Hopp til innhold

Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
Foto: Landbruks- og matdepartementet

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga áibmolatnja fas rabas: – Šállošat boasttuvuođaid váikkuhusaid

    Davvi-Norgga áibmolatnja rahpasii fas ikte bearjadaga, maŋŋá go Avinor šattai girdijohtolaga bissehit guhtta diimmu. Sárasneahtas dat lei sivva. Avinor šálloša buohkaide geaidda áibmolanja gidden váikkuhii.

    – Buot vuogádagat leat dárkilit iskojuvvon, ja mii sáhttit máhccat dábálaš doibmii. Mii šállošat dáid boasttuvuođaid váikkuhusaid sidjiide geat eai leat ollen dohko gosa galge dán eahkeda, ja buohkaide earáide geaidda dát lea čuohcan.

    Sárasneahtas lei sivva Bådådjo rájes ja davás.

  • Válljejit dušše ovtta bieggafápmoprošeavtta – dáhttot earáige čuovvulit

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhttii (NČE) leat 26 bieggafápmoprošeavtta dieđihuvvon logi gildii, fápmo- ja industriijalohpádusa olis.

    Finnmark Kraft (FK) ja Fred. Olsen Renewables (FOR) leat maŋidan Gáŋgaviikka prošeavtta, vuoruhan dihtii Laksefjorden bieggafápmorusttega.

    Preassadieđáhusas ávžžuhit eará fitnodagaid čuovvulit sin vuogi.

    – FK/FOR oaivvilda ahte huksejeaddjit, geain leat máŋga prošeavtta seamma gielddas dahje orohagas, berrejit ieža árvvoštallat ja vuoruhit prošeavttaid nu ahte šaddá unnimus noađđi gielddaide, eanaeaiggádiidda, boazodollui ja eará guoskevaš beliide, čuožžu FK/FOR preassadieđáhusas.

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat