Hopp til innhold

Skal tjene penger på å «hugge opp» Nordsjøen

Mens resten av oljebransjen i Norge har begynt å roe seg, har de som skal hugge opp plattformene, så vidt begynt å se omfanget av pengesekken i det fjerne.

AF Decom

Bedrifter som spesialiserer seg på å hugge opp plattformer og rørledninger, begynner så vidt å ane omfanget av markedet. Hundrevis av plattformer og installasjoner skal i løpet av noen tiår fjernes fra havet. Bildet er fra AF Decom i Vatsfjorden.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

– Vi ser veldig lyst på fremtiden. Det er et marked som har vært analysert, og det er store mengder som skal inn, forteller daglig leder for Scanmet på Stord.

Han snakker om plattformene i Nordsjøen, de mange hundre plattformene, rørledningene og stålkonstruksjonene som skal hugges opp.

– Vatsfjorden skal bli ledende

For mens Statoil sier de trenger 100 dollar fatet for å få ting til å gå rundt, og leverandørbransjen merker at markedet har roet seg, er det andre som begynner å lukte gull. Innerst i en fjord i Nord-Rogaland har AF Decom posisjonert seg for vekst, en vekst som skal komme ved å hugge opp plattformene i Nordsjøen.

– Ambisjonen vår om å utvikle miljøbasen (AF Decom red.anm.) i Vatsfjorden til det ledende stedet for å motta utrangerte oljeinstallasjoner er veldig sterk og solid, sier konsernsjef i AF gruppen, Pål Egil Rønn.

Både de og Scanmet, som ligger noen mil lenger nord, har gjort seg klar for vekst.

For uansett hvilke felt som bygges ut, er en ting sikkert, Norge er forpliktet gjennom OSPAR-konvensjonen til å fjerne de gamle plattformene når de er ferdige med å hente opp oljen og gassen. Og de neste årene står gamle stålkonstruksjoner i kø.

Allerede har det blitt hugget opp stål tilsvarende 17 Eiffeltårn i Vatsfjorden, opplyser Rønn. Selv om selskapet har fått en del kritikk fra naboer for at de ikke overholder miljøkrav, understreker Rønn at de gjenvinner 98 prosent av stålet de hugger opp, og at de driver etter kravene som er satt fra myndighetene.

Saken fortsetter under bildet

Opphugging av skip ved Scanmet på Stord

Sånn ser det ut når et skip hugges opp ved Scanmet på Stord. Men skip er ikke satsingsområdet fremover, nå er det offshoreinstallasjoner som gjelder.

Foto: Scanmet

– I fødselen av bransjen

Åtte store prosjekter skal etter planen rives de neste fem årene, og det er blant annet skandaleplattformen Yme, deler av Ekofisk, Valhall og Brae (britisk felt, nær grensen til norsk sokkel) som står for tur. Ifølge tall fra revisjonsselskapet EY kan det være kontrakter med en total omsetningsverdi på tre milliarder kroner frem til 2018.

– For øyeblikket har vi fylt opp og vel så det. Men vi jobber alltid i markedet for å sikre kontrakter fremover, sier Eide.

Og det er ikke bare Scanmet og AF Decom som har begynt å se muligheter i nordsjøskrotet. Bergen Group som til nå for det meste har bygget nytt er i ferd med å kjøpe opp Scanmet for å få sin del av kaka når markedet rører på seg.

– De har hatt et mål om å komme inn på markedet, og oppkjøpet av oss er helt klart en del av den strategien. De ser store muligheter, og sammen tror jeg vi utfyller hverandre veldig godt. Vi kan bli en solid aktør i markedet, sier Eide.

Og foreløpig er det bare tre aktører som satser tungt innen opphugging og fjerning, for AF Gruppen har det tatt noen år, men snart begynner ting å røre på seg, forteller Rønn.

Konsernsjef Pål Egil Rønn i AF Gruppen

Konsernsjef Pål Egil Rønn i AF Gruppen er optimist når det kommer til opphuggingsmarkedet.

Foto: AF Gruppen

– Vi er helt i tidligfasen og fødselen av bransjen. Og det har vært vår intensjon å bruke litt tid på å bygge opp kompetanse og organisasjon. Men det er klart det er krevende å holde oppe trykket når ting utsettes, sier Rønn.

Oppdrag for 400 milliarder

For det har tatt litt tid, og flere felt har fått lov til å holde på lenger. Men av de 700 olje- og gassinstallasjonene i Nordsjøen skal de fleste vekk en gang, med unntaket av betongkonstruksjonene som foreløpig ser ut til å få stå i fred. Det er anslått at oljeselskapene må ut med 160 milliarder kroner for fjerningen på norsk sokkel, for britisk sokkel er tilsvarende tall 250 milliarder kroner.

Foreløpig er det Stord og Vatsfjorden som er stedene for opphugging i Norge, og sånn kan det se ut til å fortsette, om ikke andre verft henger seg på. Men når britene begynner å fjerne brukte plattformer, ser Rønn for seg at det kan bli aktuelt med enda en base.

– Vi har lagt ned så mye ressurser i Vats så vi håper at det skal bli det store stedet for oss i fremtida. Men i det internasjonale markedet kan vi nok måtte dele jobben mellom Storbritannia og Norge, avslutter Rønn.