Ofte leser du artikler i mediene som handler om leger som overså en kreftsvulst. Jevnlig dukker det opp saker om lange køer av pasienter som venter på MR og CT.

Men hva når legene gir for mye behandling? Du leser langt sjeldnere om legene som overdriver undersøkelser og tester.

Dette kalles overdiagnostikk og overbehandling, og anses som et betydelig problem i norsk helsevesen.

Hva er et unødvendig CT-bilde? I mange pasienters øyne vil all kontroll og undersøkelse av kroppen være nyttig.

Men pasienter med bestemte plager og symptomer bør få nei til bildeundersøkelser, mener fagfolk og forskere både i Norge og utlandet.

På listen over unødvendige undersøkelser finner vi bilder av pasienter med korsryggsmerter uten andre plager, smerter foran i kneet og lette hodeskader hos voksne.

Pasienter med disse symptomene vet man fra forskning og erfaring at ikke vil få gode svar fra bildeundersøkelser. Disse pasientene bør heller sendes til andre typer undersøkelser eller ta tiden til hjelp.

Hvorfor fortsetter legene å sende pasienter til unødvendige undersøkelser?

Presset fra pasientene

Mange av legene vet at de bidrar til at unødvendige CT- og MR-bilder blir tatt, men klarer ikke å stoppe utviklingen.

En av dem er Bjørg Marie Vabø (34). Hun er fastlege i Sandnes, og forteller at hun hver dag kjenner på presset fra pasientene som ønsker å ta bildeundersøkelser.

Fastlegen forsøker alltid å forklare at mer ikke alltid er bedre. At et bilde for «sikkerhets skyld» tvert imot kan øke usikkerheten.

Dersom hun har tid og kjenner pasienten, kan hun forklare og opplyse. Om hvorfor undersøkelsen pasienten ber om ikke er nødvendig, fordi en MR eller CT sannsynligvis ikke vil endre behandlingen.

Men tiden strekker ikke alltid til, og noen ganger kommer hun ikke i mål.

– Jeg er intet unntak. Noen ganger henviser også jeg til undersøkelser jeg vet jeg ikke burde, sier Vabø.

Hun tenker både på pasienten og på samfunnet. Kan vi få for mye diagnostikk?

Unødvendige undersøkelser florerer

Tidligere denne sommeren kunne vi lese om «kaos» på Stavanger universitetssjukehus. Kreftpasienter og andre får utsatt behandling på grunn av lange ventelister på CT. Men burde alle stått i denne køen?

Fastlege Vabø opplever at få pasienter kommer til kontoret hennes med konkrete symptomer, men heller med en bestilling og en forventning om en spesifikk diagnose.

En diagnose gir aksept i nærmiljøet, pleie og omsorg, samt trygderettigheter. Og ikke minst en avklaring.

Men bildeundersøkelser av personer med ubestemte plager kan også bidra til såkalte falske positive funn. Eller enda verre: En falsk trygghet.

– Mange har ventet, hatt vondt lenge og kjenner andre som har tatt en MR. De vil ha det samme. Men hvorfor vil de ha en MR? Hva vil vi kunne finne med en bildeundersøkelse, spør Vabø.

Leger og forskere har i flere år advart mot sløsing av dyrebare helseressurser, mot bildediagnostikk som i det hele tatt har lite for seg.

Ta for eksempel MR av kne, en svært vanlig undersøkelse:

Andre etterspurte undersøkelser er MR- og CT-undersøkelser av rygg og hode. Dersom pasienten har bestemte symptomer, kan undersøkelsene være viktige. Men for mange vil slike bildeundersøkelser ikke gi nye svar.

Forskerne mener vi må slutte å sløse, og heller bruke tid og ressurser på pasientene som faktisk vil ha nytte av bildeundersøkelser.

Men er det så lett? Stikkordene er gode helsefaglige grunner og kommunikasjon mellom lege og pasient.

NTNU-professor Bjørn Morten Hofmann pleier å sammenlikne kroppen med en skog når han skal forklare hvordan helsevesenet sløser med ressurser.

Se for deg at du har mistet nøklene dine i skogen.

– Leter du i hele skogen, kommer du til å finne mye rart skrap. Men hvis du tenker tilbake til hvor du tømte lommene eller åpnet sekken for å spise matpakken din, er det større sjanse for å finne nøklene der. Det er som med bildeundersøkelser, at du har større sjanse for å gjøre viktige funn hvis du vet hvor du skal lete, sier Hofmann og fortsetter:

– Det er betenkelig at vi bruker så store ressurser på å saumfare skogen når vi kunne brukt dem på målrettede søk.

Internasjonale studier viser at mellom 20 prosent og 50 prosent av radiologiske undersøkelser ikke gir noen endring i behandling eller oppfølging.

Dersom én av fem røntgenbilder i Norge er unødvendige, utgjør det sløsing av ressurser verdt over 160 millioner kroner i radiologiske tjenester alene.

– Vi har lange helsekøer i Norge, og det er meningsløst å gjøre ting som ikke har noe å si for videre behandling. I disse køene står det folk som ikke har nytte av disse undersøkelsene, sier NTNU-forsker Hofmann.

Nordmenn elsker å ta MR

«Hei, kan du henvise meg til MR?» er en melding som kan dumpe ned i innboksen til fastlege Vabø på legekontoret i Sandnes.

Hun mener fremveksten av kommersielle tilbud innen bildediagnostikk har bidratt til en kultur der nordmenn ser på seg selv som kunder, og ikke pasienter.

– Pasienter kommer inn for å bestille en vare, i form av undersøkelser og behandling. Og de skal helst få det gjort før de drar på sommerferie, forteller Vabø.

Og vi nordmenn, en forholdsvis frisk befolkning, er storforbrukere av røntgenundersøkelser:

En radiolog NRK traff på reise i Romania, som har gransket tusenvis av undersøkelser av både norske og rumenske pasienter, kom med følgende betraktning:

– Norge har en annen kultur enn i Romania. Dere tar flere bilder av folk som ikke er syke.

Men er det ikke bare bra at vi tar mange undersøkelser, så kan vi oppdage sykdom tidlig?

Jo, vil kanskje pasientene si. Som pasienter blir vi ofte takknemlige for at en mulig sykdom blir avdekket. Mange går i gang med behandling, og vil aldri få vite hva som ville skjedd dersom sykdomstegnet aldri ble oppdaget og behandlingen aldri ble satt i gang.

Nei, sier de medisinske fagmiljøene. Å gi tidlig i gang med utredning og behandling av tilfeldige funn, kan gi pasientene engstelse, dårligere livskvalitet, bivirkninger og i noen tilfeller komplikasjoner.

MR-maskinen sender radiosignaler inn i kroppen og tilbake for å avdekke sykdom. Ved hjelp av magnetisme kan den kraftige maskinen lage svært detaljerte bilder av omtrent hver eneste struktur og organ på innsiden av kroppen.

Hva hvis de små svulstene, blærene eller hulrommene, som tilfeldigvis dukker opp på MR-bildet, aldri utvikler seg til å bli alvorlig sykdom?

For samfunnet koster en enkel MR-undersøkelse isolert sett noen tusenlapper. Men regner du med kostnadene ved å binde opp helsepersonell i nye undersøkelser, utredning og behandling, blir regningen langt større.

Frykt for tilsyn skal ikke føre til overbehandling

Aase Aamland, den nye fylkeslegen i Agder, fanget fagmiljøenes oppmerksomhet med sitt inntredelsesintervju i Fædrelandsvennen i vår. Hennes kjepphest er at helsevesenet skal slutte å sløse med verdifulle helsetjenester. Derfor vil hun bidra til å sette overbehandling på dagsorden.

Aamland tror mye handler om kulturen i helsetjenestene, men også om enkeltpersoner. Om profittdrevne aktører, men også om pasienter som har en overdreven tro på medisin og behandling.

Som fylkeslege vil hun slå like hardt ned på helsepersonell som behandler uforsvarlig mye, som uforsvarlig lite. Hun mener overbehandling kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten.

– Vi må ikke miste «gullet» vårt, som er å snakke med pasienten, gjøre kliniske undersøkelser og å kommunisere godt. Mange ganger vil det være unødvendig å ta et røntgenbilde, for det vil ikke få noen konsekvenser for behandlingen, sier Aamland.

Frykt for tilsyn fra helsemyndighetene kan være en grunn til at noen leger «for sikkerhets skyld» bestiller MR- og CT-bilder, blodprøver og andre tester. Slik skal det ikke være, forsikrer Aamland.

– Det er viktig for meg at tilsynet også anerkjenner at for mye også kan være uforsvarlig. Helsepersonell har en plikt til å ikke sløse med ressurser, sier hun.

Noen få fastleger slipper «alt» gjennom

Hvorfor bruker helsevesenet så mye ressurser på unødvendige undersøkelser, samtidig som det er lange køer av pasienter som venter på undersøkelse og behandling for reell sykdom?

Den som kan svare på spørsmålet, har løst en floke som vil kunne redde liv og spare staten for unødvendig ressursbruk verdt flere hundre millioner kroner hvert år.

Et godt sted å begynne er på legekontoret.

Fastlege Bjørg Marie Vabø og hennes over 5000 kolleger er portvoktere som skal sile ut de syke og sende dem videre til sykehus og røntgeninstitutter for undersøkelser.

Men legene utfører tilsynelatende silejobben ulikt.

I en fersk studie av hvilke leger som sendte pasienter til populære undersøkelser som MR av kne, hode og rygg, fant forskerne bemerkelsesverdige tall:

0,5 prosent av legene henviste til totalt ti prosent av MR-undersøkelsene.

– Dette vet vi ikke grunnen til, men det kan tyde på at en bør rette fokus mot disse legene. Unødvendige undersøkelser stjeler ressurser fra pasienter som faktisk trenger det, og ventetidene og helsekøene øker, sier forsker Eivind Richter Andersen ved NTNU.

NTNU-forskeren mener det er svært viktig å snu utviklingen.

– Vi vet at det ikke akkurat blir færre eldre i tiden fremover. Helsetjenesten er en knapp ressurs som det er viktig at vi bruker på en god måte, sier Andersen.

Skal vi sende eldre på MR?

Radiolog Kristian Hetland på Haugesund sykehus savner klare meldinger og prioriteringer fra politikerne.

Hva skal radiologene gjøre mer av og mindre av? I dag bruker Hetland mye tid på kontroller.

– Jo flere undersøkelser vi tar, jo flere tilfeldige funn finner vi. Derfra er det mer som skal kontrolleres og eventuelt behandles med tvilsom helsegevinst, sier Hetland.

Overdiagnostikk og overbehandling kan ramme pasienter i alle aldre. Men mye av tiden til radiolog Hetland går med til kontroll av eldre mennesker over 80 år.

Hetland mener det bør komme en debatt om helsevesenets undersøkelser, utredning og behandling av eldre. Er det vits å kontrollere noe som kanskje kan gi kreft om ti år for gamle mennesker?

Hetland understreker at han ikke tar til orde for aldersgrenser for røntgenundersøkelser, men han mener det bør gjøres en totalvurdering.

Skal helsevesenet gi eldre pasienter dyre utredninger og behandling som har minimal effekt på levetid og livskvalitet?

– De gamle har større sannsynlighet for å få sykdommer, og de har begrenset med tid igjen. Hvorfor skal de bruke den tiden på et sykehus, i stedet for å drikke kaffe hjemme med familien?

Hetland har selv vært fastlege, og sier han vet hvor vanskelig det er å stoppe utredninger som virker unødvendige.

Han mener det ikke «alltid» må være opp til fastlegen å ta kampen mot pasienten.

– Sykehusene bør ta større ansvar for å si nei, så kan de være de slemme i stedet for fastlegene.