Krekar inviterte PST på «middag» for å snakke om terrorsaken

PST beskriver dialogen med mulla Krekar over mange år som «åpen og god». Brynjar Meling mener Krekars samarbeidsvilje viser at PST overdriver rømningsfaren.

Oversiktsbilde fra Tøyen

PÅGREPET HJEMME: Oversiktsbilde fra Tøyen i Oslo, etter at mulla Krekar ble pågrepet ved sin bopel nær Tøyen-senteret i juli.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

15. juli i år ble mulla Krekar, som egentlig heter Najumuddin Faraj Ahmad, dømt til 12 års fengsel for terrorplanlegging i en italiensk domstol.

Samme kveld som dommen falt i Italia, ble Krekar nok en gang pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). 17. juli kom tingretten til at Krekar kunne varetektsfengsles i fire uker, i tråd med PSTs begjæring.

– Slik retten ser det, øker unndragelsesfaren at Ahmad er kjent med at han dømt til 12 års fengsel, i en dom som er illustrerende for hva som kan bli et endelig straffenivå, heter det i kjennelsen.

Torsdag formiddag bekrefter også Justis- og beredskapsdepartementet å ha mottatt en formell utleveringsbegjæring fra italienske myndigheter.

Pågripelsen av mulla Krekar. Foto: NRT

15. juli, samme dag som Krekar ble dømt i Italia, ble Krekar nok en gang pågrepet av PST i sitt hjem på Tøyen i Oslo.

PST takket ja til måltid

Krekar nekter for at den kontakten han har med meningsfeller i flere europeiske land kan kalles et terrornettverk. Han beskriver nettverket, kalt «Rawti Shax», som et utgangspunkt for en politisk bevegelse, en gang i fremtiden.

Brynjar Meling i rettssaken mot Mohyeldeen Mohammad

Brynjar Meling.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

Krekars mangeårige advokat Brynjar Meling har flere ganger beskrevet den italienske rettsprosessen mot hans klient med ord som «tull» og «oppspinn».

Onsdag anket Meling fengslingen av Krekar. I et støtteskriv til Borgarting lagmannsrett, som NRK har fått tilgang til, går Meling systematisk til verks for å påvise at det ikke er noen fare for at Krekar skal rømme fra Norge.

I tilleggsskrivet til Lagmannsretten viser Krekars advokat til flere andre momenter som skal underbygge at det ikke foreligger en reell rømningsfare for hans klient:

  • Krekar har, ifølge Meling, møtt til samtlige avhør og uformelle samtaler han har hatt med PST siden 2003.
  • Krekar har stilt opp til bevisopptak med italiensk politi, sveitsisk politi og tysk politi, og han har latt seg avhøre av nederlandsk og amerikansk etterretning.
  • Så sent som årsskiftet 2018/2019 hadde Krekar PST på besøk, hvor de (ifølge Meling) ble servert «middag». Bakgrunnen var at PST kom for å forkynne innkalling til saken i Italia.

– Han (Krekar) viste da gjestfrihet ved å invitere på et måltid, skriver Meling i en SMS til NRK.

Anett Aamodt, seniorrådgiver i PST bekrefter hendelsen, men sier det ikke var snakk om «middag».

– Det medfører riktighet at vi var hos Krekar i forbindelse med et tjenesteoppdrag. Da ble to PST-ansatte tilbudt et måltid, og de fant det riktig å takke ja, sier Aamodt, og legger til:

– I de årene vi har hatt straffe- og utleveringssaker mot Krekar, har vi hatt en åpen og god dialog med ham, sier Aamodt, som ikke ønsker å gå i detalj på hvorfor PST likevel mener det er nødvendig å holde Krekar varetektsfengslet.

Krekar møtte senere frivillig opp til møte med PST-politioverbetjent, for å diskutere muligheten for å reise til Italia.

Krekars norske nettverk

Italiensk påtalemyndighet mener mulla Krekar har støttespillere i en rekke europeiske land, også i Norge. En mann bosatt i Fredrikstad er dømt til ni års fengsel som en del av Krekars nettverk. En Buskerud-mann er dømt til sju og et halvt års fengsel.

Grafikk: Mari Grafsrønningen/Helge Carlsen / NRK

Krever svar

I støtteskrivet til lagmannsretten viser Meling blant annet til perioden fra mars 2016, da mulla Krekar ble frikjent for trusler, og til november samme år.

I denne perioden var Krekar en fri mann. Det til tross for at det var offentlig kjent at han var under etterforskning i Italia.

Først 23. november 2016 kom Høyesterett til at vilkårene for å utlevere Krekar var til stede, og Krekar ble pågrepet.

Meling skriver i brevet til lagmannsretten, med PST i kopi, at «det provoseres opplyst hva som er anført som forskjell på situasjonen nå og i 2016.»

Meling skriver i en SMS til NRK at det er «et særlig paradoks at PST ikke ba om fengsling i anledning utleveringsbegjæringen i 2016, da saken står i nøyaktig samme stilling nå, som da».

– Vi har foretatt en gjennomgang av Krekars opphold i Norge de siste – snart – 17 årene, med særlig fokus på de perioder han har vært siktet eller løslatt. Denne viser at mulla Krekar har hatt rikelig anledning til å unndra seg – uten å gjøre det, skriver Meling i en SMS til NRK.

Anett Aamodt, seniorrådgiver i PST, sier til NRK at avgjørelsen om å ikke varetektsfengsle Krekar i 2016, ble tatt i samarbeid med italienske myndigheter,

– Det er en vurderinger som ble gjort den gang. Nå har vi en ny situasjon, og det kan ikke sidestilles. Det foreligger en ny konkret vurdering rundt Krekars situasjon i dag, sier Aamodt, som ikke ønsker å gå i detalj på disse vurderingene.

Mulla Krekar sier dette er en politisk sak, og avviser at han har noen tilknytning til terrororganisasjonen Rawti Shaw: – Jeg tilhører ingen terrororganisasjon eller noen annen gruppe, sier Krekar.

17. juli var mulla Krekar i Oslo tingrett. 63-åringen hevdet det var 63. gang han befant seg i en norsk rettssal. – Jeg tror islam kommer til Norge, enten man liker det eller ikke, sa Krekar til de frammøtte journalistene.

Trakk utleveringsbegjæring

Bare en uke etter Høyesterett i 2016 kom til at vilkårene for å utlevere Krekar var til stede, ble det kjent at italienske justismyndigheter allerede i mars 2016 hadde annullert utleveringsbegjæringen.

Bakgrunnen var at en domstol i Trento vurderte det slik at prosessen med utlevering kom til å bli tidkrevende. Det midlertidige kravet om varetektsfengsling ble derfor trukket tilbake, noe som altså ikke videreformidlet til relevante kontakter i Norge.

30. november 2016 ble Krekar derfor løslatt. Han var en fri mann til pågripelsen for to uker siden.

«Enhver skulle kjenne ham igjen»

Meling ber nå lagmannsretten om at Krekar løslates, med meldeplikt. Overfor lagmannsretten argumenterer Meling også med at Krekar frivillig leverte sitt pass til PST i 2013, og derfor mangler gyldige reisedokumenter.

Det påpekes også at Krekar har et karakteristisk utseende, som «enhver skulle kjenne igjen om han skulle forlate riket».

Den italienske dommen mot Krekar og to andre personer bosatt i Norge, er et resultat av en italiensk etterforskning fra 2011. Denne var i utgangspunktet rettet mot en kurdisk Krekar-kontakt bosatt i Italia.

Allerede i 2012 – etter at Krekar-kontakten i Italia hadde vært i Norge for å delta på en demonstrasjon om koranbrenning med Krekar – kom den første rettsanmodningen fra Italia.

I november 2015 ble den italienske etterforskningen av Krekars nettverk kjent for offentligheten.

I mellomtiden hadde en både norske statsadvokater og en statssekretær fra Justisdepartementet vært i Italia for å diskutere saken med italienske kollegaer.

SISTE NYTT

Siste meldinger