Svenske samer krever landområde i Norge

Striden mellom svenske samer i Saarivuoma sameby og den norske stat har vart i åresvis, men eskalerte i 2011 da staten drev reinsdyrene ut av et område med helikoptre. 

Staten skal også ha tatt ned samebyens reingjerder og gitt bøter til samene.

– På svensk side er det flatt og mye snø om vinteren. Hvis vi ikke kan bruke området, så får vi veldig dårlige forutsetninger for å drive reindrift. Reinene blir avmagret, sa Per Anders Nutti i retten.

Lederen i samebyen forklarte at de har tapt mye penger siden de har slaktet reinsdyr som er lettere enn vanlig. Det er blant annet dette de krever erstatning for.

• Bakgrunn: Svenske reineiere i strid med den norske staten

Samebyen tapte mot den norske stat, Statskog SF og Matdepartementet i Senja tingrett i 2018.

De anket saken til Hålogaland lagmannsrett som behandlet saken i forrige uke.

Brukt området i minst 268 år

Et av hovedspørsmålene i rettssaken er om samene har opparbeidet en rett etter «alders tids bruk».

Samene krever eneretten til Altevatn-området i indre-Troms i Nord-Norge.

En dom fra Høyesterett i 1968 slår fast at Saarivuoma sameby har brukt området siden minst år 1751. Det var da grensene ble satt og samer ble splittet til de forskjellige skandinaviske landene.

I dag må samebyen følge en lov som begrenser deres tilgang til området fra 1. mai til og med 14. september.

Nå ønsker samebyen å kunne bruke området etter behov, fordi været og beiteforholdene varierer fra år til år.

Dom: Samenes rettigheter er begrenset

Tingrettens dom tolker samenes rettigheter som begrenset:

«Retten ser at saksøkers utnyttelse av rettigheter opparbeidet gjennom alders tid blir begrenset som følge av forhandlinger mellom den norske og svenske stat.»

Tingretten mener likevel at samer har rett til å bruke stedet om sommeren etter norsk lov.

Professor reagerer

Jussprofessor Øyvind Ravna i Norges arktiske universitet (UiT) synes det er en uvanlig måte å tolke loven på.

Han mener at loven ikke kan gå foran en rettsreglel som «alders tids bruk», fordi regler blir til etter domstolenes praktisering av loven, dels gjennom avgjørelser fra domstolene, men også gjennom sedvanerett.

– Det er vanskelig å se for seg at man kan sette loven om grensereinbete foran reglene om alders tids bruk. Det er rettigheter som er langt eldre og som har grunnlag langt utenfor loven. Det må i så fall skje mot erstatning av ekspropriasjon, sier professoren.

Ekspropriasjon betyr at noen, om nødvendig med tvang, blir tatt fra eiendom eller rettigheter mot erstatning, ifølge jusstorget.no.

– Rettigheter innenfor visse rammer

Regjeringsadvokaten Anders Blakstvedt som representerer staten mener Stortinget ikke har bestemt å ta rettigheter fra svenske samer og overføre det til andre.

De ønsker å tilpasse bruken av området til kun om sommeren, slik som det er i dag.

– Stortinget har ikke vedtatt å ta rettigheter fra svenske samer. Lovgiver har derimot vedtatt at svenske samers rettigheter må utnyttes innenfor visse rammer – altså visse beiteområder og beitetider, skriver Blakstvedt i en epost til NRK.

Regjeringsadvokaten mener lovgiver har rett til å gå inn i reindrifta og endre bruken, selv om samene har brukt området lenge.

– Lovgiver kan regulere reindriften og på den måten gjøre inngrep i privatrettslige rettigheter, også rettigheter etablert ved alders tids bruk, skriver han.

Dom i saken blir avsagt innenfor en måned etter sluttbehandling, det vil si første uka i desember.

Les også: svenske samer er blitt tvunget til å forlate deres områder i Norge