NRK Meny
Normal

Pisa 2013: Norske elever har aldri vært dårligere i matematikk

De nye Pisa-tallene viser en overraskende nedgang i matematikkresultatene. – Den nye PISA-undersøkelsen viser at vi har et realfagsproblem i Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

- Vi har et realfagproblem

- Vi har et realfagproblem, mener utdanningsminister Thorbjørn Røe Isaksen (H). Han sier det ikke er bra nok for et land som Norge å ligge på gjennomsnittet for OECD.

Norske elevers mattekunnskaper er på det laveste nivået siden Norge begynte å Pisa-teste elevene i norsk skole. Det kom frem da Pisaresultatene blir lagt frem i formiddag.

– Vi ser ikke den framgangen fra 2009 som mange kanskje hadde forventet, sier førsteamanuensis Marit Kjærnsli ved Universitetet i Oslo, som nå legger fram Pisa-rapporten.

Den har i år fått tittelen «Fortsatt en vei å gå». For rapporten viser en alarmerende utvikling i norske skoleelevers realfagskunnskap.

– Vi har et realfagsproblem

– Den nye PISA-undersøkelsen viser at vi har et realfagsproblem i Norge. Det bekymrer meg sterkt. Resultatene er rett og slett ikke gode nok, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

OECDs nye PISA-undersøkelse viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009. I naturfag er det også en svak negativ endring, mens resultatene i lesing holder seg stabile.

Selv om endringene er små, og innenfor feilmarginen, er dette resultatet for matematikk dårligere enn i 2006 – som til nå har vært Norges bunnotering i Pisa-sammenheng.

Norske elever presterer omtrent på nivå med gjennomsnittet i OECD i matematikk. I Norge deltar 4700 elever fra 196 skoler i undersøkelsen.

Over snittet i lesing

På den positive siden kan nevnes at norske elever leser bedre enn OECD-snittet. Samtidig er det store forskjeller mellom kjønnene. Jentene leser langt bedre enn guttene.

Også når det gjelder lesing må norske ungdommer se seg slått av Finland.

– De finske elevene presterer langt over OECD-snittet og langt over de andre nordiske landene, selv om forskjellene er mindre enn før. Det er også store forskjeller eller innad i Finland, sier Kjærnsli.

Norske elever rapporterer også om mindre bråk og uro enn før, og bedre samhandling mellom elever og lærere. 76 prosent av elevene svarer at lærerne aldri eller sjelden må bruke lang tid for å roe ned uro i klassen

Marit Kjærnsli

Førsteamanuensis Marit Kjærnsli ved Universitetet i Oslo la fram Pisa-rapporten om norske elevers resultater i matte, lesing og naturfag.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Forsker advarer mot Pisas makt

I dag advarer professor Svein Sjøberg mot å legge for mye i resultatene, og mener at Pisa er «håpløs» som samlet måleenhet på kvalitet i skolen.

Røe Isaksen forsvarer Pisa. Han er ikke enig i at de internasjonale undersøkelsene fører til en «testmani».

– Jeg er ikke enig i det. At vi har høye forventninger til hva skolen skal lære barna våre, er en forutsetning for å ha en god skole. Da er det naturlig at man sjekker resultatene, sier Isaksen.

Lettelse i 2009

De to første Pisa-undersøkelsene, tatt opp i 2001 og 2003, ga Norge «Pisa-sjokk». Pisa 2003 viste at norske elever gjorde det dårligere enn gjennomsnittet i både matematikk og naturfag. I tillegg gikk vi tilbake fra forrige undersøkelse var stor.

Nedgangen fortsatte, helt fram til 2009. Det var med betydelig lettelse at kunnskapsminister Kristin Halvorsen kunne slå fast at pilene pekte oppover igjen. Likevel mente kritikerne at framgangen var ikke større enn at vi er tilbake der vi var da Norge fikk det første Pisa-sjokket.

Dagens PISA-resultater viser hvordan norske elever på 10. trinn presterte i mai 2012. De startet på skolen høsten 2002 da Kristin Clemet (H) var kunnskapsminister.

Tekna krever bedre realfagslærere

Tekna, som organiserer 65.000 realister og teknologer, mener det er alarmerende at norske skoleelever sakker akterut i matematikk og naturfag.

– Dette er resultatet av manglende satsing på realfagslærere gjennom mange år og er dessverre ikke overraskende, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

Hun mener det er avgjørende å få flere lærere med fordypning i matematikk og naturfag.

– Tekna krever at lærerne bør ha minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i på alle trinn i skolen. I Finland er dette et minimum allerede i barneskolen, sier Randeberg.

De fem beste matte-landene

LAND

PISA-POENG

Sør-Korea

554

Japan

536

Sveits

531

Nederland

523

Estland

521

Laster Twitter-innhold
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger