Terrordømt kvinne kastet ut av Norge

Kvinnen har lenge vært utvist fra Norge, men har fram til nylig hatt et vern mot å bli sendt til Somalia.

Et slikt vern mot tvangsretur kan skyldes fare for dødsstraff, tortur eller annen forfølgelse.

Nå har Justisdepartementet fattet et vedtak om at kvinnen ikke lenger har et slikt vern.

– Det er konkludert med at returvernet er bortfalt. Som en følge av det er utvisningsvedtaket effektuert. Av hensyn til saken er det ikke mulig å kommentere nærmere nå, skriver seniorrådgiver i Justisdepartementet, Andreas Bjørklund, i en e-post til NRK.

– Jeg har ingen kommentarer til saken, skriver kvinnens forsvarer, advokat Svein Holden, i en tekstmelding til NRK.

Departementet vil ikke svare på hva som er begrunnelse for at vernet har falt bort.

– Politiets utlendingsenhet (PU) kan bekrefte at uttransporten har funnet sted, sier seksjonsleder Jon Andreas Johansen i Seksjon for juridisk i PU til NRK.

Trussel mot nasjonale interesser

I 2019 ble kvinnen dømt til fengsel i to år og ni måneder for deltagelse i IS. Kvinnen nektet straffskyld.

I rettssaken kom det frem at kvinnen hadde diskutert en mulig «operasjon» mens hun var i Norge. I samtalen sa kvinnen til en fremmedkriger hun snakket med i Syria: «Du må sette meg i kontakt med en som hjelpe meg med gjøremålet (..) alle vet at det er mer verdt å utrydde vantroende her framfor å emigrere».

Myndighetene mener kvinnen er en trussel mot rikets sikkerhet, og har i lang tid jobbet for å få henne ut av Norge. UDI har blant annet forsøkt å få kvinnen med på en frivillig retur, noe hun har nektet.

Det siste året har kvinnens navn også blitt blandet inn i en pågående sak: Terrorangrepet i Oslo sentrum i fjor sommer. Kvinnen er ikke siktet i forbindelse med saken.

Tema i terrorchat

I august i fjor skal den kjente islamisten Arfan Bhatti ha snakket om kvinnen i en chat.

Bhatti skal ha trodd at han skrev meldinger med en IS-leder, men samtalepartneren var i virkeligheten en agent som arbeidet for Etterretningstjenesten.

NRK har tidligere skrevet at det skal ha vært kontakt mellom Bhatti og den terrordømte kvinnen.

I chatten skal mannen politiet mener er Bhatti ha fortalt om en «søster» fra Somalia som han antydet kunne gjennomføre et terrorangrep med bruk av bombevest:

«I think she could pull the vest» og «maybe use the small arms with a little training (...) «she has talked to me about it earlier», skrev det som skal være Bhatti om kvinnen.

Mannen som politiet mener er Bhatti skrev at kvinnen tok kontakt etter at hun hadde sonet ferdig terrordommen: «she took contact with me after prison time (...) as she had heard of me».

Kvinnen ble løslatt i mars 2021. Hun fikk en kommunal bolig i Oslo og ble pålagt meldeplikt.

Forsvarer Svein Holden har tidligere sagt til VG at det som skrives om henne i chatten ikke stemmer.

– Min klient er rystet over opplysningene hun har blitt forholdt av VG. Hun fastholder at opplysningene om henne er totalt oppspinn, sa Holden til avisa.

Bhattis forsvarer har tidligere sagt til NRK at det ikke er bevis for at meldingene har noe med Bhatti å gjøre.

Mener kvinnen har oppgitt uriktig identitet

Kvinnen kom til Norge som asylsøker fra Somalia i 2013. I terrorsaken mot henne sa kvinnen at hun søkte om asyl fordi hun risikerte å bli steinet til døde i hjemlandet. Årsaken skal ha vært at hun hadde inngått et nytt ekteskap uten å være lovlig skilt.

Kvinnen fikk midlertidig oppholdstillatelse med flyktningstatus.

Etter terrordommen mistet hun flyktningstatusen og ble utvist fra Norge. Utfordringen for norske myndigheter var at kvinnen ikke kunne tvangsreturneres til Somalia.

Det var Utlendingsdirektoratet som i 2021 fattet et vedtak om at kvinnen hadde krav på beskyttelse mot tvangsretur.

Etter utlendingsloven kan man få et slikt vern dersom det er «reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet».

I september i fjor fikk kvinnen et forhåndsvarsel om bortfall av dette vernet. 36-åringen har vært internert på Trandum siden hun ble varslet.

UDI sier dette om hvorfor vern mot retur kan falle bort:

– På generell basis innebærer dette at det ikke lenger er utrygt for personen å reise hjem. Dette kan skyldes endringer knyttet til at det ikke lenger foreligger individuelle grunner for beskyttelse, eller at forholdene i hjemlandet nå har endret seg slik at vedkommende ikke har behov for beskyttelse lenger. Det kan også skyldes at det kommer frem at det er lagt en uriktig forklaring til grunn for det opprinnelige vedtaket, skriver fagleder kontroll, Dag Bærvahr, i en e-post til NRK.

Av fengslingskjennelsene fra Oslo tingrett kommer det frem at politiet mener kvinnen har oppgitt uriktig identitet.

Kripos har blant annet undersøkt et id-dokumentet der det viste seg at fingeravtrykket på dokumentet ikke tilhørte kvinnen.

Oslo tingrett skrev at kvinnen «har fremlagt en fødselsattest med fingeravtrykk som ikke samsvarer med hennes egne avtrykk».

Ville sende til Somalia

I forrige måned skrev Justisdepartementet ifølge tingretten at det pågikk aktivitet med sikte på å få tatt en avgjørelse i saken så snart som overhodet mulig.

Det kommer frem av kjennelsene at politiet ville sende en anmodning til somaliske myndigheter om retur så snart departementet hadde konkludert.

«Da gjenstår bare praktiske forhold før en retur kan gjennomføres», heter det i kjennelsen.

Nå er altså kvinnen returnert.