Guri Anne Nortvedt er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og har jobbet særlig med matematikkdelen av Pisa-undersøkelsen.
Foto: UiO– Norske jenter har litt lavere mestringsforventninger enn gutter, og de har lavere forventninger enn elever i OECD-området generelt. Vi vet fra internasjonal forskning at gutter svarer mer positivt enn jenter når man skal stille seg positiv til egne prestasjoner, så vi ventet å finne forskjeller her, sier Guri A. Nortvedt.
Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og har jobbet særlig med matematikkdelen av Pisa-undersøkelsen, som ble lagt fram i går.
- LES:
- LES OGSÅ:
Guttene har større tro på egne evner
Ifølge Pisa-rapporten melder guttene selv at de i større grad er motivert for matematikk enn jentene. Guttene har også høyere selvoppfatning og mestringsforventning, og rapporter om mer utholdenhet og kapasitet til problemløsing.
Jentene rapporterer derimot om mer matematikkangst (se faktaramme) enn guttene. Kjønnsforskjellene er store i alle de nordiske landene, og aller størst i Danmark.
Pisa-forskerne slår derimot fast at «det er ikke kjønnsforskjeller i resultatene til de norske elevene på matematikkprøvene, verken på papirprøven eller på den digitale prøven».
I 2006 var naturfag hovedområde i PISA. Også da rapporterte jentene om svakere tro på egne evner enn guttene, mens prestasjonene var like gode.
- LES:
- LES OGSÅ:
Selvtillit hjelper
Og nettopp den gode selvtilliten kan hjelpe guttene:
– Det å tro at man kan lykkes, er en forutsetning for å faktisk lykkes. Det er viktig å oppleve mestring. Gutter rapporterer jevnt over mer positive resultater og forventninger enn jentene, men vi vet ikke hvorfor, sier Nortvedt.
– Kan det være at guttene er mer fornøyde enn jentene med de samme resultatene?
– Det ville innebære at gutter er mindre konkurranseorientert enn jenter, og det har jeg vondt for å tro, svarer Nortvedt.
- LES:
- LES OGSÅ:
«Hjelpeløse» og «stressede»
Rundt en tredel av de norske elevene (jenter og gutter samlet) svarer at de føler seg hjelpeløse når de gjør matematikkoppgaver, og stressede når de må gjøre matematikklekser.
Over halvparten svarer at de er redde for å få dårlige karakterer, og at de ofte er bekymret for at matematikktimene skal bli for vanskelige. Norske elever er mer engstelige for mattefaget enn medelver i andre nordiske land.
Norske elever gir dessuten uttrykk for mer matematikkangst nå enn for ti år siden, skriver forskerne i rapporten.
– Man ser også internasjonalt at jenter i større grad er engstelige og nervøse i matematikksituasjoner. Vi har ikke noen god forklaring på hvorfor, sier Nortvedt.
Hun sier angsten kan gå ut over mulighetene dine til å lære matematikk.
– I verste fall, om eleven er veldig bundet og nervøs, kan det hemme læringsarbeidet. Om du bruker så mye tid på å grue deg, eller du ikke tør å spørre læreren, reduserer det mulighetene dine for læring, forteller Nortvedt.
- LES:
- LES OGSÅ:
Foreldrene overvurderer guttene?
«Undersøkelser har vist at foreldre til gutter har en tendens til å vurdere barna som mer kompetente i matematikk, enn foreldre til jenter», skriver forsker Fredrik Jensen i en fersk kronikk i Dagsavisen.
Jensen er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og jobber med PISA-undersøkelsen.
Han skriver også at «foreldre til gutter en tendens til å vurdere talent som en viktigere forklaring når barnet gjør det bra i matematikk, enn foreldre til jenter». Jentenes foreldre vurderer i stedet hardt arbeid som en viktigere forklaring når barnet presterer bra.
I tillegg viser Jensen til en studie fra Michigan som viser at foreldre som har tradisjonelle oppfatninger av jenters og gutters talenter og interesser, har en tendens til å undervurdere sine døtres talent, og overvurdere sine sønners talent for aktiviteter som tradisjonelt er oppfattet som maskuline, som sport eller fysikk.
Langt foran guttene i lesing
De reelle kjønnsforskjellene viser seg innen lesing. Jentene skårer høyere enn guttene i samtlige land, og forskjellene er store i hele Norden.
Forskjellene skyldes i stor grad at det er flere gutter på de laveste nivåene.
I Finland har kjønnsforskjellen gjennomgående vært noe høyere enn i
de øvrige nordiske landene, og den øker. Også i Sverige har kjønnsforskjellen økt de siste tre årene. For begge disse landene skyldes økningen at guttene er blitt svakere, ikke at jentene er blitt flinkere
