Hopp til innhold

- Send reindriftsloven tilbake til regjeringen

Hun var med på å lage forslag til reindriftslov. Nå samler hun underskrifter for å sende forslaget tilbake til regjeringen. - Samene har vært nikkedukker og latt seg diktere, mener Karen Marie Eira Buljo.

Karen Marie Eira Buljo

Karen Marie Eira Buljo fra Kautokeino satt i lovutvalget.

Foto: NRK

Eira Buljo satt selv i utvalget som utformet det første forslaget til ny reindriftslov.

- Den nye reindriftsloven gir ikke kvinner flere rettigheter, mener hun.

GULDAL: - Boazodoalloláhka ii buorit nissoniid dili

I går ble forslaget til ny reindriftslov offentliggjort.  I hovedinnholdet sies det at man skal satse mer på likestilling.

Lovutvalgets medlem Karen Marie Eira Buljo fra Kautokeino er misfornøyd med forslaget.

- Søster må fremdeles spørre bror om hun kan være med i siidaandelen, sier hun.

- Undertrykking

- Når broren har siidaandel, må søstra, selv om de kanskje har like mange rein og jobber like mye, spørre om hun kan være med i siidaandelen. Det er rett og slett undertrykking at hun må være avhengig av ham, mener Eira Buljo.

Eira Buljo sier at hun i hele prosessen har prøvd å fokusere på rettigheter og si at reinmerket skal være grunnlaget i rettighetene. I forslaget sies det at man organiserer drifta på nytt, man fjerner driftsenhetene og oppretter siidaandeler.

- Når siidaandelen er grunnlaget, så må man søke om å få en rettighet.

 

Karen Marie Eira Buljo
Foto: Kjell Are Guttorm/NRK Sámi Radio

- Nikkedukker

Eira Buljo har via et kvinnenettverk samlet underskrifter og bedt om at loven sendes tilbake til regjeringa. Hun sier at samene har vært nikkedukker i prosessen.

- Jeg synes det er skremmende at storsamfunnets representanter har diktert og våre representanter har bare nikket. Dette gjelder blant annet de samiske representantene som satt i lovutvalget. Også Norske Reindriftssamers Landsforbund har "nikket", sier hun.

- Ikke samme rettigheter

I går, samme dag som lovforslaget ble offentliggjort, fortalte sametingspolitiker Kirsten Appfjell Eira (Åarjel Læstoe) i sametingsplenum at kvinnene i reindrifta ikke har de samme rettighetene andre har.

- Det er sånn i dag at man har en ordning under reindriftsavtalen som gir kvinner som er innehaver av en driftsenhet rett til svangerskapspermisjon, men dette gjelder ikke kvinner som har en driftsenhet sammen med mannen. Det er urettferdig og rammer de kvinnene som velger å være aktive deltakere i drifta og ikke ha annet lønnet arbeid.

- Regelverket må endres

Appfjell Eira tror ikke at en ny lov i seg selv er nok til å endre på situasjonen for kvinnene i reindrifta.

- Regelverkene må endres, det er ikke nok å få en ny lov. Vi er også nødt til å gjøre noe med holdningene, tror Appfjell Eira.

Appfjell Eira forventer at Sametinget følger opp dette og at Sametinget også tar opp med de norske myndighetene de problemene man opplever med det norske regelverket.

- For det er sånne ting som vil få praktisk betydning for kvinner i reindrifta, sier Appfjell Eira.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK