Hopp til innhold

Krevende forhandlinger på naturtoppmøtet: – En viktig del i mål

Norge mener en av tre viktige deler i forhandlingene om en naturavtale er landet. Fremdeles gjenstår det en god del for å komme i mål.

En delegat jobber på naturtoppmøtet i Canada. Bak han er et bilde av en humle.

AVTALE: Naturtoppmøtet i Canada blir omtalt som tiårets viktigste møtet for naturen.

Foto: ANDREJ IVANOV / AFP

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Kan verdens ledere bli enige om å verne 30 prosent av all natur innen 2030? Hvordan skal man i så fall følge opp et slikt mål? Og hvem skal betale for det? Dette er noen av de gigantiske spørsmålene som diskuteres under innspurten i naturtoppmøtet i Montreal.

Så viktig er avtalen at den blir kalt en Parisavtale for naturen.

På naturtoppmøtet skal de enes om et såkalt rammeverk for biologisk mangfold for årene etter 2020.

Norge har levert forslag for viktig punkt i avtalen

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og miljøminister i Chile Maisa Rojas overrakte i dag et såkalt «rent dokument» til presidentskapet for møtet.

Dette er et forslag til løsning på det forhandlingssporet Norge var satt til å lede.

Nå har vi fått enighet blant praktisk talt alle verdens land i et vedtak på dette punktet, sier Eide til NRK.

Naturtoppmøtet i Canada

FORSLAG: Norge leverte i dag forslag til løsning på et av de tre viktige punktene i avtalen. Her sammen med Chiles miljøminister og naturtoppmøtets president.

Foto: Maria Varteressian

Forhandlingene Norge har vært med å lede går på et punkt utviklingsland lenge har etterlyst. De vil ha et krav om betaling for funn som legemiddelindustrien gjør basert på deres biologiske mangfold.

Løsningsforslaget går ut på at fortsatt fri tilgang til naturens genbank for alle sikres ved at det legges en «avgift» på produkter som utvikles basert på data fra denne genbanken. Inntektene fra denne avgiften går til et fond som skal brukes for å bevare og restaurere natur i fattige land.

Så er det viktig å si at det bare blir en avtale dersom de to andre delene også faller på plass. Så denne avtalen vil ha tre ben, og nå ser det ut til at vi har ett av dem på plass, sier Eide.

Det gjenstår fortsatt delene som handler om finansiering, og ambisjonsnivå. Under ambisjoner ligger det helt sentrale punktet, å få til enighet om 30 prosent vern innen 2030.

Les også: Vil ha betalt for DNA fra egne planter

Bønder i den etiopiske Oriomo-provinsen frakter teffkorn til markedet.
Bønder i den etiopiske Oriomo-provinsen frakter teffkorn til markedet.

«30 innen 30»

– Vi er jo midt i en naturkrise, og opp til en million arter er truet av utryddelse. Det vitenskapelige grunnlaget er at vi må bevare rundt 30 prosent av jorda for å ha et bra livsgrunnlag og ta vare på naturmangfoldet, sier WWFs seniorrådgiver Sverre Lundemo til NRK i Montreal.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og hans politiske rådgiver Maria Varteressian.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er til stede på naturtoppmøtet i Montreal.

Foto: LARS HAGBERG / AFP

Mandag skal avtalen etter planen være på plass. Norges øverste utsending til Montreal, klima- og miljøminister Espen Barth Eide jobber for målet om «30 innen 30».

Vi kommer i Montreal til å jobbe for at minst 30 prosent av jordens overflate skal sikres god beskyttelse, og at verden står sammen om et mål om en naturpositiv framtid.

Duket for mer natur

Men jobben er ikke unnagjort dersom de kommer i mål mandag. Ministeren er nemlig selv i ferd med å spille Norge inn i et hjørne der vi både blir holdt strengere til ansvar og må ut med mer penger.

– En slags erklæring om å stoppe nedbygging av natur, at vi skal verne og beskytte mer, det får vi nok til. Men hvordan man gjør dette konkret og tydelig, slik at landene kan se på hverandre og sin oppfølging, blir nok det mest krevende. Og det igjen blir bare mulig hvis de landene som har ressurser til det kan bidra økonomisk til å hjelpe de fattigere landene til å gjøre sin del, sier Eide til NRK.

Og det står naturvernorganisasjonene i kø for å holde ham til ansvar for:

– Vi kommer til å stille krav til at den norske regjeringa må levere på de ambisjonene som de har flagget i forkant, uavhengig av resultatet i Montreal, sier Lundemo i WWF.

Og «tullevern» kommer regjeringen heller ikke til å slippe unna med, lover Christian Steel i Sabima.

Det er langt fram, særlig til vernet er representativt – som egentlig er hele poenget med vern. Hvis vi bare verner der det ikke er konflikt, så verner vi jo ikke noe som stod i fare for å bli ødelagt. Det er mye bedre med 20 prosent representativt vern enn 30 prosent tullevern.

Langt igjen

Men det må være de riktige 30 prosentene som vernes. I Norge er det meste av den vernede naturen på Svalbard eller i fjellet. Der det største biomangfoldet er, i skogene, har vi kun vernet omkring 5,2 prosent, ifølge Miljøstatus.no.

Fredag vernet regjeringen ytterligere 54 skogsområder i ti norske fylker.

Vi er altså bare halvveis til målet i den forrige biomangfoldkonvensjonen: 10 prosent skogvern innen 2020. Samtidig ble budsjettet til frivillig skogvern nylig kuttet med 11 millioner kroner i neste års statsbudsjett.

Også for havet er det langt igjen til 30 prosent vern. I dag er kun omkring 1 prosent av havet i norsk økonomisk sone vernet.

Les også: Slik motarbeider Norge vern av havet

Jøssingfjorden
Jøssingfjorden

Krever strengere oppfølging

Enda viktigere enn vernemålet er oppfølgingen av målene, mener Christian Steel i Sabima.

– Vi trenger så klart begge deler. Men avtalen er lite verd hvis landene gjør som de vil etterpå.

Steel peker på at Norge ikke nådde noen av naturmålene som FNs biomangfoldkonvensjon (Aichi-målene) satte seg for 2020, ifølge en rapport laget av Naturvernforbundet, WWF, ForUM og Sabima.

I tillegg var Norges rapport til FN om tilstanden i norsk natur full av feil og mangler, slik NRK har skrevet om tidligere. Også OECD har kritisert Norges naturforvaltning.

– Hva hadde Norge gjort bedre om oppfølgingen av målene ble sterkere?

Da tror jeg vi hadde vernet mer representativt, bevilget mer penger, og vi måtte ha laget de evalueringene som vi ikke har i dag av vernet.

Steel mener Norge gjør mye mer for klimaet enn for naturen, fordi vi har forpliktende krav fra EU som vi må rapportere på.

– Jeg er ganske sikker på at vi hadde gjort det bedre om vi ikke bare kunne skrive hva som helst i rapportene som ingen sjekket. Det er omtrent som om det ikke var sensur på eksamen – alle fikk toppkarakter bare for å ha møtt opp, sier Steel.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ