NRK Meny
Normal

Ingen vil bestemme hvor plattformene bør hugges opp

Rettssaker, krangling og diskusjoner har vært synonymt med opphugging av plattformer i Vatsfjorden. Nå ber kommune, fylkesmann og Fiskeridirektorat om føringer fra staten for å sikre at «Norges største miljøprosjekt» faktisk kan gjennomføres.

AF Decom

Mye av opphuggingsjobben har til nå foregått på land hos anleggene som driver med dette. Men for AF Decom i Vats er det aktuelt å utvide, og da kan det bli snakk om mer opphugging ute i selve fjorden. Men det finnes ingen retningslinjer for hvordan dette skal håndteres.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Vestlandsfjordene – et paradis for fisk og båtfolk. For turister og hyttefolk. Og for oljeindustrien: ideelle for opphugging av plattformer, sett fra noens øyne.

Ordfører Ole Johan Vierdal

Ordfører Ole Johan Vierdal vil ha retningslinjer fra staten som alle kan forholde seg til.

Foto: Senterpartiet

For når oljeeventyret går mot slutten må det ryddes opp, og jobben som til nå stort sett har foregått på land, kan og måtte gjøres i områder ute i fjordene. Der er det dypt nok, det er kort avstand til anlegget på land, og ikke minst kort avstand til Nordsjøen der de fleste av de har tilbrakt levetida si.

Enige om å være uenige – ber om hjelp

Da Vindafjord kommune skulle regulere sjøområdet i Vatsfjorden og Yrkesfjorden for opphugging kom innsigelsene på rekke og rad. Og for Fiskeridirektoratet var planen vanskelig å godta. Saken gikk til mekling, men ingen ble enige.

– Vi er enige om å være uenige, sier ordfører Ole Johan Vikedal.

Men det skal hugges opp flere tonn med plattformer de neste tiårene, og det er jobber for mange milliarder kroner. Og selv fiskeridirektoratet er enig i at noe må skje i sjøen.

– Det blir ikke mindre plattformer å hugge opp, vi må bruke sjøen for å få plass, sier Kari Grundvig i Fiskeridirektoratet.

– Dette er Norges største miljøprosjekt, og det må vi få til, legger hun til.

– Regelverkene må jobbe sammen

Fra AF Decom i Vatsfjorden

Bedriftene som hugger opp gamle plattformer har bare så vidt begynt å se omfanget av opprydningsjobben som skal gjøres. Men for å hugge opp de største delen må sjøen tas i bruk, mener flere.

Foto: AF Decom

Etter å ha blitt enige om å være uenige har de derfor bestemt seg for å etterlyse nasjonale føringer på hvor og hvordan opphuggingseventyret skal håndteres. I stedet for å kun sende en innsigelse har de sammen med fylkesmannen blitt enige om å etterlyse planer og føringer som kan omfatte opphugging fra A til Å.

Et felles brev skal derfor sendes til Kommunaldepartementet for å få svar på hvem som skal regulere sjøområder.

– Det viktigste for oss i forvaltningen er å få alle regelverkene til å fungere sømløst sammen, sier fylkesmiljøvernsjef i Rogaland, May Britt Jensen.

Når NRK kontakter Kommunaldepartementet for å spørre hvem som har ansvaret for å lage helhetlige nasjonale retningslinjer blir vi sendt videre til Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.

Olje- og energidepartementet sier deres ansvar slutter når plattformene taues til land, og sender dermed saken videre til Arbeids- og sosialdepartementet og tilbake til Klima- og miljødepartementet.

– Alltid rom for forbedring

Jens Frølich Holte i Miljøverndepartementet

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte forstår frustrasjonen lokalt, og forteller at det kommer retningslinjer for å lage planer for industri i sjø.

Foto: BJORN H. STUEDAL/regjeringen.no

– Når en plattform skal innom så mange regelverk og regimer på vei til opphugging, skjønner du da at det etterlyses bedre føringer fra statlig hold?

– Det er alltid rom for forbedring for å få lovverkene til å snakke sammen, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima og Miljødepartementet.

For ordfører Vierdal er håpet nå at «staten snakker med en tunge».

– Jeg ser frem til at staten kan snakke med en tunge. det kan være positivt og enklere for kommunen å forholde seg til.

Og selv om departementene nå avventer brevet fra fylkesmann, kommune og Fiskeridirektorat kan de love noe.

– Når det gjelder forurensings og utslipp så er det løftet på statlig nivå, men når det gjelder plan og bygningsloven så er det ikke laget noe statlig planretningslinjer. Men Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal nå lage en veileder for kommunene om planlegging i nettopp sjø, avslutter Frølich Holte.