Bare 7 år før Norge skal verne 30 prosent har norske kommuner nesten ikke noe vern av naturen

Hopp til innhold

NRK har samlet inn tall fra hele landets kommuner, og konklusjonen er at to av tre kommuner verner ingenting, eller under 10 prosent av sitt totale areal.

Hvordan har Aslaug sin hjemkommune, Nordreisa, lyktes med å verne nesten 30 prosent av sitt areal?

Norge skal bidra til minst 30 prosent globalt vern

Like før jul i fjor, i Montreal i Canada, skrev klima- og miljøminister Espen Barth Eide under en historisk naturvernavtale på vegne av nasjonen Norge.

Norge ønsker sammen med 192 andre land å verne minst 30 prosent av det samlede hav- og landarealet innen 2030.

NRK har innhentet det totale arealet til samtlige kommuner i landet - altså har vi inkludert kommunenes areal for land, sjø, øyer, is og bre. Dette har vi så målt opp mot kommunenes vernede områder.

Bare syv år før Montreal-målet er tallenes tale klar: Norske kommuner verner gjennomsnittlig kun 11 prosent av sitt totalareal.

Mange verner ingenting.

Sjekk status for din kommune her:

Naturvern i norske kommuner

Andel vernet natur av norske kommuners totale areal

Tabell en av en
Kommune	Arbeidsledighet i prosent
Åfjord	02,03 %
Ål	8,45 %
Ålesund	1,65 %
Alstahaug	0,08 %
Alta	4,88 %

Nordreisa er altså en av kommunene som går mot strømmen.

Lokal forvaltning er nøkkelen

– Hadde ikke forvaltningen vært villig til å inngå kompromisser for bruk av naturen, hadde neppe Nordreisa lyktes med så mye vern av naturen.

Det tror Odd Rudberg, som er daglig leder på Halti nasjonalparksenter i Nordreisa.

I den vernede naturen i Nordreisa har nemlig brukerne av naturen, særlig skuter- og elvebåtkjørere, fått et sjeldent fritak for forbudet mot motorisert ferdsel i naturen.

Én skuterløype går gjennom det verna området, men er strengt regulert - det er blant annet ikke tillatt å raste eller kjøre mer enn 15 meter unna den oppmerkede skuterløypa.

Utover elvebåtferdselen på deler av Reisaelva er øvrig motorisert transport forbudt i likhet med andre nasjonalparker.

Grunnen til at man fikk dette gjennom var at transport og fisking med elvebåter og skuter ble ansett som en unik tradisjonsbærer i området og viktig for botrivsel og næringsliv i kommunen.

Han forklarer hvordan bygda klarte å snu fra sterk motstand og underskriftskampanjer mot nasjonalparken – til at de fleste innbyggerne nå lever godt med vernet.

Vern av natur

Å verne natur betyr å bevare natur eller naturressurser mot menneskelige inngrep, gjennom naturmangfoldloven, for slik å sikre artene som lever der og leveområdene deres for framtida.
I vernet natur er det derfor begrensede eller ingen muligheter for utbygging av kraft, infrastruktur, bolig- eller hyttebygging og begrenset grad av motorisert ferdsel. Fangst, ferdsel og fiske kan også ha begrensninger i enkelte verneområder.
I Norge finnes fem vernekategorier med varierende grad av vern: naturreservat, landskapsvernområde, nasjonalpark, biotopvernområde/annet vern og marine verneområder.
Verdens ville natur er under kraftig press fra arealer mennesker bruker særlig til landbruk, infrastruktur, byer og boliger.
Om lag 23 prosent av jordas landareal er kategorisert som villmark, og andelen er synkende.
Det er anslått at jordas dyrebestander på 50 år kan har blitt redusert med mellom 50 og 69 prosent, men tallet er omdiskutert, selv om forskerne er enige i at bestandene stuper. Om lag 4 prosent av verdens dyrepopulasjoner er ville dyr, og en million arter står i fare for å dø ut.
Forskere ser tapet av den ville naturen i sammenheng med mindre tilgang på mat, medisiner, økt fare for ekstremvær, mindre økosystemtjenester, mindre tilgang på rent vann, boområder, ren luft og dårligere levevilkår for mennesker.
At andelen ville dyr, insekter, planter og uberørt natur er i så dramatisk nedgang, er bakgrunnen for at Norges regjering sammen med 192 av de andre landene i verden forhandlet frem en global naturavtale i Canada i fjor.
«Arealbruk, overhøsting, klimaendringer, forurensing, avskoging og fremmede arter gjør at vi ødelegger natur i et tempo og omfang som truer livsgrunnlaget til mennesker.» Dette er begrunnelsen regjeringen selv la til grunn for å stille seg bak naturavtalen som ble signert i Montreal i desember 2022.
Naturavtalen er ikke juridisk bindende, men den er ambisiøs og Norge har signert avtalen som en av de såkalte «høyambisjonskoalisjonene» som skal arbeide for å oppnå det globale målet om minst 30 prosent vern av hav og land innen 2030.
Det er et uttalt mål at avtalen skal bidra til reell bevaring. Derfor skal bevaringen være såkalt representativ; altså at den vernede naturen inkluderer alle de forskjellige naturtypene man har til lands og til sjøs, for eksempel myrområder, fjellområder, lavlandsområder eller kystområder.
Norge har lang tradisjon for nasjonalparker, og har totalt 40 nasjonalparker på fastlandet. I tillegg er over halvparten av Svalbards areal vernet gjennom syv nasjonalparker og 22 natur- eller fuglereservater.
Det er lite vernet areal til sjøs, og Norge har fire marine nasjonalparker – Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet. Disse utgjør til sammen 3,6 prosent av de totale havområdene. Da Norges kystlinje er verdens nest lengste og havarealet er seks ganger så stort som landarealet, er det altså stort potensial for mer marint vern.
Flere nye verneområder både til lands og til sjøs er under utredning, blant annet Andfjorden marine verneområde i Troms.
Formelt vedtar regjeringen de nasjonale verneområdene på bakgrunn av anmodning fra Miljødirektoratet, men kommuner og lokaldemokrati har stor påvirkning på å ta initiativ til, begrense eller gi ulike disposisjonsordninger til alle de ulike vernetypene.

Kilder: Store norske leksikon, regjeringen.no

Året 1986 ble historisk for kommunen i Nord-Troms.

Da ble Norges 13. nasjonalpark opprettet. Siden den gang har det kommet ytterligere 27 parker i landet.

Men opprettelsen av Reisa nasjonalpark skjedde ikke uten protester. For motstanden var betydelig: over 1200 underskrifter ble samlet inn.

37 år senere er situasjonen snudd på hodet. Nå omfavner mange i bygda og regionen de vernede områdene, og kaller det en viktig merkevare.

Ikke nok med det – mange ønsker å verne enda mer. Kommunen har vernet nesten 26 prosent av sitt areal i flere ulike vernesoner.

Rudberg tror den lange vernetradisjonen har etablert en større bevissthet om naturvernets verdi.

Kommunestyret her vedtok eksempelvis i 2014 å verne Reisafjorden for oppdrett – helt frivillig.

Er det slik at vern avler vern?

– Det tror jeg blir å trekke det for langt. Men jeg tror vern åpner perspektiver, ikke minst nå når vi har et reelt naturtap, mener Rudberg.

Rune Benonisen er nasjonalparkforvalter her.

Han peker på lokalsamfunnets myndighet til å lokalt forvalte naturområdene som suksessfaktor.

Nasjonalparkstyret består av representanter fra Sametinget, kommunepolitikere og fylkeskommunen.

På den måten blir naturvernet i stor grad håndtert lokalt, i stedet for statlig. Det tror han er positivt for den lokale oppslutningen.

Også han tror mange som ikke verner, frykter at vern er ensbetydende med å stenge naturen for bruk:

– Men de fleste nasjonalparkforvaltere i landet vil nok skrive under på at det var ikke så ille som man hadde tenkt, sier han.

Benonisen minner om at dette arbeidet handler om å se de virkelig lange linjene.

– Det er på en måte et evighetsperspektiv. Vi verner ikke for friluftslivet eller mot noe, vi verner jo for naturen, sier han.

For mye står på spill. Verdens ville dyrebestander har sunket i akselererende tempo siden 1900-tallet, og flere forskere beskriver situasjonen som den «den sjette masseutryddelsen». Flere av bestandsfallene og artsutryddelsene skyldes mindre areal til ville dyr og planter. Nesten samtlige av landene i verden er enig om å forsøke å få pila til å snu.

Men da må plassen menneskene tar vike for natur litt oftere. For det er som regel motsatt.

Regjeringen: – Kommuner er nøkkelen for å lykkes

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Ragnhild Sjoner Syrstad, sier seg enig i at det er en lang vei å gå før man har nådd målet fra Montreal.

– Norske kommuner og lokalpolitikere er selve nøkkelen, fordi lokalpolitikerne sitter med hånda på rattet når det gjelder arealpolitikken, sier Syrstad.

Nå oppfordrer hun lokalpolitikerne i et kommunevalgår å se over planverket på nytt med «naturbrillene på» for å granske hvordan hver enkelt kommune kan bidra til at Norge oppfyller naturavtalen.

Statssekretæren sier de ønsker bred politisk aksept for mer vern, og at de derfor skal ta saken til Stortinget.

– Det er en kjensgjerning at vi har litt å gå på i Norge når det gjelder naturvern av representative naturtyper, sier Syrstad.

Dag O. Hessen: – Naturvern ender opp som salderingspost

Og der får hun støtte av den profilerte biologen, professoren og forfatteren Dag O. Hessen.

Han mener det er i ferd med å bli en myte at man har mye uberørt natur i Norge – tvert imot peker han på at den forsvinner, bit for bit.

– Norge bør ikke slippe unna ambisjonen om vern gjennom å henvise til at man er fornøyd med å verne store deler av Svalbard. De andre naturtypene på fastlandet trekker som regel det korte strået når samfunnet melder seg på med sine behov, sier Hessen.

Han tror naturvern ofte ender opp som en slags salderingspost i lokal forvaltning.

Også på fylkesnivå viser tallene at Hessen har et poeng, for ingen av landets fylker har nådd målet om 30 prosent vern. Zoom inn for status på ditt fylke her:

Hessen tror hensyn til arbeidsplasser, utbyggere eller infrastruktur gjerne trumfer arealvernet. Han tror det er vanskeligere å stå imot et slikt press på lokalt nivå.

– Rene tilfeldigheter og lokalt engasjement styrer gjerne vernet av natur. Alle er for natur, likevel er ofte kommunene så pressa av næringsinteresser at det gjør det vanskelig å motsette seg utbygger som kan friste med arbeidsplasser, mener Hessen.

Han peker på at kommunene har stor makt til å påvirke hvor mye vern man skal ha, med flere tilgjengelige lover.

Åpnet for motorisert ferdsel i vernet natur

En av suksessfaktorene i Nordreisa er fritaket for forbud mot motorisert ferdsel.

Det tror naturforvalteren i kommunen, Bård Bendik Grøtta Fanghol.

Han utgjør selv en positiv trend for den lille distriktskommunen i Nord-Troms: nemlig unge, høyere utdannede mennesker som etablerer seg og sin familie i bygda.

Han tror vern av natur får gode ringvirkninger også med tanke på sysselsetting, botrivsel og tilgang på arbeidsplasser.

Fanghol tror nasjonalparken har vært med på å bygge kommunens identitet.

– Takket være nasjonalparken har det blitt et stort og attraktivt fagmiljø rundt forvaltningen av naturen, som er større enn innbyggertallet skulle tilsi, sier Fanghol.

Han har også en teori om hvorfor så få andre norske kommuner verner.

– Man har nok en til dels ubegrunnet redsel for vern, fordi folk tror at det betyr at naturen lukkes og stenges. Kanskje har andre kommuner en berøringsangst for vern. Men slik behøver det ikke å være, mener han.

At det finnes flere ulike verneformer, hvor man kan gjøre lokale tilpasninger, tror naturforvalteren kan være nøkkelen til at flere norske kommuner tør å åpne døra på gløtt for mer vern.

NRK forklarer

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Reisa nasjonalpark er særlig kjent for sine mange fossefall og den spektakulære Reisaelva som renner gjennom dalen.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Nasjonalparker

Nasjonalparkene er en middels eller lite streng verneform. Her skal, i utgangspunktet, alle verneverdige kulturminner tas vare på.

Nasjonalparkene er som regel store. De kan omfatte større fjellområder, øyer og daler med mer. Ifølge norsk lov skal en nasjonalpark også hovedsakelig bestå av statsgrunn.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Naturreservatene er den strengeste formen for områdevern. I Nordreisa er det seks slike områder.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Naturreservat

I naturreservatene finner du særlig truet, sårbar eller sjelden natur.

Naturen her utgjør en særlig verdi for naturvitenskapen eller det biologiske mangfoldet.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Landskapsvernområdene har stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Nordreisa har ett slikt område.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Landskapsvernområder

Verneformen bruker ofte til å verne natur eller kulturlandskap som er i aktiv bruk.

Her skal særlig landskapsopplevelsen, eller bestemte deler av plante- og dyrelivet vernes.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Det finnes ingen marine verneområder i Nordreisa.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Marine verneområder

Det er ikke Nordreisa alene om.

Marine verneområder er det færrest av av alle naturverntypene i Norge.

Kriteriene for å verne marine områder er felles som de til naturreservater.

Vernet kan gjelde både sjøbunnen, vannsøylen eller overflaten - eller en kombinasjon av disse.

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Nordreisa har ikke noen biotopverneområder, som også omtales som "annet vern".

Disse fem naturverntypene finnes i Norge

Biotopvernområder

Annet vern, eller biotopvernområder, er den siste formen for naturvern i Norge.

Dette kan blant annet være beskyttede gyteområder, oppvekstområder, vandrings- eller trekkruter, beiteområder, hiområder, paringsområder eller yngleområder.

Skuterfolket støtter naturvernet

– Jeg tror ikke det er mange i miljøet som er imot vernet, selv om det selvsagt er delte meninger.

Det sier Thomas Nyskog Berg, som leder av Nordreisa skuter- og elvebåtforening.

Han står midt i den lovlige skuterløypa i den vernede naturen i Reisadalen.

Han er skuterentusiast og tilbakelegger utallige mil i løypa hver vinter. I likhet med de om lag 300 medlemmene av foreningen, og mange andre innbyggere her.

Også han løfter frem betydningen av at folk fikk fortsette å kjøre skuter og elvebåt når naturvernet kom, og tror ikke andre kommuner har noe å frykte.

– Man kan bruke naturen og samtidig verne den på en god måte, mener Berg.

Mener også urbane eller landbrukskommuner kan få til vern

Dag O. Hessen tror også urbane kommuner eller de med mye landbruksareal kan få til verdifullt vern med små grep.

Han peker på at vern av myrområder, små kantarealer eller bekkeløp kan endre de lokale økosystemtjenestene, det lokale naturmangfoldet eller øke trivselen til lokalbefolkningen.

Hessen påpeker også at urørt natur kan generere store summer og arbeidsplasser lokalt:

– Urørt natur er jo trekkplaster for turister. Dette er en viktig inntektskilde for mange kommuner, og bør derfor være med i regnestykket, tror han.

Hessen mener konsekvensene av lite vern lokalt kan føre til mer ekstremvær og tap av for eksempel rent vann, karbonlagring og buffersoner for erosjon og flom.

I tillegg tror han uberørt natur er svært viktig i et folkehelseperspektiv.

– Alle er glade i natur i Norge, og det blir en fattigere hverdag uten. Jeg tror vi er helt i starten av å forstå hvor mye det betyr for helsa vår å ha tilgang på nærnatur som rekreasjon.

Hessen peker på at når naturen forsvinner bit for bit, merkes det bare når prosessen har gått for langt:

– For at et fly skal være funksjonelt, kan det fremdeles fly dersom du tar bort noen nagler, men plukker du bort ganske mange, når du et kritisk punkt hvor det ikke lengre kan fly, sammenligner han.

– Summen av alle disse små naturinngrepene, gjør jo at vi taper veldig mye natur, og mye av dette er faktisk irreversibelt også, sier Hessen.

Tiden vil vise om norske kommuner klarer å verne mer.

I mellomtiden fortsetter Aslaug Marie Henriksen å bruke naturen – til fots, på ski eller på skuter, og tror folk i hjembygda vil fortsette å hegne om balansen mellom bruk og vern av naturen, også i fremtiden.