Hopp til innhold
Regnskogen september 2022
Foto: DOUGLAS MAGNO / AFP

Amazonas

Oppsummert

Regnskogen i Amazonas er truet av avskoging og branner. Regnskogen inneholder svært mange arter, og den binder også store mengder CO2, som frigjøres når skogen brenner.

  • Norge gir 50 millioner dollar til Amazonasfondet

    Under en 15-årsmarkering av Amazonasfondet på COP28, annonserer Norge i dag et bidrag på 50 millioner dollar til Brasils innsats for å redusere avskogingen.

    – En reduksjon på 50 prosent i avskogingen i Amazonas i 2023 er nok et resultat av president Lulas evne til målrettet handling. Dette er viktig for Brasil – og for verden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

    Dette er det første bidraget fra Norge siden 2018.

    – Amazonasfondet er viktigere enn noen gang for å stoppe avskoging og bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas, og derfor er det riktig at Norge bidrar med 50 millioner dollar til dette arbeidet, sier Støre.

    Utbetalingen er blitt mulig som følge av budsjettforliket med SV, der det ble satt av 1 milliard ekstra til regnskogbevaring.

    – Årsaken til at vi kan annonsere dette nå er budsjettforliket med Arbeiderpartiet og SV, hvor det kom inn 1 milliard ekstra til regnskog. Det gjør det mulig for oss å gjøre enda mer enn det vi ellers kunne gjort, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK i Dubai.

    Miljøpolitisk talsperson Lars Haltbrekken (SV), sier til NRK at utbetalingen til Amzonasfondet er «helt fantastisk».

    – Det er svært avgjørende at vi støtter opp om det veldig viktige arbeidet Brasil gjør med å ta vare på regnskogen. Å ta vare på den er avgjørende i kampen mot klimakrisen, sier Haltbrekken.

    Amazonasfondet ble opprettet av president Lula i 2008 for å muliggjøre mottak av internasjonale bidrag til Brasils innsats for å stoppe avskoging.

    Men i 2019 ble midler fra Amazonasfondet til nye prosjekter frosset, etter en beslutning fra den forrige brasilianske regjeringen om å avskaffe Amazonasfondet.

    Som gjeninnsatt president undertegnet Lula en presidentorder 1. januar 2023, som gjeninnførte fondets styringsstruktur slik at Amazonasfondet igjen kunne bli reaktivert.

    – Etter at vi i noen år har hatt økt avskoging i Brasil som følge av Bolsonaro ødeleggende politikk, så har Lula klart å snu trenden og har begynt å ta vare på regnskogen i Brasil igjen, sier Haltbrekken.

    Også Eriksen berømmer president Lula for hans sterke lederskap.

    – Nok en gang viser president Lula at sterk og målrettet politikk gir resultater. Det er en stor ære å feire 15 år med Amazonasfondet sammen med miljøminister Marina Silva i dag, sier Eriksen.

    Siden oppstarten av samarbeidet har Brasil redusert utslipp fra avskogingen tilsvarende nesten 80 år med norske territorielle utslipp.

    – Dette er noen av de viktigste klimatiltakene vi har gjennom de 15 årene vi har samarbeidet med Brasil, og det bidrar med reduserte utslipp tilsvarende 79 ganger Norge sine totale utslipp, sier Eriksen til NRK.

    Frem til 2018 har Norge gitt totalt 8,3 milliard norske kroner til fondet fra det ble opprettet i 2009. Norge er største bidragsyter til fondet.

    Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)på COP28 i Dubai
    Foto: Milana Knezevic / Milana Knežević/ NRK
  • 153 utrydningstruede delfiner døde 

    Rundt 10 prosent av bestanden av delfiner i Tefe-sjøen i Brasil er døde i løpet av en uke, melder AFP. Et kriseteam har funnet 153 døde delfiner i sjøen i Amazonas.

    130 av de døde er amazonasdelfiner, mens 23 er tucuxi-delfiner. Store mengder fisk er også døde i sjøen.

    Amazonas er herjet av tørke og hete. Vannstanden ved Manaus ble tirsdag målt til sitt laveste nivå på 121 år. I Tefe-sjøen steg temperaturen i forrige uke til 39,1 grad i vannet, mens den vanlige maksimumstemperaturen er på 32 grader.

    Amazonasdelfiner er verdens største art av elvedelfiner og lever over store deler av elvenettverket.

    Begge artene er fra før av truet av bygging av demninger, oljeutvinning og gruvedrift. Det har ført til at de er klassifisert som truet av Verdens naturvernunion (IUCN).

    Årets ekstremtørke i Amazonas er den fjerde på 15 år. Forskere sier at klimaendringer setter hele regnskogens økosystem i fare.

    Død amazonasdelfin
    Foto: BRUNO KELLY / Reuters
  • Brasil sender nødhjelp til tørkerammede Amazonas

    Brasil sender nødhjelp til den tørkerammede Amazonas-delstaten. Lav vannstand dreper mange fisk, en viktig kilde til mat for urfolket som lever der.

    Ifølge Brasils miljøminister Marina Silva er 56 av 62 kommuner i Amazonas truet av tørken. Regjeringen samarbeider med lokale myndigheter for å forsyne de rammede områdene med mat, drikkevann og medisin, sier hun videre.

    – VI venter at det vil trengs rundt 300.000 pakker med mat for å sørge for at befolkningen får oppfylt sine grunnbehov, sier Silva.

    (NTB)

  • Ecuador jienastii gieldit oljobohkamiid

    Ecuadora álbmotjienasteapmi mearridii gieldit oljobohkamiid ja ruvkedoaimmaid osiin Amazonasa vuvddiin Quito olggobealde. Álgoálbmotjođiheddjiide ja birasáŋggirdeddjiide lei dát stuorra illun, vaikko oljo- ja ruvkejoavkkut lohke massit máŋggaid miljon dolláriid dietnasa.

    Yasuni Amason reserváhtas jienastedje vuollel 59 proseantta ahte leat vuostá oljobohkamiid. Ja 68 proseantta ges ahte leat vuostá ruvkedoaimmaid Choco Andino vuovddi lahka.

    Ecuadoralaččat jienastedje maiddái gieldit oljobohkamiid ovtta dain eanemus biologalaš máŋggabealat báikkiin planetas, Yasuní álbmotmeahcis, mii lea Amazonas arvevuovddis.

    Go 92 proseantta jienain lei lohkon de, measta 59 proseantta jienasteddjiin hilgo oljobohkamiid ja 41 proseantta jienastedje ahte leat mielas oljobohkamiidda, nu muitala Ecuador National Electoral Council (CNE).

    Dálkkádatrievdama váikkuhusat ja go máilbmi ain boaldá fossiila boaldámuša dat dat lea sivvan álbmotjienasteapmái. Mannan mánu registrerejuvvui geassemánnu, planehta lieggaseamos mánnun, ja muhtun dutkit váruhit ahte lea váralaš ovdáneapmi Amazonasis.

    Bauxitt-gruve i regnskogen
    Foto: Carlos Penteado

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no