NRK Meny
Normal

Tidligere spionsjef: Vi kan ikke bekjempe terror

I ti år var Ola Kaldager var sjef for den hemmelige norske etterretningsgruppa E14. I sitt første TV-intervju advarer han vestlige styresmakter mot å tro at krigen mot terror kan vinnes med våpen.

Ingunn Solheim i samtale med den tidligere etterretningssjefen Ola Kaldager om terrorisme.

VIDEO: – Terror kan vi ikke bekjempe, sier Ola Kaldager.

– Terror kan vi ikke bekjempe. Terror er et våpen, som artilleri eller håndvåpen, fastslår Ola Kaldager.

Den tidligere lederen for den hemmelige etterretningssgruppen E14 har sagt ja til å la seg intervjue av NRK. Med unntak av et intervju med Dagens Næringsliv i fjor høst, har han ikke tidligere uttalt seg offentlig om sin rolle.

Levde under falsk identitet

Etterretningsveteranen, som sluttet i Forsvaret i 2006, var et ukjent navn i norsk offentlighet inntil VG i 2011 avslørte eksistensen til den topphemmelige norske etterretningsenheten E14.

Ifølge VG var kaldager kjent som «Den grå». Han ledet en gruppe som mellom 1996 og 2006 opererte i skjul i krigs- og konfliktområder for å skaffe norske myndigheter kritisk informasjon.

– Oppgaven var å reise til steder hvor man antok at norske styrker skulle sendes i fredsoperasjoner eller Nato-operasjoner, for å skaffe norske beslutningstakere informasjon om hva som ville møte ungdommene de sendte ut: politikk, den generelle sikkerhetstilstanden i landet, enkle ting som sykdommer, kvalitet på vann, kvalitet på veier, alt som er av interesse for en militæravdeling som skal ut på oppdrag, forteller Kaldager.

I Kaldagers stab var blant andre var spesialoffiseren Trond Bolle, som i 2010 ble drept av en veibombe i Afghanistan.

Nordmennene ble sendt ut i par, og opererte tidvis på en måte som bringer tankene hen til spenningsserien «The Americans», der en sovjetisk spionduo lever under falsk identitet som et amerikansk ektepar.

– Man måtte jo ha en forklaring på hvorfor man var i dette landet av en eller annen årsak. Det heter på fagspråket en «cover story», men stort sett utga de seg ikke for å være noe annet enn de var, og forsøkte etter beste evne å ikke bli spurt om det, forteller Kaldager.

– Har aldri snakket religion med terrorister

Kaldager, som begynte sin etterretningskarriere som del av en internasjonal enhet i Libanon på 1980-tallet, har gjennom arbeidet møtt flere ekstremister og terrorister.

– Jeg har møtt en del av disse folkene som vi kaller terrorister. De ser jo selvfølgelig ikke på seg selv som terrorister, de ser på seg selv som frihetskjempere. De har et politisk mål, og terror er det våpenet de bruker fordi de vet at det rammer veldig «bra» sett fra deres side, forteller etterretningsveteranen.

– Har du opplevd en terrorist du kan snakke fornuftig med?

De fleste kan du snakke fornuftig med.

Kaldager mener de som trekker i trådene i terrororganisasjonene, ikke først og fremst er motivert av religion.

– Jeg har aldri snakket religion med noen av dem. Det har aldri vært tatt opp. Når de bruker denne religiøse fernissen, er det for å skaffe seg sympatisører og få folk til å gjøre stygge jobber for seg i Allahs navn.

– De misbruker sin egen religion?

Ja. Som alle religioner har blitt misbrukt gjennom tidene.

Terrororganisasjonen Den islamske stat (IS), som har tatt på seg skylden for de blodige terrorangrepene i Paris og Brussel det siste året, fremstår som islamistiske fanatikere. Men Kaldager tviler på at fanatismen går hele veien til topps i organisasjonen.

– Hvis du ser på IS, vil jeg tro det er en god del folk fra Saddam Husseins regime som styrer det. De ville ikke greie å drive den staten uten skikkelig ekspertise.

Kaldager er ikke alene om analysen. Flere medier har det siste året skildret hvordan tidligere topper fra Saddam Husseins Baath-parti sitter i sentrale roller i IS i dag.

Kaldager trekker et skille mellom ekstremistene som utfører terrorhandlinger og utgjør fotfolket i terrororganisasjonene, og de som trekker i trådene.

– Min erfaring er at ledelsen i disse terrororganisasjonene ofte er utdanna i Vest-Europa eller USA og så har dratt tilbake og tatt en politisk rolle. De kjenner oss, de vet hva vi tåler og hvilke knapper de skal trykke på for at det skal gjøre mest vondt. Dette er de «grå eminensene» som står bak. Det er ikke de som går og skriker høyest på gata.

– Ville vært livsfarlig i dag

Ti år har gått siden Kaldager pensjonerte seg fra etterretningstjenesten. Han mener dagens virkelighet er en helt annen enn den han og kollegene opererte i.

– Det gikk et tidsskille rundt 2001-2002, med invasjonene i Midtøsten, hvor man begynte å gå inn med mer massiv vold. Det gjorde at den typen etterretningsoppdrag som vi drev, ble ganske umulig, i hvert fall for meg og E14.

Han tror måten E14 opererte på den gang, ville vært «direkte livsfarlig» i dag.

Og måten vestlige makter nå fører krig på, bidrar ikke til å bekjempe terrorisme, mener Kaldager. Snarere tvert imot.

– Vi stiller opp med det vanlige når vi involverer oss militært i konflikter i andre land. Vi ønsker selvfølgelig ikke å miste folk, og bruker ofte fly og tyngre våpen som påfører sivilbefolkningen lidelse og død, som igjen gjør at terrororganisasjonene har lettere for å rekruttere folk.

E14-sjefen mener den voksende terrortrusselen i Europa ikke først og fremst kan bekjempes med våpen.

– Man forsøke å finne kilden til terrorismen. Så må man enten med politiske eller militære midler forsøke å gjøre noe med det. Men du kan ikke bekjempe terrorisme i Europa med å «ta» noen. Det vil stadig komme nye, advarer Kaldager.

Sinte, unge menn

Den erfarne etterretningsagenten tror det store antallet flyktninger som nå kommer til Europa, i verste fall kan gjøre det lettere for terrororganisasjoner å rekruttere i fremtiden.

– Jeg tror ikke at flyktninger vil bli terrorister, men hvis de kommer i en situasjon hvor de føler seg utenfor og ikke blir integrert, vil jo terrororganisasjonene kunne rekruttere dem slik man har sett i Belgia og Paris. Man rekrutterer unge, sinte menn som man får til å gjøre disse tingene.

Kaldager mener nøkkelen til å redusere terrorfaren ligger i hvordan de vestlige samfunnene tar imot flyktningene.

– Det er ikke farligere enn vi gjør det til. Det forutsetter at vi er i stand til å ta vare på disse menneskene, slik at ikke blir grobunn for at de skal foreta seg terrorhandlinger.

Uavhengig av hvordan Vesten håndterer flyktningsituasjonen i årene som kommer, tror Kaldager at vi må belage oss på å leve med dagens terrortrussel i all overskuelig fremtid.

– Jeg tror man må forholde seg til dette i tiår fremover, det går ikke over nå. Det er jo ikke terroren man bekjemper, man bør begynne å bekjempe årsakene til terror, og det har man i liten grad lykkes med hittil.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger