Frigg-feltet etter at påkrevd ryddearbeid er gjennomført.
Foto: TotalEnergies

Forlatt i Nordsjøen

Midt ute i havet står døde kjemper fra oljen. Dette er bare toppen av betongfjellet.

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Hundrevis av plattformer, tusenvis av brønner og titusenvis av kilometer med rørledninger må ryddes opp i Nordsjøen i årene som kommer.

Frigg, som du ser på bildet, er hittil det største feltet hvor Norge anser ryddejobben som gjennomført.

Døm selv. Ser området ryddig ut?

Regelverket sier at alt som er ute av drift skal bort, men realiteten er en annen.

Nordsjøen kan bli en gravplass for forlatte plattformer.

Historien om olje- og gassutvinning i Nordsjøen er et industrieventyr.

Et eventyr om ingeniørkunst, energiforsyning og verdiskaping.

Men det er også historien om en opprydding som ikke blir fullført.

1 av 10 plattformer ikke i bruk

I samarbeid med et internasjonalt team ledet av journalister i Follow The Money, har NRK kartlagt infrastrukturen til oljeindustrien i Nordsjøen.

For første gang kan vi samlet presentere hva som ikke er i bruk – fra Norge til Storbritannia og videre til Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia.

Nordsjøen kan se tomt ut på kartet, men i jakten på olje og gass har vi fylt havet med store gjenstander.

615 plattformer er litt av det vi snakker om.

I tillegg kommer blant annet 43.000 kilometer med rørledninger og nesten 27.000 brønner.

Mye av dette er ikke i bruk:

10 prosent av alle plattformene, 20 prosent av rørledningene og 70 prosent av brønnene.

Les mer om tallene i faktaboksen nederst i saken.

Norge har sin del av ansvaret for at oppryddingen blir gjort etter boken. Da må følgende skje:

Plattformer og tilhørende utstyr skal fraktes til land.

Brønner skal tettes permanent med sementplugger.

Rørledninger skal vaskes rene før de kan bli etterlatt. Noen ganger bør de graves ned i havbunnen.

Men det finnes unntak.

Slipper unna

I norsk farvann er det per i dag elleve inaktive plattformer som har tatt kvelden for godt.

Se eiernes ryddeplaner under.

En internasjonal avtale kalt OSPAR gir forbud mot å etterlate plattformer og tilhørende infrastruktur i havet etter endt produksjon.

Oljeselskaper kan be om fritak, og har fått det.

Foreløpig er nevnte Frigg og den ikoniske Ekofisk-tanken unntakene på norsk sokkel.

Her har operatørene fått gehør for den enkleste og billigste løsningen: La stå.

Slik så Frigg TCP2 ut i glansdagene.

I 2004 ble plattformen stengt, og så ble toppen fjernet. Mye står igjen.

Det meste står under vann.

Foto: Total E&P Norge/Norsk Oljemuseum. Grafikk: NRK.

Det ble vurdert som altfor farlig å fjerne plattformen. Mennesker kunne dødd under arbeidet.

I tillegg ville fjerning kostet cirka 2,5 milliarder (2002-kroner) ekstra.

Siden plattformene på Frigg-feltet står på begge sider av grensen, har norske og britiske styresmakter samarbeidet tett i behandlingen av avviklingen av feltet.

Britene har godkjent at de to betongunderstellene på britisk sokkel skal stå permanent i havet.

For å unngå at skip kolliderer med skaftene er de utstyrt med blinkende lys og avmerket på kart.

Hovedeier TotalEnergies har ansvaret for å følge opp Frigg. De sørger for at lys og radar virker og reiser ut for å sjekke tilstanden hvert fjerde år.

Ble overflødig

Lenger sør står Ekofisk-tanken ubrukt ved siden av en rekke plattformer som er i drift.

Bare toppen er synlig over vannskorpen.

Den enorme tanken ble plassert på Ekofisk-feltet i 1973, og har ikke vært i bruk siden 1998.

Kun overbygningen ble ryddet bort. Det ble vurdert som altfor risikabelt å fjerne hele tanken.

Mesteparten - over 200.000 tonn - står igjen i havet.

Foto: Kristin Ø. Gjerde/Kerem Floor/Norsk Oljemuseum. Grafikk: NRK.

Etter en rekke undersøkelser ble de samlede miljøkonsekvensene vurdert som akseptable.

Den enorme tanken av betong og armeringsjern skal forbli i havet, har norske myndigheter bestemt.

Ingen av landene som fikk uttale seg i saken hadde innvendinger.

Dumpet i fjorden

Det har faktisk skjedd at vi i Norge har dumpet en hel plattform i fjorden.

Etter den tragiske Alexander Kielland-ulykken i 1980 ble boligplattformen senket på 700 meters dyp i Nedstrandsfjorden i Rogaland.

Der ligger den fortsatt.

Alexander Kielland senkes

Alexander Kielland-plattformen ble i 1983 senket i sjøen etter først å ha blitt snudd og undersøkt.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Etter denne spesielle hendelsen har det kommet nye, strengere regler.

Miljødirektoratet kjenner ikke til at andre installasjoner fra petroleumsindustrien er senket på dumpeplasser langs norskekysten.

Equinor 2018: Kan ikke fjerne hele Statfjord A

I dag klarer oljebransjen å fjerne de fleste plattformene, men ikke alt.

Det er de eldste og største betongkjempene som skaper problemer.

Statfjord A er den neste av denne typen som ligger an til å bli stengt.

Oljeplattformen Statfjord A

Opprinnelig var planen å avvikle Statfjord A i fjor, men levetiden ble forlenget til 2027.

Foto: Statoil/Equinor / Øyvind Hagen

Under havoverflaten skjuler det seg 19 store, bunnfaste sylindre. Tre av sylinderne er forlenget og danner skaftene som bærer dekksanlegget på toppen.

Dekksanlegget er fullt mulig å ta bort.

Det er fortsatt noen år til plattformen skal fjernes, etter planen i 2027. Equinor sier i dag at selskapet ikke har tatt endelig stilling til løsning.

Men senest i 2018 anbefalte selskapet i en utredning å etterlate betongunderstellet i havet. Det er Stortinget som må godkjenne dette. Siden levetiden ble forlenget har ikke saken blitt avgjort.

Understellet veier 304.000 tonn.

  • 183.000 tonn er betong
  • 103.000 tonn er ballast av sand og mineraler
  • 18.000 tonn er stål

Eldrebølgen

Flere norske betongplattformer som står plantet på havbunnen begynner å dra på årene.

I tillegg til nevnte Frigg, Ekofisk T og Statfjord A, er det ni andre kjemper som kalles Condeep – selve symbolet på oljenasjonen Norge.

Den mest spesielle av denne typen er høyreiste Troll A (472 meter).

Troll A-plattformen

Troll A er med en høyde på totalt 472 meter, hvorav undervannsstruktur i betong på 369 meter, den høyeste av sitt slag. Plattformen ble slept ut og satt på plass i 1995.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK
Statfjord B from South

Statfjord B står på 145 meters vanndyp i søndre del av Statfjordfeltet.

Foto: Rune Meyer Amundsen / Equinor
Statfjord C i Nordsjøen

Statfjord C åpnet i 1985 og har en totalhøyde på 290 meter.

Foto: Harald Pettersen / Equinor/Statoil
Gullfaks A

Gullfaks A startet produksjonen to dager før julaften i 1986. Feltet henter olje fra reservoarer på 1700-2000 meters dyp.

Foto: Harald Pettersen / Statoil / Equinor
Gullfaks B

Gullfaks B. Gullfaks-feltet ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Vanndybden er 130-220 meter.

Foto: Ole Jørgen Bratland / Statoil / Equinor
Utslep av Gullfaks C til feltet i mai 1989

Gullfaks C slepes ut til feltet i mai 1989. Med sine 1,5 millioner tonn i vekt ble slepet registrert i Guiness' rekordbok som det tyngste objektet som noen gang var flyttet.

Foto: Leif Berge / Statoil / Equinor
Oseberg A

Betongplattformen Oseberg A fotografert i 2008.

Foto: Marit Hommedal / SCANPIX
Draugen-plattformen i Norskehavet

Draugen-plattformen i Norskehavet åpnet i 1993, og var den første plattformen som åpnet produksjon nord for Stadt.

Foto: Knut Falch / NTB
Sleipner A

Sleipner A-plattformen ligger i Nordsjøen, rett vest for Egersund.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Troll A skapte overskrifter som det største og høyeste byggverket som noensinne er flyttet av mennesker.

Det umulige ble mulig.

Kan nye bragder skapes når disse plattformene blir utslitt og stengt ned for godt?

Vil de bli fraktet til land for opphogging og resirkulering?

Eller blir betongunderstellene stående i havet som historiske monumenter?

NRK har spurt Equinor, som svarer at selskapet ikke har tatt stilling til løsning ennå.

De tre eldste betonggigantene (Frigg, Ekofisk-tanken og Statfjord A) ble ikke bygget med tanke på fjerning.

Men senere, i 1978, kom det krav fra Oljedirektoratet om at slike plattformer skal kunne fjernes. Dette gjelder for de resterende ni Condeep-plattformene, fra og med Statfjord B.

Astronomisk prislapp

Ryddesjauen kommer, før eller senere.

Prisen, inkludert tetting av tusenvis av brønner, varierer etter hvem man spør.

Ingen vet sikkert, men det kan koste flere hundre milliarder kroner bare de neste årene.

Myndigheter og skattebetalere i landene rundt Nordsjøen må ta mesteparten av regningen.

En mye mindre andel faller på olje- og gasselskapene.

I Norge dekker staten 78 prosent av kostnadene, på samme måten som staten også tar 78 prosent av inntektene fra olje- og gass.

Britene henger etter

Nordsjølandene har et felles ansvar for å ta vare på havet, men det er store forskjeller på hvor langt oppryddingen har kommet.

Norge og Nederland ser ut til å ha kommet lengst.

Norge har hittil fjernet 36 av 136 plattformer, mens hollenderne har fjernet 39 av 192.

Storbritannia er langt bak. Av totalt 306 plattformer er 6 fjernet, ifølge det offisielle registeret (les mer om data nederst i saken).

Les mer om tallene i faktaboksen nederst i saken.

Forlanger at alt fjernes

Det er delte meninger om betongkolossene som blir forlatt i Nordsjøen.

Er byggverkene stolte minner?

Eller bør vi skjemmes som etterlater alt dette i havet?

Miljøvernere påpeker at oljeselskapene dumper miljøgifter og oljerester. Greenpeace sier havene våre allerede er sterkt påvirket av forurensing.

Vi kan ikke ha søppelfyllinger til havs. I disse betongkonstruksjonene kan det finnes store mengder oljevann, olje-sediment og miljøgifter. Alt må bort.

Det sier Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge.

Vi forstår at Greenpeace er opptatt av mulige miljøkonsekvenser, og det er vi også, sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor.

Equinor tilbakeviser at det blir liggende igjen store mengder oljerester og miljøgifter.

– Vi har gode systemer for rengjøring av lagercellene i betongunderstellet. Det vil kun være små rester av sedimenter igjen, sier Ledel Johannessen.

Frederic Hauge i Bellona mener det er på høy tid med en egen stortingsmelding. Politikerne må lage en overordnet plan for hva som bør skje med alle betongplattformene.

Til slutt er det nemlig Stortinget som har siste ordet.

Det er ikke noe svart/hvitt svar på dette, sier fagsjef Anne-Lise Søyland i Offshore Norge.

Hva som er teknisk mulig og hva som er mest sikkert, samt total miljøpåvirkning, er viktige elementer i vurderingene, presiserer hun.

– Og hvis understell skal etterlates, er det en forutsetning at det må rengjøres og etterlates på en trygg og forsvarlig måte, sier Søyland.

Kollapsen kommer

Skjebnen til Statfjord A kan bli bestemt om få år. Løsningen kan bli at understellet blir forlatt på havbunnen og at toppen vil stikke opp av havet, slik som Frigg.

I konsekvensutredningen til staten skriver de at de langsiktige miljøkonsekvenser er «neglisjerbare». Altså ubetydelige.

Trolig vil betongbeina ruve opp av havet i flere hundre år, mener Equinor.

Med tiden vil kollapsen komme.

Betong og armeringsstål vil gradvis brytes ned og gi etter for kreftene i havet.

Til slutt kan beina på tungvekterne falle sammen.

Velte ned i dypet.

Kom gjerne med tips!

Har du tips til flere saker vi kan lage om Nordsjøen? Send oss en epost eller en kryptert melding på Signal (92026425).