personlig, intimt og privat, noe skambelagt som folk ikke vil snakke om. Derfor er de fleste av fornorskingens ofre i dag ikke i nærheten av å kreve en gransking av forholdene samiske elever har levd under i den norske skolen.

Ser vi på fornorskingen fra et internasjonalt perspektiv, ser vi fort at den er blant de mest effektive og virkningsfulle koloniseringskampanjer som verden noensinne har sett en nasjonalstat iverksette og gjennomføre overfor et urfolk.

Magne Ove Varsi, kommentator i NRK Sápmi

Internatskolene var unektelig en del av fornorskingspolitikken som sentrale myndigheter hadde vedtatt, og som ble iverksatt og gjennomført lokalt i den norske nasjonsbyggingens tjeneste. Likevel lener regjeringen seg tilbake, og lar forslagene om en forsonings- og sannhetskommisjon og et eget fornorskingsmuseum som samiske representanter har løftet fram, framstå som løst tenkte tanker og uaktuelle å iverksette som politiske tiltak.

Renses for det samiske

Ser vi på fornorskingen fra et internasjonalt perspektiv, ser vi fort at den er blant de mest effektive og virkningsfulle koloniseringskampanjer som verden noensinne har sett en nasjonalstat iverksette og gjennomføre overfor et urfolk. Urfolk i Amerika, Afrika og Asia ble invadert av militære styrker og kolonisert gjennom blodige oppgjør. Det har vi lest om i skolebøkene våre.

Norge - derimot - har ifølge skoleundervisningen vært en edel og fredsæl nasjonalstat, som ikke har underlagt seg noen og heller ikke opprettet egne kolonier. Like fullt har den norske stat - uten bruk av militær makt - fratatt samene land, naturressurser, språk og kultur. Dette er imidlertid en kunnskap vi ikke har fått formidlet i den norske skolen. Statsmaktens strategi var ikke å nedkjempe det samiske folket med våpen i hånd. Å hogge med sverd og skyte med kanoner ville ført til internasjonal oppsikt og et ødelagt renommé.

Gjennom historien har kolonimakter hevdet at koloniserte folk, dvs. samer og andre urfolk, var ville og usiviliserte som trengte å bli styrt utenfra for sitt eget beste.

Magne Ove Varsi, kommentator i NRK Sápmi

I stedet benyttet statsmakten en snedigere og langt mer virkningsfull strategi. Den rykket fram ved å ta barna fra foreldrene og hjemmene deres, og internere dem på institusjoner. Der skulle barna renses for det samiske og gjøres til siviliserte borgere i en enspråklig, monokulturell norsk nasjon. Dette var ledd i en intern koloniseringspolitikk overfor samene som skulle sikre at nordmenn ble enerådende etnisk, kulturelt og språklig innenfor nasjonalstaten Norges grenser.

Et første skritt

Gjennom historien har kolonimakter hevdet at koloniserte folk, dvs. samer og andre urfolk, var ville og usiviliserte som trengte å bli styrt utenfra for sitt eget beste. Kolonisering blir ofte sett på som en prosess hvor folk fra et land invaderer et annet land, gjerne langt unna. En slik prosess kalles ekstern kolonisering. I vårt tilfelle snakker vi om en intern kolonisering, dvs. en dominerende norsk kultur som undergraver og utrydder en annen kultur på samme territorium.

Fornorskingen, en formelt vedtatt og iverksatt politikk, hadde som mål å utrydde samisk språk, kultur og identitet, og gjøre norsk språk, kultur og identitet enerådende. Dette er noe som må løftes opp på dagsordenen. En forsonings- og sannhetskommisjon vil være et første skritt på veien for å fjerne skyld og skam fra fornorskingens ofre, og plassere ansvaret der det hører hjemme.

Vil ha historien om da samene ble tvunget til å bli norsk på et museum

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli