– Når barn blir plassert i kommunal barnebolig, fratas de retten til å vokse opp i et hjem. Det er allment akseptert at ethvert barn skal få anledning til å vokse opp i et trygt og godt hjem, sier leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen.
Foreldrene opplever at det ikke er klare retningslinjer for hvem som skal ta regningen for utbygginga. De frykter at gutten må flytte fra dem.
– Hva med rettssikkerheten til barn som dette? Den kan nærmest være fraværende, mener Gitlesen.
Olaug Bollestad (KrF)
Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix
Krever opprydning og nytt register
Kristelig folkeparti har nå bedt barneministeren om forbedringer i fosterhjemsmeldingen. Målet med endringene er at fosterforeldre med funksjonshemma fosterbarn, får bedre hjelp.
– I saker som dette bør noen kunne skjære gjennom og si: «Dette er best for barnet. Dette er best for samfunnet». Det sier seg selv at det er best for barn å få bo i en familie, sier Olaug Bollestad i KrF
Hun er sjokkert over at det i 2016 ikke finnes oversikt på hvor mange funksjonshemma barn i barnevernet som er plassert i enten fosterhjem eller institusjon.
– Kommunene bør få et register på plass, slik at vi kan vite hvor mange barn dette dreier seg om på landsbasis, sier Bollestad.
Lager en veileder for kommunene
Bufdir mener regelverket er tydelig, og på generelt grunnlag sier de at involverte kommuner må bli enige om regningen i saker som dette.
– Men vi vet om tilfeller der det kan være uenigheter. Derfor er vi i gang med å jobbe ut en veileder som skal hjelpe kommunene i disse sakene, og gjøre det enda tydeligere, forteller fosterhjemsansvarlig i Bufdir, Unni Nygaard.
– Det beste for gutten vår, er at han får bo hos oss, sier fostermor Anna Borghild Ljostveit Reiersen.
På et loftsrom bor en to år gammel gutt med store funksjonshemninger. Nå trenger familien å tilrettelegge for gutten i første etasje, men foreldrene opplever at det er uklart hvem som skal ta regningen.
