Hopp til innhold

– Øremerking med chip er fremtiden

Reineier Stig Rune Smuk er imot regjerings forslag om å påtvinge næringen chipmerking, likevel vil han selv benytte seg av teknologien.

Stig Rune Smuk

FOR OG IMOT CHIP: Stig Rune Smuk er selv fornøyd med det nye øremerke-systemet, men er imot vedtaket.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Torsdag skal Stortinget ta en avgjørelse i en sak som blir sett på som kontroversiell fra reindriftsnæringens side.

Stortinget skal ta stilling til om de skal endre reindriftsloven, slik at reineiere blir pålagt å merke alle sine rein med klips som er påført RFID-chip.

Reineier Stig Rune Smuk sitt reinbeitedistrikt, Rákkonjárga, har siden 2011 gjennomført et prøveprosjekt med chip-systemet som skal avgjøres i Stortinget.

Han er både positiv og negativ til teknologien, men krystallklar på at Stortinget ikke skal vedta lovendringen.

– Jeg syns ikke det blir riktig å vedta lovendringen, fordi det er mange i næringen som ikke ønsker et slikt system. Hvis dette blir påtvunget for alle, så kan det virke mot sin hensikt, sier han.

Han peker også på kostnadssiden.

En klips med RFID-chip koster rundt 15 kroner pluss moms og en håndavleser som skanner reinsdyret koster rundt 5000 kroner pluss moms.

– Dersom staten tvinger systemet inn i næringen, så må de også ta stilling til hvordan de skal løse den økonomiske belastningen de utsetter reineiere for, sier Smuk.

  • Les mer om bakgrunnen:

Reindriften raser over regjeringens nye lovforslag

Imot vedtaket

Ellinor Marita Jåma

IMOT VEDTAKET: Leder Ellinor Marita Jåma i NRL.

Foto: PRIVAT

Leder Ellinor Marita Jåma i Norges Reindriftsamers Landsforbund(NRL) er imot vedtaket, fordi de mener at staten vil ødelegge den tradisjonelle reindriften med dette vedtaket.

– Det er reindriftssamer som har den beste kunnskapen om hvordan man skal jobbe med reinsdyr, og den kunnskapen mener jeg ikke kan settes til side, har Jåma tidligere uttalt til NRK.

Næringskomiteen på Stortinget fastholder at individmerking med chip forenkler og bidrar til raskere slakteoppgjør. I fremtiden vil den også effektivisere offentlige reintellinger.

RFID-chip system

RFID-merking er vanlig i dagligvarebutikker, hvor varene er merket og kassaoperatør skanner produktene.

Staten ønsker altså nå å sette en chip på hvert enkelt reinsdyr, slik at de kan skannes akkurat på samme måte som i en dagligvarekjede.

Men reinsdyrene lar seg ikke skannes like enkelt som en melkekartong.

– Vi har laget en autoskann-plate, slik at vi slipper å skanne med håndskanneren. Utfordringen har vært å få flokken til å dele seg opp, slik at et og et reinsdyr passerer platen og blir registrert, forklarer Smuk.

Distriktet løste dette med å lage en korridor, og da fungerte systemet bedre.

Skanning av øremerke med chip

SKANNER: Her avleser Stig Rune Smuk en rein med håndskanner, som er øremerket med chip.

Foto: Privat

RFID-chip system fungerer slik at reinsdyrens chip blir registrert i en database når den blir skannet.

Den lagrer informasjon for hvert enkelt reinsdyr. Reindriftsutøver kan deretter logge seg inn på Internett og lese data på hvert enkelt reinsdyr.

Systemet gjør det mulig for reindriftsutøverne til lese av eksakt antall rein i flokken, og eksakt antall for hver enkelt reineier. I tillegg er den nyttig for reineierne for å øke reinkjøttproduksjon, selv om reinantall blir nedjustert, mener han.

– Teknologien gir reineiere større kontroll over flokken. Dersom teknologien blir utviklet, så har den et potensiale til å skille ut simlene som sjelden har kalv, og de simlene som har kalv hvert år. Dette kan være nyttig for reineier til å sile ut slakterein på en mer effektiv måte, sier Smuk.

Dette er fremtiden

Teknologien vil aldri erstatte den tradisjonelle øremerkingen med å lage snittmønster på ørene, ifølge Smuk, fordi man kan ikke se chipen fra avstand med kikkert.

Stig Rune Smuk er likevel bestemt på at han ønsker å fortsette med chip-teknoloien.

– Reindriften tar i bruk ny teknologi hele tiden, sier Smuk.

Han nevner ATVer, snøscootere og droner som ny teknologi som næringen allerede har tatt i bruk.

– Jeg mener teknologien blir et nyttig verktøy i fremtiden, og ønsker å fortsette med bruke det, avslutter han.

  • Hør intervjuet av Stig Rune Smuk på nordsamisk:

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg