Hopp til innhold

– Krymp chipsposen og dump prisen på frukt og grønt

Sju av ti nordmenn er for tykke. Klinisk ernæringsfysiolog mener vi må forebygge fedme i stedet for å vente til problemet må behandles med medisiner.

Chips

Ernæringsfysiolog vil krympe chipsposene.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Vi behandler mer enn vi forebygger, sier klinisk ernæringsfysiolog Oda Aakervik.

Hun jobber på fedmepoliklinikken ved sykehuset i Namsos og møter mennesker som sliter med vekta hver dag. I tillegg gir hun ernæringsråd på Instagram.

For at pasientene kan få hjelp av meg, må de oppfylle kriterier som er vedtatt på overordnet nivå, sier hun.

Det vil si at en må ha en BMI over 40 eller over 35 hvis en har en tilleggssykdom.

De som har overvekt og faller under disse kriteriene, blir avvist hos oss. De blir bedt om å følges videre i primærhelsetjenesten. Problemet er at tilbudene der er varierende og ofte begrenset, sier Aakervik.

Hun ønsker seg en helsetjeneste hvor kliniske ernæringsfysiologer er en del av primærhelsetjenesten, på lik linje med fastleger.

Nærbilde av en person stikker slankesprøyten Wegovy inn i magen.

Bruken av slankesprøyter har eksplodert i Norge.

Foto: Lise Åserud / NTB

NRK har skrevet flere saker om overvekt og den utstrakte bruken av slankemedisiner. I 2020 solgte apotekene 160.000 pakker. I fjor endte tallet på 1,5 million.

Bekymret

Både Den norske legeforening og kliniske ernæringsfysiologer er bekymret over den økende bruken av medisiner for å gå ned i vekt.

En stor helseundersøkelse utført av forskere ved NTNU, viser at nordmenn stadig blir tyngre. Sju av ti er overvektige.

Vektreduserende medikamenter skal være et verktøy for å lette en livsstilsendring dersom vi ikke kommer i mål med kostholdet alene. Det bør ikke skrives ut ukritisk og uten en form for kyndig kostveiledning, sier Aakervik.

Oda Aakervik, klinisk ernæringsfysiolog.

Oda Aakervik er klinisk ernæringsfysiolog.

Foto: Privat

Hun mener det offentlige helsevesen ikke er bygget for å følge opp overvekt og fedme med en konservativ tilnærming.

Vi er den eneste yrkesgruppen i Norge som har en medisinrettet og ensrettet ernæringsfaglig utdannelse. Å utnytte denne ernæringskompetansen, gjerne i samarbeid med fastlegene, vil gi mer kvalitet i helsetilbudet, sier hun.

I tillegg mener hun at både politikerne og samfunnet må legge mer til rette for god helse. Hun vil også at det gjøres vanskeligere for folk å velge usunt.

– Krymp chipsposen og dump prisen på frukt og grønt, sier Aakervik.

Lettere å snu speedbåt enn containerskip

Landsforeningen for overvektige ønsker ernæringsfaglig kompetanse inn så tidlig som mulig.

– Det betyr jo ofte at folk kan få faglig hjelp tidligere. Bare tenk deg en båt. Vi vet alle at det er lettere å snu og manøvrere en liten speedbåt enn et stort containerskip, sier leder Mari-Mette Graff til NRK.

Mari-Mette Graff, Landsforeningen for overvektige.

Mari-Mette Graff er leder for Landsforeningen for overvektige.

Foto: UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge)

Hun mener også det vil hjelpe å sette ned prisene på frukt og grønt og andre sunne matvarer.

– Hva med å krympe chipsposene?

– Det kan jo ikke skade. Når vi ser de mengdene chips og godteri som konsumeres i dag, så tenker jeg at vi fint kan si ja til mindre poser, sier Graff.

Ingen enkel løsning

Regjeringen mener det ikke finnes noen enkle løsninger for hvordan økende overvekt og fedme blant folk skal løses.

– Men mye av det forebyggende arbeidet må skje utenfor helse- og omsorgstjenestene, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet til NRK.

Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Esten Borgos / Borgos Foto AS

Han mener at det å ta gode kostholdsvalg har positive effekter på helsa. Både for enkeltmennesker og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Tiltak for å stoppe utviklingen av fedme og overvekt må også ses i sammenheng med tiltak for å fremme et sunt kosthold, økt fysisk aktivitet, god psykisk helse, legge til rette for gode levekår, utdanning og arbeid, sier Bjørkholt.

Enklere å spise sunt

Han viser til at regjeringen har gjort flere tiltak, blant annet i Folkehelsemeldingen, som skal bidra til å stanse den negative utviklingen.

Vi har videreført Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, hvor matbransjen jobber sammen med helsemyndighetene for å gjøre det enklere å velge sunt, sier statsråden.

Det jobbes også med å forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikker overfor barn.

Frukt og grønt i dagligvarebutikk

Regjeringen vil gjøre det enklere å spise sunt.

Foto: Øystein Otterdal

Ja til ernæringskompetanse

I 2021 ble det treårige programmet «Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten» opprettet. Her er eldre personer i målgruppen, og regjeringen har utvidet tilskuddsperioden og bevilget 5,6 millioner i 2024.

Bruk av klinisk ernæringsfysiolog bidrar til økt kompetanse og et systematisk ernæringsarbeid. Mange kommuner jobber mer forebyggende og bruker nå klinisk ernæringsfysiolog som ressurs, blant annet i primærhelsetjenestene, sier Bjørkholt.

Oda Aakervik mener dette er bra.

Men utviklingen går sakte, og det er en lang vei å gå slik det ser ut nå, sier hun.

Hei!

Har du innspill til denne saken? Eller kanskje du har tips til andre saker? Send meg gjerne en e-post!