Hopp til innhold

– Øremerking med chip er fremtiden

Reineier Stig Rune Smuk er imot regjerings forslag om å påtvinge næringen chipmerking, likevel vil han selv benytte seg av teknologien.

Stig Rune Smuk

FOR OG IMOT CHIP: Stig Rune Smuk er selv fornøyd med det nye øremerke-systemet, men er imot vedtaket.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Torsdag skal Stortinget ta en avgjørelse i en sak som blir sett på som kontroversiell fra reindriftsnæringens side.

Stortinget skal ta stilling til om de skal endre reindriftsloven, slik at reineiere blir pålagt å merke alle sine rein med klips som er påført RFID-chip.

Reineier Stig Rune Smuk sitt reinbeitedistrikt, Rákkonjárga, har siden 2011 gjennomført et prøveprosjekt med chip-systemet som skal avgjøres i Stortinget.

Han er både positiv og negativ til teknologien, men krystallklar på at Stortinget ikke skal vedta lovendringen.

– Jeg syns ikke det blir riktig å vedta lovendringen, fordi det er mange i næringen som ikke ønsker et slikt system. Hvis dette blir påtvunget for alle, så kan det virke mot sin hensikt, sier han.

Han peker også på kostnadssiden.

En klips med RFID-chip koster rundt 15 kroner pluss moms og en håndavleser som skanner reinsdyret koster rundt 5000 kroner pluss moms.

– Dersom staten tvinger systemet inn i næringen, så må de også ta stilling til hvordan de skal løse den økonomiske belastningen de utsetter reineiere for, sier Smuk.

  • Les mer om bakgrunnen:

Reindriften raser over regjeringens nye lovforslag

Imot vedtaket

Ellinor Marita Jåma

IMOT VEDTAKET: Leder Ellinor Marita Jåma i NRL.

Foto: PRIVAT

Leder Ellinor Marita Jåma i Norges Reindriftsamers Landsforbund(NRL) er imot vedtaket, fordi de mener at staten vil ødelegge den tradisjonelle reindriften med dette vedtaket.

– Det er reindriftssamer som har den beste kunnskapen om hvordan man skal jobbe med reinsdyr, og den kunnskapen mener jeg ikke kan settes til side, har Jåma tidligere uttalt til NRK.

Næringskomiteen på Stortinget fastholder at individmerking med chip forenkler og bidrar til raskere slakteoppgjør. I fremtiden vil den også effektivisere offentlige reintellinger.

RFID-chip system

RFID-merking er vanlig i dagligvarebutikker, hvor varene er merket og kassaoperatør skanner produktene.

Staten ønsker altså nå å sette en chip på hvert enkelt reinsdyr, slik at de kan skannes akkurat på samme måte som i en dagligvarekjede.

Men reinsdyrene lar seg ikke skannes like enkelt som en melkekartong.

– Vi har laget en autoskann-plate, slik at vi slipper å skanne med håndskanneren. Utfordringen har vært å få flokken til å dele seg opp, slik at et og et reinsdyr passerer platen og blir registrert, forklarer Smuk.

Distriktet løste dette med å lage en korridor, og da fungerte systemet bedre.

Skanning av øremerke med chip

SKANNER: Her avleser Stig Rune Smuk en rein med håndskanner, som er øremerket med chip.

Foto: Privat

RFID-chip system fungerer slik at reinsdyrens chip blir registrert i en database når den blir skannet.

Den lagrer informasjon for hvert enkelt reinsdyr. Reindriftsutøver kan deretter logge seg inn på Internett og lese data på hvert enkelt reinsdyr.

Systemet gjør det mulig for reindriftsutøverne til lese av eksakt antall rein i flokken, og eksakt antall for hver enkelt reineier. I tillegg er den nyttig for reineierne for å øke reinkjøttproduksjon, selv om reinantall blir nedjustert, mener han.

– Teknologien gir reineiere større kontroll over flokken. Dersom teknologien blir utviklet, så har den et potensiale til å skille ut simlene som sjelden har kalv, og de simlene som har kalv hvert år. Dette kan være nyttig for reineier til å sile ut slakterein på en mer effektiv måte, sier Smuk.

Dette er fremtiden

Teknologien vil aldri erstatte den tradisjonelle øremerkingen med å lage snittmønster på ørene, ifølge Smuk, fordi man kan ikke se chipen fra avstand med kikkert.

Stig Rune Smuk er likevel bestemt på at han ønsker å fortsette med chip-teknoloien.

– Reindriften tar i bruk ny teknologi hele tiden, sier Smuk.

Han nevner ATVer, snøscootere og droner som ny teknologi som næringen allerede har tatt i bruk.

– Jeg mener teknologien blir et nyttig verktøy i fremtiden, og ønsker å fortsette med bruke det, avslutter han.

  • Hør intervjuet av Stig Rune Smuk på nordsamisk:

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets