Ingebjørg (10) fikk et nytt liv som fosterbarn hos kusinen

– De er veldig snille. Det var litt uvant i starten, men det har gått greit, sier Ingebjørg (10).

I oktober 2015 flyttet hun inn til fosterforeldrene Kristine Ravnås og Kai Helliesen Ravnås i Sandnes.

Kristine og Ingebjørg er kusiner og hun er nå én av stadig flere som bor i fosterhjem gjennom familie eller nært nettverk.

I 2004 kom nye forskrifter, som sier at barnevernstjenesten alltid må vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Ingebjørg mener hun har fått et nytt liv etter at hun kom hit.

– Det første jeg tenkte når jeg kom hit var at jeg har fått meg nye søsken.

Økt bevissthet

Ekteparet Ravnås tok selv kontakt med barnevernstjenesten da de hørte at Ingebjørg trengte fosterforeldre.

– Nå klarer vi ikke å forestille oss et liv uten Ingebjørg. Det har vært veldig kjekt, sier Kristine Ravnås.

De hadde egentlig ikke sett for seg en tilværelse som fosterforeldre. De var en barnefamilie som hadde en hektisk hverdag med jobb og studier. Det å være fosterforeldre var noe de ikke tenkte på i det hele tatt. Med Ingebjørg stilte ting seg plutselig helt annerledes.

– Vi hadde nok ikke tatt inn fosterbarn nå, om det ikke var noen i familien. Men jeg er glad for at vi gjorde det, sier hun.

• Les også: Uenighet om millionregning for fosterbarn
• Les også: Mangler oversikt på antall funksjonshemmede barn i fosterhjem

Ravnås ser for seg at andre også ville reagert på samme måte.

– Jeg håper og tror at andre ville gjort det samme i vår situasjon, sier hun.

Det kan se ut som om det også er tilfelle.

I en undersøkelse utført av Opinion på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat), svarer 77 prosent at de ville vurdert å melde seg som fosterforeldre, om et barn i deres egen familie eller nære nettverk skulle få behov for et fosterhjem.

- Målet er at hun skal få være et normalt barn, med en trygg oppvekst og at hun skal få ha det bra, sier ekteparet.

• Les også: Ønsker arbeidsledige som fosterforeldre
• Les også: Mange fosterforeldre kan komme til å slutte

Rom for bedring

I Norge bor nesten 11 200 barn og unge i fosterhjem. Omtrent én av fire fosterbarn i Norge bor hos noen i familie eller hos noen de kjente fra før. Rogaland ligger på landsgjennomsnittet, men likestillingsminister Solveig Horne (Frp) mener flere fosterbarn burde bo hos slekten.

– Det er det beste for barnet å bo hos noen man allerede har en relasjon til, sier Kjetil Aas, rådgiver i Bufetat.

Han har lang fartstid i arbeid med fosterbarn og er utdannet sosionom. Han forklarer at denne type omplassering ikke må være hos noen av de aller nærmeste, men at det viktigste er at barnet kommer til noen det allerede føler seg trygg på.

– Om barnet kommer til noen i familien, er det gjerne besteforeldre, tanter og onkler eller søsken. I nettverkshjem kan det være en lærer, fotballtrener eller andre som barnet allerede kjenner, sier han.

Siden 2003 har antall barn i fosterhjem i slekt og nettverk økt med 87 %. Aas mener det fremdeles er for få og at det er mye rom for forbedring, noe Bufetat også har uttalt tidligere.

– Det er en kontinuerlig prosess og det tar lang tid. Det er fremdeles store fylkesmessige variasjoner, men vi er et godt stykke på vei, sier Aas.

I Troms finner vi høyest andel barn med 29,1 prosent, mens Nord-Trøndelag befinner seg i andre enden av skalaen. De er nede i 17,8 prosent, ved utgangen av 2014.

• Les også: – Fosterbrødrene mine har vært en gave
• Les også: Christoffer venta i eitt år på å kome i fosterheim

Stabile hjem

Ingunn T. Ellingsen har skrevet en doktoravhandling om omplassering av barn. Hun kan fortelle at disse hjemmene ofte er mer stabile.

– Det blir en mer naturlig setting. Det oppleves gjerne ikke som et fosterhjem i samme grad som når man kommer til en fremmed familie, sier hun.

Hun viser også til forskning hvor det fremgår at barn i slektsfosterhjem i mindre grad får atferdsproblemer og psykiske lidelser, enn i ordinære fosterhjem.

– Det er en stabil plasseringsform, og det vi ønsker når barn ikke lengre kan bo med sine egne foreldre er at de får en stabil og trygg omsorgssituasjon.

Vanskelig balansegang

Ellingsen peker samtidig på utfordringene som dukker opp når relasjonen mellom de biologiske foreldrene og fosterforeldrene er i nært nettverk og spesielt i familie.

– En utfordring som lett kan oppstå er at fosterforeldrene får en dobbel relasjon til barnet og barnets foreldre.

Hun mener det er viktig med klare grenser og at hensynet til barnet alltid skal komme foran. Samtidig forstår hun dilemmaene som mange havner i.

– Det kan være svært utfordrende å balansere det hensynet, sier hun.

Ny ressurs

Tidligere var det en opplest og vedtatt sannhet at omplasseringen skulle rekrutteres utenfor barnets familie og nettverk. Tanken var gjerne at hvis foreldrene hadde problemer, ville andre i familien også kunne ha problemer.

Etter at nyere forskning har pekt i retning at det ikke er tilfelle likevel, mener Ellingsen at økt prioritet på plassering i slekts- og nettverkshjem også har åpnet for en rekke andre ressurser som barnevernstjenesten ellers ikke ville fått tilgang til.

– I dag ser man etter fosterhjem i slekt og nettverk i mye større grad enn tidligere. En ser at det finnes ressurser som en kan benytte seg av. Dette så man ikke etter i det hele tatt før, og det er en viktig utvikling, sier hun.