– Det er en politikers verste mareritt, vil jeg si. Vi fikk mange oppfordringer og mye sterke følelser, fordi det var mange som mente sterkt at vi burde gjøre noe. Så kunne jeg ikke si noe, fordi jeg holdt på med det, sier Søreide i NRK-programmet Lindmo.
– Fryktet du noen gang at du ville sprekke, og si «men vi holder jo på», spør programleder Anne Lindmo.
– Jeg går på badet, lukker døra, og sier til meg selv «men vi holder jo på». Det hjelper litt.
– Viktig at det ikke lekker
Avgjørelsen om å hente hjem en 29 år gammel IS-siktet kvinne og hennes to barn har vært gjenstand for opphetet politisk debatt den siste tiden. Denne uken varslet Frp at de går ut av Erna Solbergs regjering, blant annet på grunn av Syria-saken.
NRK har tidligere skrevet at avgjørelsen om å bistå den norske kvinnen og hennes barn ble tatt allerede i fjor høst.
Søreide sier det var viktig å holde operasjonen hemmelig, fordi norske myndigheter fryktet at kvinnen og barna skulle bli utsatt for straffereaksjoner i Al Hol-leiren om returplanene ble kjent.
– Når vi først har tatt den beslutningen, er det veldig viktig at det ikke lekker. Vi vet – både fra hva andre land har gjort, men også egne erfaringer – at i denne interneringsleiren er den indre justisen ganske sterk, sier Søreide.
- Les også:
Den norske kvinnen som er siktet for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS ble pågrepet etter at hun ankom Norge. Her er kvinnen fotografert i transitt på København lufthavn Kastrup forrige fredag.
Foto: Roger Sevrin bruland, NRK«Alvorlig sykt»
Søreide har tidligere sagt at den norsk-pakistanske kvinnen og hennes to barn ble hentet hjem av «humanitære årsaker».
– Jeg ville ikke risikere at en syk norsk femåring døde i Syria, skrev Erna Solberg i en e-post til NRK i forrige uke.
Søreide sier verken hun eller Solberg i utgangspunktet hadde noe ønske om at kvinnen, som etter hjemkomst ble pågrepet og siktet for deltakelse i to terrororganisasjoner, skulle komme til Norge.
Samtidig ble det tidlig klart at det ikke var et alternativ å bare hente hjem barna, ifølge Søreide. Hun sier hensynet til barna til slutt veide tyngst, og bekrefter at beslutningen særlig var basert på opplysninger om at det ene barnet var «alvorlig sykt».
– Aldri ideelle alternativer
Søreide kaller situasjonen et «vanskelig dilemma». Samtidig påpeker hun at det ikke er uvanlig at Utenriksdepartementet tar avgjørelser som er basert på informasjon som «ikke er 100 prosent sikker».
– I slike situasjoner har man aldri ideelle alternativer å velge mellom. Men man må velge. Vi kan ikke velge å ikke forholde oss til at vi får et spørsmål om å hjelpe en gutt som sies å være alvorlig syk, ut fra flere indikasjoner og kilder.
– Selv om vi ikke har absolutt alt helt klart, og ikke gjør egne helseundersøkelser fra UDs side – det gjør vi aldri – så må vi likevel bestemme oss for om vi vil handle, eller ikke.
Etter at kvinnen og barna ankom Norge, har Ap-leder Jonas Gahr Støre etterlyst mer informasjon om guttens helsetilstand.
Regjeringen har da vist til at hensynet til barnas taushetsplikt umuliggjør dette, en begrunnelse norske jurister er uenige om holder.
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre sa tidligere denne uken på Debatten at Regjeringen bør fortelle mer om guttens sykdomsbilde.
- Hele intervjuet med Søreide kan du se på Lindmo på NRK1 kl. 21.35 fredag.
