Rødt-lederen om bråket: – Mitt ansvar å si ifra

– At jeg sier tydelig hva Rødt mener, er mitt ansvar som partileder, sier Marie Sneve Martinussen til NRK.

Hun forbereder seg til fredagens ekstraordinære landsmøte i Oslo. Der skal hun formelt krones til Rødt-leder. Martinussen har fungert i vervet siden Bjørnar Moxnes trakk seg i fjor – og har ingen motkandidater.

Men opptakten til landsmøtet har vært preget av indre rivninger i både Rød Ungdom (RU) og moderpartiet Rødt.

Flere i partiet mener ledelsen var for hard med Amrit Kaur, da det stormet som verst rundt RU-lederen for et par uker siden.

Hun fikk kritikk fra flere kanter etter at hun kalte Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg for terrorister i en TikTok-video.

Enkelte mener til og med at Kaur hadde gode poenger i TikTok-videoen fra 3. mai. En video som hun har trukket tilbake og beklaget i flere omganger.

– For meg var det veldig viktig at man beklaget uttalelsene, men også de insinuasjonene man hadde om at AUF brukte 22. juli politisk, sier Marie Sneve Martinussen.

Ba Kaur beklage

I sola på Wessels plass utenfor Stortinget lar hun seg intervjue av NRK.

I dette intervjuet svarer hun på spørsmål om egne visjoner for Rødt, synet på Hamas og hva som egentlig er forskjellen på et kommunistparti og et parti som kjemper for det Karl Marx kalte kommunisme.

Hun får også spørsmål om hvilket fylke hun skal stille til valg for neste høst.

I ledelsen siden 2012

Samfunnsøkonomen Marie Sneve Martinussen har vært del av Rødts ledelse siden 2012 og har like lenge jobbet for å modernisere partiet og breie det ut.

I dag har partiet en betydelig stortingsgruppe, med åtte representanter.

På vei mot det store gjennombruddet ved valget i 2021 har solid del av arbeidet har handlet om å rydde bort gammelt tankegods fra partiets forgjengere Rød Valgallianse og Arbeidernes kommunistparti (AKP).

Men å fjerne ordet «kommunisme» fra partiprogrammet har hun og hennes allierte så langt ikke lykkes med. Der står nemlig fremdeles følgende formulering: «Rødts mål er et klasseløst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme».

På andre områder har partiledelsen vunnet fram.

Ett eksempel på det er de krevende rundene som endte med at Rødt stilte seg bak den norske politikken om å donere våpen til Ukraina. En betydelig del av landsmøtet i fjor stemte imot, men flertallet var overbevisende – 107 mot 74 stemmer.

Blusset opp

Denne våren har de indre motsetningene i Rødt blusset opp igjen.

Utgangspunktet denne gang var landsmøtet i Rød Ungdom, der den sittende lederen ble vraket og erstattet med Amrit Kaur.

Virkelig bråk ble det etter at Kaur på sosiale medier la ut en video, der Støre, Stoltenberg og oljefond-sjef Nicolai Tangen ble sidestilt med Israels statsminister Benjamin Netanyahu og stemplet som terrorister.

En av dem i Rødt som mener kritikken av Kaur gikk for langt, var partiveteran og mangeårig leder av AKP, Jorunn Gulbrandsen:

«Vi kan mislike ordbruken, men vi kommer ikke unna at Amrit her treffer en spiker», skrev Gulbrandsen på Facebook.

– Hvilket trykk la du på Amrit Kaur gjennom den helga?

– Jeg kom med en tydelig anbefaling om å beklage. Og jeg mener at hun klarte noe veldig få voksne klarer, nemlig å forstå når man har trådt feil og beklage på ordentlig.

En annen av dem som ytret seg kritisk var Linda Amundsen, varamedlem for Rødt til Oslo bystyre. Det skjedde ifølge Aftenposten i et innlegg i den lukkede Facebook-gruppa Aktiv i Rødt:

«Er det sånn at vi i fremtiden må bekymre oss mest for behandlingen fra egne partikamerater om man tråkker feil eller sier noe skeivt fremfor borgerpressen?»

– Flere i Rødt mener dere var for harde i klypa mot Rød Ungdom og Amrit Kaur?

– Som partileder i Rødt, så er det mitt ansvar å si klart hva Rødt mener. Det har jeg fått støtte til også i Rødt. Så har jeg også lyttet til tilbakemeldingene i partiet, og også snakket mye med Rød Ungdom. Det er så klart veldig viktig for å unngå at dette skjer igjen.

Peker på sine egne

Marie Sneve Martinussen mener flere i Rødt har noe å lære av saken.

– Vi skal snakke ordentlig både til andre og hverandre. Der er det en del i Rødt som har et stykke å gå.

– Hva betyr det?

– Det betyr at tonen i debatten av og til ikke er ålreit. Språket man bruker, har noe å si i politisk debatt. Det gjelder så klart også internt i Rødt.

Martinussen mener det er skapt et inntrykk av at Rødt har en annen politikk enn partiet har vedtatt på landsmøtene sine.

– Rød Ungdom er en selvstendig organisasjon. De skal utfordre moderpartiet sitt. Men det betyr jo ikke at Rød Ungdom kan overstyre hva Rødt mener.

Greit å være kommunist

Rød Ungdom har en annen politikk enn moderpartiet når det gjelder rus og olje. Også om abort har det vært uenigheter. Fjoråret var preget av tøffe runder om våpenstøtte til Ukraina.

Rødt endte med å si ja, RU sier nei.

– Kaur sier hun er kommunist. Er det rom for det i Rødt?

– Det er det rom for. I Rødt så er det folk som kaller seg mange forskjellige ting. Men så er det en forskjell på det, og hva partiet partiets standpunkt er.

– Vil ikke det å kalle seg kommunist vekke assosiasjoner til totalitære regimer?

– Det er derfor jeg ikke definerer meg som det selv. Men det er jo et valg man tar, som gjør at man helt sikkert veldig ofte må forklare nettopp forskjellen på de regimene og det man selv jobber for.

– Men hvis et annet ungdomsparti hadde en leder som kalte seg «fascist», hadde det vært greit?

– Altså det får være et tenkt spørsmål for den andre tenkte situasjonen. Det at noen velger å identifisere seg som kommunist, er ikke noe jeg skal legge meg bort i.

– Hvorfor ikke det?

– Nei, altså, det er de som mener at det er riktig beskrivelse på det at de kjemper for et klasseløst samfunn. Det er også helt ok for meg om folk kaller seg sosialdemokrater, selv om Rødt ikke er et sosialdemokratisk parti.

Ikke kommunist selv

Marie Sneve Martinussen sier hun selv kaller seg «sosialist», og ikke «kommunist».

– Vi har på landsmøte etter landsmøte slått fast vårt syn på demokrati. Sosialisme uten demokrati er ikke noe sosialisme for oss. Støtte til ettpartistater og autoritære stater har Rødt i mange omganger tatt sterkt avstand fra.

– Men i programmet står det at «Rødts mål er et klasseløst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme»?

– Men Rødt har tatt et krystallklart oppgjør med det veldig mange legger i kommunisme, som Sovjetunionen og Kina. Vårt program har også et flere sider langt kapittel om demokratisk sosialisme. For Rødt må sosialisme bekreftes gjennom frie valg.

– Så Rødt er ikke et kommunistparti, men kjemper for kommunismen?

– Altså, et kommunistparti er for meg et veldig udemokratisk parti. De klassiske kommunistpartiene hadde en tanke om at det var en partielite som skulle ha veldig mye makt i samfunnet. Det er det motsatte av Rødts politikk. De hadde også en annen struktur for hvordan medlemmene er forventet å oppføre seg.

– Men å kjempe for kommunismen er greit?

– Rødts visjon er et klasseløst samfunn. Det Karl Marx som kalte kommunisme. Det er verre med partier som har et mål om et klassedelt samfunn.

Hamas og terror

Spørsmålet om hva Rødt mener om Hamas har også meldt seg med tyngde etter valget av Amrit Kaur som RU-leder.

– Hun mener Hamas ikke er en terrororganisasjon. Er du enig i det?

– Det hun mener er at man ikke skal definere Hamas som en terrororganisasjon. Når du setter Hamas på terrorlista til FN, så påvirker det kontakten man kan ha med Hamas. Og statsministeren og utenriksministeren har argumentert veldig godt for hvorfor det er nødvendig å ha diplomatisk kontakt med parter vi er uenige med, som Hamas.

– Var Rød Ungdom tydelig nok på dette i starten?

– Nei, det var de ikke. Derfor har de tydeliggjort dette gjennom avisinnlegg. Det er viktig at man tar avstand fra terrorangrepet 7. oktober, på samme måte som man tar avstand fra terroren som palestinere gjennomgår hver eneste dag på Gaza.

– Amrit Kaur sitter i Rødts arbeidsutvalg og sentralstyre. Du har ingen problemer med det, trass i disse forskjellene?

– Så klart ikke. Jeg har opplevd Amrit som en sterk og tydelig ung dame som har trådd feil i en del uttalelser i løpet av et par uker. Det har hun fått merke veldig tydelig. Hun har forstått innvendingene, tatt dem innover seg og beklaget.

Taus om gjenvalg

Marie Sneve Martinussen vil ikke svare tydelig på om hun akter å stille til gjenvalg som stortingsrepresentant eller ikke. Men kilder i Rødt er mest spent på hvor hun stiller fra, ikke om hun stiller til Stortinget.

– Jeg er stolt av å få lede Rødt og føler meg ikke ferdig. Men når det gjelder Stortinget, så er det nominasjonskomiteen i Akershus som får svaret først.

– Så hvis du stiller, så blir det fra Akershus?

– Det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Jeg er fra Finnmark, har bodd på Østlandet siden jeg var 19 år og representerer nå Akershus. Så jeg er en slags Norge rundt-person.

Martinussen sier hun ønsker å fortsette på et prosjekt som handler om å fornye og forsterke demokratiet.

– Vi skal ha en partikultur med lav terskel, slik at flere som ikke er vokst opp i politikken også kan bli med.

– Hva har denne runden med Rød Ungdom gjort med prosjektet som du og Bjørnar Moxnes har stått i spissen for, nemlig å modernisere Rødt?

– Nå har jeg brukt mye tid de siste ukene på å snakke med folk i Rødt. Og jeg opplever veldig stor støtte til prosjektet vi har drevet det siste tiåret.