Kandidater til årets fredspris har allerede skapt bråk

Årets antall er det nest høyeste antallet kandidater noensinne. Rekorden ble satt i 2016, da var det 376 nominerte.

Nominasjonsfristen er alltid 31. januar, men medlemmene av Nobelkomiteen kan legge til kandidater på årets første møte, som ble holdt i går, 26. februar.

Hongkong-kandidater

Blant de 217 personene som er kandidater til årets fredspris, er den unge trioen Joshua Wong, Nathan Law og Alex Chow.

De ledet den såkalte paraplyrevolusjonen i Hongkong, der unge hongkong'ere protesterte mot valgreformforslaget som ville gi kinesiske myndigheter kontroll over hvem som får stille til valg som byens administrative leder. Trioen er nominert av 12 amerikanske politikere.

Nominasjonen har allerede vakt uro i Kina, hvor nyhetsredaktøren i South China Morning Post mener at fredsprisen er et forsøk på å spre skandinavisk kulturimperialisme og at prisen har utviklet seg til å bli et politisk sirkus.

• Les mer: Nobel-bråket mellom Norge og Kina – Emne
• Les mer: Nobelprisvinneren som døde i fangenskap

En annen nobelkandidat som er i ferd med å skape et visst oppstyr, er den palestinske kampanjeorganisasjonen BDS. BDS er forkortelsen for boikott, de-investering og sanksjoner (boycott, divestment and sanctions).

Organisasjonen er nominert av to norske politikere, Gina Barstad (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt), og nominasjonen har vakt oppsikt og motstand i Israel og i Israel-støttende miljøer i USA.

– Når kontroversielle navn siver ut, når starter motkampanjene? Er det mange som tar kontakt med Nobelinstituttet og Nobelkomiteen?

– Det skjer så å si hvert år. Vi har flere eksempler på slike kampanjer, vi ser gjerne en reaksjon ettersom navn på kandidater blir kjent i pressen og at det genereres en motkampanje, sier Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad.

– På samme måte som det kan se ut til å være kampanjer for en kandidat. Men Nobelkomiteen lar seg ikke påvirke av kampanjer, verken for eller mot, sier nobeldirektøren.

De siste årene har den sivile syriske hjelpegruppen De hvite hjelmene vært å finne på listen, det er de også i år. Kritikere av gruppen hevder deres nominasjoner er resultat av en godt styrt amerikansk-britisk pr-kampanje.

Årevise gjengangere

Det er alltid en rekke mer eller mindre faste navn på listen.

Den amerikanske varsleren Edward Snowden har vært nominert hvert eneste år siden han fortalte verden om den massive amerikanske overvåking av internasjonal tele- og datatrafikk.

En annet «fast» navn er den kongolesiske legen Denis Mukwege, som i fjor ble nominert sammen med den unge irakiske kvinnen og IS-fangen Nadia Murad. De arbeider mot at voldtekt brukes som våpen i krigføring.

I år er Mukwege nominert sammen med den irakiske menneskerettsaktivisten Yanar Mohammed, som i 2016 mottok Rafto-prisen.

Nominert i samme «kategori», men ny av året, er den unge gambiske kvinneaktivisten Jaha Dukureh. Dukureh har fått endret lovene i Gambia, slik at omskjæring av jentebabyer er forbudt og straffbart.

– Vi ser at det kommer opp nye typer problemstillinger og nye typer fredsrelatert innsats gjennom nominasjonene. Det reflekterer at verden endrer seg, sier nobeldirektør Njølstad.

Han mener årets nominasjoner, uten å kunne gå i detalj, har en god tematisk spredning. I tillegg til at det er kommet nominasjoner på kandidater fra hele verden.

– Det har de siste årene vært en god geografisk spredning, utenfor Europa og USA. Dette henger sammen med mange konfliktområder utenfor den vestlige verden, mener Njølstad.

I år er blant annet de irakisk-kurdiske peshmerga-styrkene kandidat. Frps Himanshu Gulati begrunner nominasjonen med de militære styrkenes avgjørende kampinnsats i frontlinjen mot IS, som han mener må betegnes som en av menneskehetens største fiender.

Bill.mrk. «Kandidat søkes»

Det er ingen hemmelighet at Nobelkomiteen lenge har lett etter en god kandidat knyttet til medier og ytringsfrihet.

Mange peker derfor mot Tyrkia. Etter kuppforsøket mot president Recep Erdogan sommeren 2016, er over 150 aviser og publikasjoner blitt lagt ned og rundt 160 journalister fengslet.

I fjor ble Can Dündar, redaktøren for en av Tyrkias eldste og mest respekterte aviser Cumhuriyet, nominert til fredsprisen. Det samme var menneskerettighetsaktivister og ytringsfrihetsforkjempere. Flere av disse nominasjonene er trolig gjentatt i år.

Også den russiske avisen Novaja Gazeta, sistnevnte stiftet av prispengene til tidligere fredsprisvinner og president Mikael Gorbatsjov, er nominert sammen med avisens journalist Elena Milasjina.

Spørsmålet er om Nobelkomiteen tør å utfordre Russland, og risikere politisk og økonomisk bråk med naboen i øst, i en tid hvor forholdet mellom øst og vest allerede er trøblete.

Det er SVs Petter Eide, tidligere leder for Amnesty Norge, som har fremmet de russiske kandidatene. Han har også inkludert den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial, en gjenganger på nominasjonslisten, samt menneskerettsadvokaten Olga Sadovskaja og menneskerettsaktivisten Svetlana Gannusjkina.

Mat eller konflikthåndtering

Blant organisasjonene er det normalt en bunke som alltid regnes som aktuelle. Flere FN-organisasjoner har i årenes løp blitt belønnet med fredsprisen for sin innsats.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er nominert, men har fått prisen to ganger før.

En som derimot aldri har fått den æren, er Verdens matvareprogram (WFP), som er verdens største humanitære organisasjon. Rundt 80 millioner mennesker i over 80 land får hjelp av WFP.

Kritikere hevder at det ikke er en umiddelbar sammenheng mellom krig, fred og mat. Tilhengerne derimot mener dette henger nøye sammen.

En annen organisasjon som ligger nærmere det tradisjonelle fredsbegrepet, er afrikanske ECOWAS, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap.

ECOWAS sørget for at det ble en fredelig maktovertakelse i Gambia i fjor, da den sittende presidenten nektet å gå av etter å ha tapt valget. Organisasjonen er nominert av en svensk parlamentariker.

Både Verdens matvareprogram og ECOWAS var med i favorittsjiktet i fjor.

I tillegg har 60 forskere fra 20 land nominert Arktisk Råd til fredsprisen. Også den Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er å finne på listen over årets kandidater.

Svaret på hvem som får prisen, kommer fredag 5. oktober.