– Uten naturen er vi ingenting

I dag braker det løs. Knappe to uker etter å ha vært samlet på klimatoppmøtet i Egypt, skal verdens ledere igjen komme sammen. Denne gangen for å vedta en global naturavtale.

– Naturen er menneskets beste venn. Uten naturen er vi ingenting, sier FNs generalsekretær António Guterres.

Alle medlemslandene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal vedta en ny tiårig avtale om hvordan de skal bevare det biologisk mangfoldet.

– Dette er tiårets viktigste møte for naturen, sier Maja Aarønæs i miljøorganisasjonen Sabima.

Det er mye som står på spill på dette møtet, ifølge FN står 1 million arter i fare for å bli utryddet.

I den same rapporten konkluderte 145 eksperter at tap av natur er en like stor trussel som klimaendringene. Overforbruk at naturressurser er en av de største årsakene.

Tro på en historisk avtale

– Vi ønsker oss en Paris-avtale for naturen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK.

Naturtoppmøtet har som mål å få på plass en historisk avtale hvor målet vil være å sikre en snuoperasjon for naturtap, skriver FN. Og håpet for å få på plass en ambisiøs avtale har aldri vært større.

– Vi har tro på at vi kommer i mål med en avtale som virkelig vil utgjøre en forskjell. Vi ser at det er sterk motivasjon for å komme i mål, så vi har troen, sier fagrådgiver for natur i Forum for utvikling og miljø, Ingrid Rostad.

Espen Barth Eide har og troen på at verden skal komme i mål, og få gode overordnede mål, men mener det gjenstår en del arbeid.

– Vi må også ha gode handlingsplaner og konkrete mekanismer for å se hvordan landene jobbe for å nå målene.

Les også WWF: – Verdens dyrebestander er i snitt redusert med to tredjedeler

Mål om vern

Mange land, som Norge, har ambisjoner om å få på plass et punkt i avtalen om at minst 30 prosent av hav- og landområde skal være under bevaring, eller vern innen 2030.

Dette er et mål over 100 land har gått sammen om å ønske, også Norge.

Men her ligger djevelen i detaljene. For landene er uenig om hvordan de skal verne, hvor strengt de skal verne, og hva slags unntak man skal åpne for.

– Det er veldig lett å verne en steinrøys uten noen økonomiske interesser, men hvis vernet skal monne så må man verne og de områdene det koster å verne, og der man gjerne skulle hatt økonomisk aktivitet, sier Rostad.

Bærekraftig forbruk

Selv om man verner eller bevarer 30 prosent av naturen, er det og et krav fra flere land at resten av naturen må bli bærekraftig forvaltet.

Ifølge Sabima, er det overforbruk som er den største trusselen mot naturen.

– Vi må stanse og reversere ødeleggelsen av naturen, sier Aarønæs.

De mener en god avtale må ta tak i de underliggende årsakene til naturkrisen. Fragmentering og arealbruksendringer – drevet av landbruk og byspredning – fører til 80 prosent av biologisk mangfoldstap i mange områder, skriver FN.

– Det veldig viktig at denne avtalen også jobber på lag med urfolk og lokalsamfunn som har jobbet i tiår med å ta vare på naturen allerede, sier Rostad.

Finansiering

Og så var det spørsmålet om finansiering, som vi kjenner igjen fra klimatoppmøtet. For å nå mål om bærekraftig forbruk og vern, er man nødt til å ha en finansieringsordning for disse.

Spørsmålene her bli vanskelige, det går blant annet på hvor mye landene skal forplikte seg til, hvem som skal gi penger og hvem skal få.

– Vi ser at det går en veldig tydelig konfliktlinje mellom nord og sør, som går på hvem som skal ta regninga for det nye avtaleverket, sier Rostad.

En rekke utviklingsland har vært tydelige på at de trenger en forsikring for finansiering for å kunne forplikte seg til avtalen.

Bruk av genetisk materiale fra dyr og planter (bl.a. i medisiner) er også et stridstema. Afrikanske land ønsker en ordning der det settes av penger fra bruken av dette til et fond for naturbevaring i utviklingsland. Norge og Sør-Afrika leder forhandlingene på dette punktet.