Hopp til innhold
Regnskogen september 2022
Foto: DOUGLAS MAGNO / AFP

Amazonas

Oppsummert

Regnskogen i Amazonas er truet av avskoging og branner. Regnskogen inneholder svært mange arter, og den binder også store mengder CO2, som frigjøres når skogen brenner.

  • Brasil: Mye mindre avskoging i Amazonas

    Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas var 40 prosent lavere i første kvartal enn i samme periode i fjor, ifølge miljøminister Marina Silva.

    Hun viser til foreløpige satellittdata fra regnskogen, som hun betegner som svært viktige. I fjor falt avskogingen med 50 prosent, og nå har det altså vært en ny kraftig nedgang.

    Riktignok forsvant 492 kvadratkilometer regnskog i første kvartal. Men dette var langt mindre enn i fjor og forfjor.

    (NTB)

  • Macron la fram grønn investeringsplan for Amazonas i Brasil

    På en reise sammen med Brasils president Lula la Frankrikes president Emmanuel Macron fram en milliardplan for grønn investering i Amazonas.

    Planen er å skaffe 1 milliard euro – rundt 11,6 milliarder kroner – i offentlige og private midler i løpet av de neste fire årene, ifølge et veikart det franske presidentskap har presentert i forkant av klimatoppmøtet COP30 neste år.

    (NTB)

    Lula og Macron
    Foto: AP
  • Norge gir 50 millioner dollar til Amazonasfondet

    Under en 15-årsmarkering av Amazonasfondet på COP28, annonserer Norge i dag et bidrag på 50 millioner dollar til Brasils innsats for å redusere avskogingen.

    – En reduksjon på 50 prosent i avskogingen i Amazonas i 2023 er nok et resultat av president Lulas evne til målrettet handling. Dette er viktig for Brasil – og for verden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

    Dette er det første bidraget fra Norge siden 2018.

    – Amazonasfondet er viktigere enn noen gang for å stoppe avskoging og bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas, og derfor er det riktig at Norge bidrar med 50 millioner dollar til dette arbeidet, sier Støre.

    Utbetalingen er blitt mulig som følge av budsjettforliket med SV, der det ble satt av 1 milliard ekstra til regnskogbevaring.

    – Årsaken til at vi kan annonsere dette nå er budsjettforliket med Arbeiderpartiet og SV, hvor det kom inn 1 milliard ekstra til regnskog. Det gjør det mulig for oss å gjøre enda mer enn det vi ellers kunne gjort, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK i Dubai.

    Miljøpolitisk talsperson Lars Haltbrekken (SV), sier til NRK at utbetalingen til Amzonasfondet er «helt fantastisk».

    – Det er svært avgjørende at vi støtter opp om det veldig viktige arbeidet Brasil gjør med å ta vare på regnskogen. Å ta vare på den er avgjørende i kampen mot klimakrisen, sier Haltbrekken.

    Amazonasfondet ble opprettet av president Lula i 2008 for å muliggjøre mottak av internasjonale bidrag til Brasils innsats for å stoppe avskoging.

    Men i 2019 ble midler fra Amazonasfondet til nye prosjekter frosset, etter en beslutning fra den forrige brasilianske regjeringen om å avskaffe Amazonasfondet.

    Som gjeninnsatt president undertegnet Lula en presidentorder 1. januar 2023, som gjeninnførte fondets styringsstruktur slik at Amazonasfondet igjen kunne bli reaktivert.

    – Etter at vi i noen år har hatt økt avskoging i Brasil som følge av Bolsonaro ødeleggende politikk, så har Lula klart å snu trenden og har begynt å ta vare på regnskogen i Brasil igjen, sier Haltbrekken.

    Også Eriksen berømmer president Lula for hans sterke lederskap.

    – Nok en gang viser president Lula at sterk og målrettet politikk gir resultater. Det er en stor ære å feire 15 år med Amazonasfondet sammen med miljøminister Marina Silva i dag, sier Eriksen.

    Siden oppstarten av samarbeidet har Brasil redusert utslipp fra avskogingen tilsvarende nesten 80 år med norske territorielle utslipp.

    – Dette er noen av de viktigste klimatiltakene vi har gjennom de 15 årene vi har samarbeidet med Brasil, og det bidrar med reduserte utslipp tilsvarende 79 ganger Norge sine totale utslipp, sier Eriksen til NRK.

    Frem til 2018 har Norge gitt totalt 8,3 milliard norske kroner til fondet fra det ble opprettet i 2009. Norge er største bidragsyter til fondet.

    Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)på COP28 i Dubai
    Foto: Milana Knezevic / Milana Knežević/ NRK

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no