NRK Sápmi har i en reportasjeserie nylig fått samiske elever og norske lærere til å fortelle om opplevelser og erfaringer de høstet og skadevirkninger de sliter med fra tiden ved norske internatskoler i samiske områder.
Les artiklene her:
Det er rystende beretninger om barn som ble overlatt til et liv langt fra sine foreldre, som ofre for fysisk vold og psykisk mishandling fra lærere, andre omsorgsansvarlige og medelever. Vi har fått høre om en skoletilværelse i forlatthet og hjelpeløshet, og om senskader som depresjon og angst hos mennesker som er å regne som ofre for myndighetenes politikk. Vi har fått et innblikk i hvordan samiske internatelever lever med følelser av utilstrekkelighet og mislykkethet.
Kommentator Magne Ove Varsi i NRK Sápmi.
Foto: Maria F. Warsinska-VarsiSkambelagt
Vi har fått del i norske læreres refleksjoner over hva de mislyktes med i sin gjerning ved internatskolen. Også de sitter igjen med en følelse av personlig skyld og tilkortkommenhet fra tiden sammen med sine samiske elever.
Både elever og lærere har tatt på seg ansvar for den situasjonen de levde under mens de var i skolen. De har ansett skadene og smertene de har fått som noe de ikke kan legge skylden for på noen andre, som noe som ikke er et offentlig anliggende. De er blitt påført skyld og skam. På en listig og slu måte har norske myndigheter lyktes med å gjøre skadene fra fornorskingen til noe personlig, intimt og privat, noe skambelagt som folk ikke vil snakke om. Derfor er de fleste av fornorskingens ofre i dag ikke i nærheten av å kreve en gransking av forholdene samiske elever har levd under i den norske skolen.
Internatskolene var unektelig en del av fornorskingspolitikken som sentrale myndigheter hadde vedtatt, og som ble iverksatt og gjennomført lokalt i den norske nasjonsbyggingens tjeneste. Likevel lener regjeringen seg tilbake, og lar forslagene om en forsonings- og sannhetskommisjon og et eget fornorskingsmuseum som samiske representanter har løftet fram, framstå som løst tenkte tanker og uaktuelle å iverksette som politiske tiltak.
Renses for det samiske
Ser vi på fornorskingen fra et internasjonalt perspektiv, ser vi fort at den er blant de mest effektive og virkningsfulle koloniseringskampanjer som verden noensinne har sett en nasjonalstat iverksette og gjennomføre overfor et urfolk. Urfolk i Amerika, Afrika og Asia ble invadert av militære styrker og kolonisert gjennom blodige oppgjør. Det har vi lest om i skolebøkene våre.
Norge - derimot - har ifølge skoleundervisningen vært en edel og fredsæl nasjonalstat, som ikke har underlagt seg noen og heller ikke opprettet egne kolonier. Like fullt har den norske stat - uten bruk av militær makt - fratatt samene land, naturressurser, språk og kultur. Dette er imidlertid en kunnskap vi ikke har fått formidlet i den norske skolen. Statsmaktens strategi var ikke å nedkjempe det samiske folket med våpen i hånd. Å hogge med sverd og skyte med kanoner ville ført til internasjonal oppsikt og et ødelagt renommé.
I stedet benyttet statsmakten en snedigere og langt mer virkningsfull strategi. Den rykket fram ved å ta barna fra foreldrene og hjemmene deres, og internere dem på institusjoner. Der skulle barna renses for det samiske og gjøres til siviliserte borgere i en enspråklig, monokulturell norsk nasjon. Dette var ledd i en intern koloniseringspolitikk overfor samene som skulle sikre at nordmenn ble enerådende etnisk, kulturelt og språklig innenfor nasjonalstaten Norges grenser.
Et første skritt
Gjennom historien har kolonimakter hevdet at koloniserte folk, dvs. samer og andre urfolk, var ville og usiviliserte som trengte å bli styrt utenfra for sitt eget beste. Kolonisering blir ofte sett på som en prosess hvor folk fra et land invaderer et annet land, gjerne langt unna. En slik prosess kalles ekstern kolonisering. I vårt tilfelle snakker vi om en intern kolonisering, dvs. en dominerende norsk kultur som undergraver og utrydder en annen kultur på samme territorium.
Fornorskingen, en formelt vedtatt og iverksatt politikk, hadde som mål å utrydde samisk språk, kultur og identitet, og gjøre norsk språk, kultur og identitet enerådende. Dette er noe som må løftes opp på dagsordenen. En forsonings- og sannhetskommisjon vil være et første skritt på veien for å fjerne skyld og skam fra fornorskingens ofre, og plassere ansvaret der det hører hjemme.
Vil ha historien om da samene ble tvunget til å bli norsk på et museum
