– Trusselen er betydelig lavere enn den var i perioden fra 2014 til 2017. Samtidig er angrepsaktiviteten høyere enn mange tror, også etter at IS ble svekket i Syria.
Det sa seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Petter Nesser i NRK Nyhetsmorgen.
– Denne trusselen er, sånn som vi oppfatter den, nokså seiglivet. Jihadismen har blitt en ganske sterk bevegelse, og mobiliserer igjen i flere deler av verden, spesielt i Afrika, sier Nesser.
Rettssakene mot terroristene i Belgia og Frankrike blir svært viktige for etterretningstjenestenes arbeid for å hindre nye angrep. Det sier professor ved Oslo Met, Kristin Skare Orgeret.
Professor i medier, krig og konflikt ved Oslo Met, Kristin Skare Orgeret.
Foto: Sonja Balci / OsloMet– Uvisshet og frykt ligger i terrorens DNA, så det er vanskelig å si at man har full kontroll. Men arbeidet som er gjort frem mot de store rettssakene i Frankrike og Belgia hjulpet etterretningstjenestene i å kartlegge eksisterende nettverk, sier Skare Orgeret.
5. desember begynte rettssaken mot terroristene bak terrorangrepet i Brussel i mars 2016.
Det er Belgias største rettssak noensinne. De ni gjenlevende gjerningspersonene og hundrevis av vitner og ofre skal gi sin fortelling.
32 uskyldige personer og tre gjerningsmenn mistet livet i angrepet, som fant sted 22. mars 2016.
Terroren hadde nådd Belgia. Det var det samme nettverket som hadde utført angrepet mot Paris i november 2015 som sto bak.
Noen måneder var det byen Nice som skulle rammes. Året etter Barcelona.
Perioden 2014 til 2017 var en av de verste terrorbølgene i Europas nyere historie.
Utføres og planlegges fortsatt angrep
Nesser understreker at det fortsatt planlegges og utføres angrep i Europa den dag i dag.
– Vi registrerer angrepsaktivitet i Europa på FFI, og 25 prosent av all den aktiviteten vi registrerer er fra etter 2017, sier Nesser.
Han sier vi har lagt mindre merke til denne aktiviteten fordi omfanget er mindre.
– Gjennom pandemien har det vært en del angrep som har fått mindre oppmerksomhet, fordi de er i mindre skala.
– For eksempel var det et angrep mot et parlamentsmedlem i Storbritannia i fjor. Det har også vært en del avvergede aksjoner, blant dem massedrapsaksjoner, forklarer Nesser.
Han sier også at pandemien og krigen i Ukraina kan ha gjort at vi gir disse hendelsene mindre oppmerksomhet.
Mindre organiserte, vanskeligere å følge med på
Samtidig foreligger det en tanke om at islamistiske grupper som IS og Al Qaida er hardt svekket.
Forrige uke ble den tredje IS-lederen på et år drept av amerikanske styrker.
Men gruppen er ikke ferdig av den grunn, sier Nesser.
– Det er fortsatt personer tilknyttet eller inspirert av Al Qaida eller IS. Nettverkene er vanskelig å få øye på fordi de opererer mer på nettet. De er mindre organiserte, og opptrer mer som enkeltpersoner. Derfor er det vanskeligere for sikkerhetstjenestene å følge med på dem.
