Mange fosterforeldre kan komme til å slutte

– En del barn og unge har en bagasje som gjør at de trenger mer profesjonell hjelp. Vi har lang erfaring med å gi denne hjelpen, men frykter nå at dette må vike, sier Geir Nilsen i NTL BUF Familie- og beredskapshjem.

Signalene til den nye fosterhjemsmeldingen går på større ansvar i kommunene, og mindre ansvar til staten.

• Les også: Horne: – Flere fosterbarn bør bo hos slekta

Det finnes tre typer fosterhjem; kommunale-, statlige- (beredskapshjem og familiehjem), og fosterhjem fra private selskap. Det er over 10.000 kommunale fosterhjem i Norge, mot 800–900 statlige hjem.

– Mange av våre medlemmer sier klart og tydelig at dersom kommunene overtar ansvaret, slutter de, sier Nilsen.

Har ikke tillit til kommunal regi

Med den nye meldingen vil regjeringen legge til rette for en bedre og mer stabil hverdag for fosterbarna, deres foreldre og fosterfamiliene. Nilsen frykter det motsatte skjer.

– Vi er bekymra for at kommunene skal få et helhetlig ansvar for tiltakskjeden innenfor barnevernet, sier han.

– Kan ikke kommunene gjøre en like bra jobb?

– Vi har ikke tillit til at kommunene klarer å gi oss det vi trenger med tanke på veiledning og oppfølging i hverdagen. Mange av hjemmene tar seg av svært krevende barn og unge, sier han.

Nilsen frykter barn i vanskelige situasjoner kan bli prisgitt kommunen de bor i.

– Barn fra kommuner med gode ressurser, kan få et bra tilbud. Vi har fortsatt mange småkommuner og distriktskommuner der tilbudet ikke er bra nok. Barn og unge skal ha like rettigheter til hjelp når de er i en vanskelig situasjon, sier han.

• LES OGSÅ: Barnevernet sliter ut fosterforeldre
• LES OGSÅ: – Fosterhjem trenger bedre oppfølging

Fra kommunen, til staten, til kommunen?

Det var tidligere kun et kommunalt ansvar å drifte fosterhjem. Etter at behovet for hjem økte, overtok fylkeskommunen og etablerte ungdoms-, beredskaps- og familiehjem. Dette var et tilbud for barn med størst utfordringer.

I 2004 grep staten inn og overtok oppgavene fra fylkeskommunen.

Statens familie- og beredskapshjem er til disposisjon for barn som trenger akutt- eller svært tilrettelagt hjelp. Fosterforeldrene, i statlige fosterhjem, har vanligvis ikke annen jobb ved siden av.

– Barna som bor i disse hjemmene har ofte vært innom kommunale fosterhjem og institusjoner. De har ikke mestra hverdagen sin, og kommer til oss. Vi har god veiledning i ryggen hele døgnet 365 dager i året, sier Nilsen.

• LES OGSÅ: Ny forskning om fosterhjemsplassering: – Barna blir ikke hørt

Slekt og venner som fosterforeldre

Barne- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) ønsker ikke å kommentere detaljene i den nye fosterhjemsmeldingen før den blir lagt fram i ettermiddag. Ifølge departementet er dette sentralt:

• bedre oppfølging av fosterforeldrene
• bedre kartlegging av fosterbarna
• mer bruk av slekt og nære nettverk som fosterhjem

– Regjeringens ambisjon er sterkere velferdskommuner. Å gi mer ansvar og myndighet til kommunene også på barnevernsområdet, er en viktig del av dette arbeidet, opplyser departementet i en pressemelding.

• LES OGSÅ: Fosterbarn har det best hos slekta