Tror metoo-bevegelsen kan ha sjans på årets fredspris

– Seksualisert vold, trakassering og overgrep mot kvinner er et alltid aktuelt og godt tema for Nobels fredspris. Temaet faller innenfor ramma om menneskerettigheter, sier nobelhistoriker Øivind Stenersen til NRK.

Mandag ble det klart at arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har nominert metoo-bevegelsen til Nobels fredspris. Hauglie sendte nominasjonen inn til Nobelkomiteen på julaften, ifølge Dagsavisen.

Metoo-bevegelsen tok form i oktober i fjor. Kvinner over hele verden brøt den vonde tausheten og fortalte om seksuell trakassering og overgrep.

Kampanjen, som startet med emneknaggen #metoo på internett, fikk konsekvenser i både Hollywood og i norsk politikk.

– Flytende

Selv om metoo har fått slagkraft, mener nobelhistorikeren at prissjansen svekkes av at nominasjonen ikke knyttes til en bestemt person eller konkret organisasjon.

– Det er veldig uvanlig, og gjør at nominasjonen blir litt for flytende. Hvem skal motta prisen? spør Øivind Stenersen retorisk.

Nobelhistorikeren peker på at temaet vold mot kvinner også tidligere har vært på dagsorden i Nobel-sammenheng.

I flere år på rad har blant annet den kongolesiske gynekologen og kirurgen Denis Mukwege blitt nominert, uten å ha nådd helt til topps.

Mukwege, som mottok FNs menneskerettighetspris i 2008, har engasjert seg mot bruk av voldtekt i krigføring. Han har grunnlagt et sykehus i Øst-Kongo som har spesialisert seg på å ta imot og behandle tusenvis av kvinner som er utsatt for seksualisert vold og brutale voldtekter.

– Kan metoo-bevegelsen ha en mulighet til å få fredsprisen om den kobles opp mot Denis Mukwege?

– Jeg tror ikke metoo ligger inne på kortlista i utgangspunktet, men hvis den kobles opp mot Mukwege, så kan temaet ha en sjanse, svarer Stenersen.

– Kan aldri vite

– Det ville sikkert vekke ganske stor oppsikt om årets Nobels fredspris skulle gå til metoo-bevegelsen, men jeg stiller meg ikke umiddelbart avvisende til tanken, sier nobelhistoriker Asle Sveen til NRK.

Han mener temaet muligens faller innunder Nobel-kategorien «brorskap mellom folkene».

– Metoo-kampanjen har hatt en enorm virkning. Mange har gått i seg selv og endret atferd. I tillegg er bevegelsen verdensomspennende, begrunner han.

Også Sveen mener det kan by på problemer når det gjelder å finne rette mottaker av prisen.

– Hvem skal motta prisen på vegne av kampanjen? Noen må motta den rent fysisk.

Selv tviler nobelhistorikeren på at metoo-bevegelsen havner på Nobelkomiteens kortliste over de mest aktuelle kandidatene til fredsprisen.

– Men man kan aldri vite. Nobelkomiteen holder kortene tett til brystet, sier Sveen.