IS-kvinne tilbake til Norge: Dette vet vi om barnets helsetilstand

I mars i fjor kom den norske IS-kvinnen og hennes to barn til leiren Al Hol.

I forrige uke ble familien hentet tilbake til Norge.

– Dette gjøres på humanitært grunnlag fordi vi frykter sykdom hos barnet, skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide på Facebook etter at den hemmelige operasjon ble kjent.

Nå vil hverken UD eller kvinnens advokat gi flere opplysninger om barnets helsetilstand.

– Utenrikstjenesten er underlagt lovpålagt taushetsplikt i konsulære saker, og kan ikke dele personsensitive opplysninger. Barnet ivaretas nå av helsevesenet, som også er underlagt taushetsplikt, skriver Siri R. Svendsen i Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling i en epost.

Forsvarer Nils Christian Nordhus sa til NRK i går at det ikke lenger var nødvendig å gå ut med slike opplysninger.

– På tidspunktet han befant seg i Syria var det nødvendig. Nå er gutten brakt i sikkerhet. Da er det ikke lenger nødvendig å bryte med utgangspunktet om at helseopplysninger ikke hører offentligheten til, sa Nordhus.

Her følger en oversikt over hva som er kjent om barnets helsetilstand.

• Les også: Jonas Gahr Støre vil ha svar på om barnet er sykt

Hvilken dokumentasjon foreligger?

I august publiserte NRK en sak der det kom frem at professor og forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, Johan K. Stanghelle, fryktet for livet til gutten.

Bakgrunnen for dette var frykt for at gutten hadde den alvorlige diagnosen cystisk fibrose.

Cystisk fibrose er en arvelig sykdom som gir symptomer særlig fra lungene og mage-tarmkanalen. Sykdommen kan føre til underernæring og hyppige luftveisinfeksjoner.

​Cystisk fibrose er en sykdom som gradvis forverres, og som krever livslang behandling og oppfølging. Uten behandling når de fleste pasienter ikke skolealder.

Frykten for at barnet lider av denne sykdommen, stammer fra en helsejournal fra 2017.

NRK har sett journalen, som er skrevet i oktober samme år av en syrisk lege. Legen skriver at gutten «trolig» har cystisk fibrose.

Forut for denne konklusjonen skal det ha blitt tatt flere prøver av barnet, blant annet blodprøver. Det viser dokumenter NRK fikk i fjor.

I et intervju med NRK i mars, fortalte 29-åringen at hun fikk barnet undersøkt fordi han ikke la på seg.

– Da han var rundt ti måneder gammel var vekten hans ganske bra, men etter hvert begynte han å miste vekt, selv om han spiste normalt, fortalte kvinnen.

Ifølge kvinnen ble barnet sjekket av flere leger, før han ble sendt til en spesialist i 2017.

– Han sjekket ham opp hver uke og fant ut det var denne sykdommen, fortalte kvinnen til NRK.

• Se intervju med kvinnen her:

Hvor lang tid tar det å avklare diagnosen?

Overlege Egil Bakkeheim ved Norsk senter for cystisk fibrose, skriver i en epost til NRK at det kan ta alt fra en dag til to måneder å få endelig svar på om en pasient har cystisk fibrose.

– Ved akutte innleggelser må pasientes smittestatus avklares først, og pasientens ernæringssituasjon bør være avklart, skriver Bakkeheim.

Årsaken er at feilernæring kan gi feil resultat på svettetesten som må bli tatt for å sette diagnosen.

Personer med cystisk fibrose har et høyre saltinnhold i svetten enn andre personer. En svettetest vil vanligvis avklare om en person har cystisk fibrose, men en gentest blir også tatt for å fastslå diagnosen, opplyser Oslo universitetssykehus.

– Dersom det er ikke etnisk norsk bakgrunn hos pasientene så ber vi ofte om en mer avansert genundersøkelse som heter sekvensering, skriver overlegen til NRK.

Mens resultatene fra en svetteanalyse kan være klar på en uke, kan det ta mellom en uke og en til to måneder å få endelig svar på en genanalyse. Tidsbruken avhenger av hvor avanserte analysene er.

Hva viser journalene til gutten fra Al Hol-leiren?

Cystisk fibrose kan føre til underernæring.

Advokaten til kvinnen, Nils Christian Nordhus, har tidligere delt en rekke helsejournaler med NRK, som viser at barnet har lav vekt.

Barnets mor har samtykket til det.

Journalutdragene fra juli, august og september i fjor viser at vekten har variert mellom 11 og 12,2 kilo.

Til sammenligning veier en gjennomsnittlig skandinavisk fireåring 17,3 kilo. En femåring veier i snitt 19 kilo.

I høst gikk professor Johan K. Stanghelle gjennom journalutdragene på oppdrag fra kvinnens advokat.

«Hans kroppsvekt er angivelig fortsatt på nivå med en norsk ettåring, og har ikke bedret seg i løpet av den rapporterte tiden på ca. 1,5 md. Dette tyder på en kronisk underernæring som burde vært utredet og behandlet på barnesykehus.», skrev Stanghelle.

Hva visste UD?

Siden mars 2019 har Utenriksdepartementet vært informert om den angivelige diagnosen. Det viser et brev NRK har fått tilgang til. Brevet er sendt 14. august.

I brevet skriver Utenriksdepartementet at UD mottok informasjonen fra kvinnens tidligere advokat, Bjørn Nærum:

«Utenrikstjenesten mottok informasjon om at barnet navn har diagnosen cystisk fibrose (...). Vi har lagt dette til grunn i vår håndtering av saken, og i lys av det startet vi arbeidet med å sikre barnet helsehjelp i Al-Hol.», heter det i brevet.

Etter at NRK publiserte saken om at barnet mulige diagnose, sa statssekretær Audun Halvorsen (H) at barnets helsetilstand var «høyst usikker».

Utenriksdepartementet viser til taushetsplikten og vil ikke svare på om de har fått ytterligere informasjon etter dette, eventuelt hvilken informasjon.

– Alvorlig sykdom

På lørdag ble utenriksminister Ine Eriksen Søreide spurt om grunnlaget for hjemhentingen var basert på annen informasjon enn den gitt av advokat Nils Christian Nordhus.

– Vi har grunn til å tro at det er alvorlig sykdom hos barnet. Jeg kan ikke gå i detaljer på det, av hensyn til taushetsplikten, svarte utenriksministeren.

Hun fortalte videre at UD ikke har gjort egne medisinske vurderinger av gutten.

– Basert på den informasjonen vi har hatt tilgjengelig så mener vi det er grunn til å tro at det er alvorlig sykdom hos barnet, svarte Søreide.

Venstre-leder Trine Skei Grande sa tidligere i dag at hun ikke har vært i tvil om det var riktig å hente gutten hjem til Norge.

– Hvis en mor ber om assistanse for å komme hjem med barna sine, så er det ikke medisinsk kategori som avgjør. Vi skal sikre barna, det har vært Venstres utgangspunkt hele tiden.

Kunne sykdommen behandles i Al Hol?

22. august skrev en kirurg ved feltsykehuset til Røde Kors at det ikke var mulig å behandle gutten for cystisk fibrose i Al Hol-leiren.

Norges Røde Kors bekrefter overfor NRK at dette dokumentet er ekte.

Hva med dokumentet UD signerte?

I en Facebook-post fredag skrev selvstyremyndighetene nordøst i Syria at partene – både selvstyremyndighetene og Norges representant fra UD – underskrev et dokument som forsikret om at «barna og deres mor er i god helse, og at de ikke har blitt utsatt for mentalt eller fysisk press i løpet av deres opphold i området».

På spørsmål om hvorfor UD har signert et slik dokument, samtidig som både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide, har sagt til norsk offentlighet at det ene barnet er antatt sykt, svarer pressetalsperson Guri Solberg i UD til NRK:

– Dette dokumentet er en formalitet som markerer slutten på en lengre dialog med lokale myndigheter om å få familien overført til norske myndigheter.