Stortinget vil gi dagpenger til utenlandske «spesialister»

– Jeg er veldig glad for at flere bryr seg om oss nå, sier argentinske Becherini, som risikerer å bli permittert fra jobben i Tromsø.

NRK fortalte onsdag om Becherini, som er blant tusenvis av faglærte utlendinger i Norge som ikke har rett på dagpenger ved permittering. Det er fordi de i oppholdstillatelsen er låst til et bestemt yrke, for eksempel ingeniørarbeid, eller en bestemt arbeidsgiver.

Slike «spesialister» får ikke får lov til å arbeide med noe annet og/eller ta jobber hos andre bedrifter enn den jobben de er her for. Derfor blir de ikke ansett som «reelle arbeidssøkere» og har ingen rett på dagpenger – selv om de har betalt skatt i Norge.

De får støtte på Stortinget når NRK spør partiene om hva de mener om saken. Rødt, SV, Ap, Venstre, KrF og Høyre sier at de vil endre regelen og sikre denne gruppen inntekt i koronakrisen.

• Les også: LO frykter at faglærte utlendinger havner på det svarte arbeidsmarkedet

Regjeringen vurderer endringer

Statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet sier at de er i gang med å se på saken når NRK kontakter regjeringen for en kommentar.

– Det kan være grunn til å lempe på noen av disse reglene midlertidig. Spesielt permitterte fra tredjeland er i en situasjon nå hvor de er i et arbeidsforhold, ikke får jobbe, men kan måtte stille raskt på jobb igjen, sier Einan til NRK.

Han understreker samtidig at det er gode grunner til at reglene er som de er for faglærte utlendinger fra land utenfor EØS. Det er ikke fritt fram å komme til Norge for å jobbe, sier Einan og minner om restriksjonene:

– Faglærte som blir arbeidsløse eller permittert, kan oppholde seg i Norge som arbeidssøkere i inntil seks måneder, dersom denne tillatelsen ikke er utløpt. I utgangspunktet må man da reise hjem.

Alt du må vite om koronaviruset

Over 12.600 faglærte utlendinger i Norge

Utlendinger med oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6–1 jobber og betaler skatt i Norge, men de har kun lov til å ta arbeid innen et bestemt yrke eller hos en bestemt arbeidsgiver.

Derfor anses de ikke som «reelle arbeidssøkere». For det må man være i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge, opplyser Nav.

­– Jeg har boliglån og andre faste utgifter, men snart har jeg kanskje ikke en jobb å gå til. Da står jeg på bar bakke. Det føles dypt urettferdig, sier Becherini, som risikerer å bli permittert.

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at det i slutten av mars var 12.640 faglærte utlendinger fra land utenfor EØS i Norge. Verken UDI eller Nav har oversikt over hvor mange av dem som er blant flere hundre tusen arbeidstakere som er permittert nå.

• Les også: Borte fra jobb? Her er de nye reglene

Glad for signalene

Tirsdag opplyste Nav at det totalt er kommet inn nesten 400.000 søknader om dagpenger siden 12. mars. De fleste står nå uten jobb som følge av koronaviruset som satte Norge på pause.

I kjølvannet av tiltakene har det fulgt flere krisepakker. Flere lover og regler har blitt satt til side og tilpasset den ekstraordinære situasjonen. Dette har blitt gjort å for å hjelpe så mange som mulig som er rammet av krisen, men hjelpen har så langt ikke nådd faglærte utlendinger.

Becherini, som bor og jobber i Tromsø, sa at hun følte seg glemt av regjeringen og ba om unntak fra regelen.

Støtte fra regjeringspartnerne

Også regjeringsmakkerne til Høyre sier at de vil jobbe for å finne en løsning her. Venstres parlamentariske leder Terje Breivik sier at «ordningen virker urimelig nå».

– Venstre vil derfor ta initiativ til at regjeringen og Stortinget også vurderer en ordning for denne gruppen, sier han til NRK.

Torill Selsvold Nyborg i arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget sier at noen grupper har falt utenfor brede tiltak regjeringen har innført.

– Selv i en krevende tid er det viktig å gjøre gode faglige vurderinger på tiltakene vi gjør. Dette er en problemstilling som vi vil drøfte med våre samarbeidspartnere, sier KrF-politikeren.

• Les også: Stenger «snarvei» for faglærte innvandrere etter juks

SV: Et i hull i sikkerhetsnettet til arbeidsfolk

Arbeidspolitisk talsperson Solfrid Lerbrekk i Sosialistisk Venstreparti (SV) mener at dette er et i hull i sikkerhetsnettet til arbeidsfolk og at «slike hull bør bli tettet».

– De det gjelder blir satt i en svært vanskelig situasjon. Mange kan stå uten inntekt. Samtidig kan det være vanskelig for dem å reise hjem. Arbeid er arbeid. Vi burde gi dem like rettigheter som alle andre arbeidstakere i Norge, sier hun til NRK.

SV-politikeren sier at de skal kjempe for å sikre en ordning som gir faglærte utlendinger rett på dagpenger.

• Les også: Har mottatt 113.500 søknader om dagpenger på under én uke: – En veldig rar situasjon

Ap vil sikre faglærte utlendinger inntekt

Arbeidspolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet (Ap) sier at de vil ha midlertidige ordninger som sikrer dem inntekt.

Hun sier imidlertid at ordningen under normale omstendigheter er ment for å hente inn viktig kompetanse som mangler i Norge, og at den ikke er en åpning for generell arbeidsinnvandring.

– Men det viktigste nå er at vi sikrer at de mottar inntekt. De har bidratt til verdiskaping og betalt skatt til fellesskapet. Nå er det ikke gode muligheter til å finne tilsvarende arbeid, søke seg til andre former for oppholdstillatelse eller reise tilbake til hjemlandet, sier Aasrud.

Aasrud tror det vil komme en løsning i nye krisepakker som blir presentert i det reviderte statsbudsjettet om noen uker.

Rødt: – Risikerer å bli «fanget» i Norge

Også Rødt mener at denne gruppen må sikres dagpenger som følge av krisen. Nestleder Marie Sneve Martinussen sier at mange faglærte utlendinger jobber her fordi de har en kompetanse vi har bruk for.

Nå står flere av dem på bar bakke mens det knapt finnes reisemuligheter, sier hun og fortsetter:

– Det er urimelig om disse arbeidstakerne må ut av Norge i en periode myndighetene stenger ned deler av økonomien. Nå risikerer de i verste fall å bli «fanget» i Norge uten inntekt.

NRKs journalister svarer deg om koronautbruddet

Frp: – Det siste vi trenger i koronakrisen

Fremskrittspartiet er det eneste partiet som svarer at de ikke støtter en unntaksregel eller en permanent endring. Gisle Saudland i arbeids- og sosialkomiteen mener at det forventes at denne gruppen «returnerer til hjemlandet når dette grunnlaget opphører».

– Alternativet er ytterligere belastning på norske velferdstjenester. Det er det siste vi trenger i den pågående koronakrisen, sier Frp-politikeren.

Han mener at det dreier seg om ressurssterke personer som også har arbeidsmuligheter i hjemlandet, eller i Norge på et senere tidspunkt.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne om hva dem mener om saken.