Terrordømt IS-kvinne satt fri – kan ikke sendes ut av Norge

Myndighetene mener den utviste kvinnen i 30-årene «utgjør en fremtidig sikkerhetsrisiko» og er en «trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.» Likevel får kvinnen bli i Norge, og er nå ute i samfunnet.

Kvinne fra Vestlandet dømt for deltagelse i en terrororganisasjon.

Dette spaningsbildet er tatt av politiet i Østerrike. Bildet viser kvinnen som dro fra Norge, før hun ble pågrepet 1. november 2017.

Foto: Østerriksk politi

Dette skjer samtidig som en annen kvinne sitter på tiltalebenken i Oslo tingrett, tiltalt for deltagelse i terrororganisasjonen IS i Syria.

Kvinnen i 30-årene, som er dømt for deltagelse i IS, har mistet flyktningstatusen og er utvist fra Norge grunnet hennes tilknytning til terrororganisasjonen.

Politiadvokat Marianne Aune

Marianne Aune er politiadvokat i Oslo politidistrikt og har vurdert at det ikke lenger er hjemmel til å internere kvinnen.

Foto: Edin Babic / NRK

Politiet får ikke sendt henne ut av landet fordi det er vurdert at hun har krav på beskyttelse.

– En tvangsretur vil, slik situasjonen er per nå, være i strid med menneskerettighetene, sier politiadvokat Marianne Aune i Oslo politidistrikt.

Fembarnsmoren fra Somalia ble i mars 2019 dømt til fengsel i to år og ni måneder. Hun er den første kvinnen i Norge som er dømt for deltakelse i IS.

Pågrepet etter endt soning

Kvinnen har sonet ferdig terrordommen. Da hun slapp ut av Kongsvinger fengsel i august i fjor ble hun umiddelbart pågrepet av politiet fordi hun er vedtatt utvist fra Norge.

Hun har vært internert på politiets utlendingsinternat på Trandum siden da og politiet har jobbet for å få henne uttransportert.

Norsk fremmedkriger i IS - Al Somali

I Syria skulle kvinnen gifte seg med denne norsksomaliske fremmedkrigeren som kriget for IS, ifølge dommen fra Oslo tingrett.

Foto: PST

Kvinnen kom til Norge sommeren 2013, og ble innvilget midlertidig oppholdstillatelse med flyktningstatus.

I november 2017 forsøkte hun å reise fra Nordfjordeid, der hun var bosatt, til Syria. Hun kom aldri frem, for på flyplassen i Wien ble hun pågrepet av østerriksk politi.

I Oslo tingrett ble hun dømt for både deltagelse i IS og for å ha gitt økonomisk støtte til terrororganisasjonen.

I dommen, som ikke ble anket, står det at retten ikke er i tvil om at det å reise til et IS-kontrollert område og det å gifte seg med en fremmedkriger, noe hun skulle, er straffbar deltakelse i en terrororganisasjon.

– Hun er tydelig på at hun ikke er til fare for noen. Hun ønsker kun å leve et fredelig liv. For øvrig har jeg ingen kommentarer, sier kvinnens advokat, Svein Holden til NRK.

Politiets Utlendingsinternat ved Trandum leir i Ullensaker kommune

Kvinnen har vært internert på politiets utlendingsinternat på Trandum siden hun slapp ut etter endt soning i august 2020. Nå er hun satt fri.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Vil ikke reise frivillig

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har besluttet å utvise kvinnen. De har gitt henne et varig innreiseforbud til Norge, men utfordringen er at norske myndigheter ikke får sendt henne ut.

UDI har nemlig også besluttet at kvinnen ikke kan tvangsreturneres til Somalia. Politiet har derfor også arbeidet med å få sendt kvinnen til alternative land. Ett av landene skal være Saudi-Arabia siden kvinnen har familiemedlemmer der.

– Politiets vurdering ved løslatelse var at det isolert sett ikke var grunnlag for å holde henne internert i påvente av mulige alternative returland. Hun vil imidlertid returneres til Somalia så snart returvernet opphører, sier politiadvokat Marianne Aune.

Det er også gjort forsøk på å få kvinnen til å reise frivillig, men hun har «uttrykkelig (...) motsatt seg» å forlate riket, ifølge en kjennelse fra Oslo tingrett.

I et UDI-vedtak kommer det frem at kvinnen ikke kan sendes til Somalia med tvang fordi hun har krav på beskyttelse.

Etter utlendingsloven kan man vernes mot retur dersom det er «reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.»

Det er denne hjemmelen i utlendingsloven UDI viser til.

– Dette er norske utlendingsmyndigheters beslutning. Hva som ligger til grunn for den og hvilke undersøkelser som er gjort, kjenner ikke jeg til, sier politiadvokat Marianne Aune.

Noe lignende skjedde med Najmuddin Faraj Ahmad (mulla Krekar). Han kunne ikke sendes til Irak fordi det var fare for at han ville bli henrettet.

Kommunal bolig der terrordømt IS-kvinne bor

Etter det NRK kjenner til bor den utviste kvinnen i en kommunal bolig i Oslo.

Foto: NRK

Politiet: Mener hun utgjør en terrortrussel

Torsdag forrige uke ble kvinnen løslatt fra utlendingsinternatet. Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, bekrefter til NRK at kvinnen er ute i samfunnet.

Trond Hugubakken

Trond Hugubakken i PST bekrefter at kvinnen er løslatt.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

«PST er kjent med at kvinnen som har sittet internert på Trandum er løslatt og har blitt bosatt i Oslo. PST samarbeider tett med politietaten, Oslo kommune og UDI med hensyn til videre oppfølging etter løslatelsen», skriver han til NRK.

Etter det NRK kjenner til bor hun nå i en kommunal bolig i Oslo og får tett oppfølging, blant annet av en egen mentor. Dette bekrefter politiadvokat Marianne Aune.

– Det offentlige samarbeidet har til hensikt å forebygge, samt legge til rette for at hun skal ha det så bra som mulig, ut fra de forutsetningene som ligger til grunn, sier Aune til NRK.

NRK har vært på adressen og gjort flere forsøk på å få tak i kvinnen, men har ikke lyktes.

Politiet skal etter det NRK kjenner til ha pålagt kvinnen såkalt meldeplikt, og må møte på en konkret politistasjon til faste tider.

I et politidokument, som er lagt frem for retten, står det at politiet hadde et sterkt behov for å ha kontroll på henne frem til endelig vedtak i saken, og det kom frem at politiet mener hun utgjør en terrortrussel ved løslatelse.

Nå når det er fattet vedtak i saken – og konkludert med at hun ikke kan returneres til Somalia – har politiet konkludert med at det ikke lenger er hjemmel til å holde henne internert.

I dokumentet står det også:

«Dersom fremstilte løslates nå er hun helt uten rettigheter i Norge; hun har ingen tillatelse til opphold (...) og ikke mulighet til å livnære seg på lovlig vis.»

NRK har spurt politiadvokat Marianne Aune om kvinnen fortsatt har ytterliggående holdninger.

– Vi har ingen kommentar til dette utover at hun er utvist fra Norge på bakgrunn av at hun anses å være en fremtidig trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, svarer Aune.

PU: – Har et godt samarbeid med somaliske myndigheter

Seksjonsleder i Politiets utlendingsenhet (PU), Håvard Bekk, sier til NRK – på generelt grunnlag – at de returnerer dem de til enhver tid kan. Det er de som har ansvaret for tvangsreturer.

– Det gjelder også somaliske borgere som skal tvangsreturneres til Somalia. Vi har et godt samarbeid med somaliske myndigheter med hensyn til gjennomføringen av returer, sier Bekk til NRK.

PU opplyser til NRK at det i fjor ble returnert elleve personer til Somalia. I 2019 var tallet 53 personer. I januar i år ble det returnert fire personer. Ingen i februar.

Håvard Bekk, PU

Håvard Bekk er seksjonsleder i Politiets utlendingsenhet (PU).

Foto: SIMON SOLHEIM / NRK

Kvinnen vil ikke samtykke til at NRK får innsyn i saken. PU eller UDI kan derfor ikke kommentere denne enkeltsaken.

Det er ukjent hvilke vurderinger norske myndigheter har gjort og hvorfor hun har krav på beskyttelse mot retur, men etter det NRK kjenner til er det ikke terrordommen og hennes deltagelse i IS som er grunnen, men personlige forhold som gjør en retur for risikabel.

UDI opplyser til NRK at «vedtaket om utvisning ikke kan iverksettes før vernet mot retur er bortfalt».

– Når vi vurderer utvisning foretar vi alltid en forholdsmessighetsvurdering. Denne baserer seg på en konkret og individuell vurdering av hvorvidt utvisning er et uforholdsmessig inngrep overfor personen, sier avdelingsdirektør Hanne Jendal i UDI.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland kan ikke kommentere saken, opplyser departementet:

– Dette er en enkeltsak som er avgjort av Utlendingsdirektoratet, og hvor Justis- og beredskapsdepartementet kan være aktuell klageinstans. Utover dette har jeg ingen ytterligere kommentar, men vil vise til UDI og PST, skriver Mæland i en e-post til NRK.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger