Hopp til innhold

OECD kritiserer Norges klimainnsats: Ligger ikke an til å nå målene

Norge må gjøre noe drastisk med støtten til olje og landbruk, slår OECD fast. Fortsetter vi som før, klarer vi bare å kutte 20 prosent av utslippene innen 2030.

Espen Barth Eide tar seg en slurk av den skotske brusen Irn-Bru i Glasgow fredag.

Klima- og miljøminister tar seg en slurk av den skotske brusen Irn-bru under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor høst.

Foto: Hans Cosson Eide / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

For fjerde gang har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gjort en stor gjennomgang av Norges innsats for klima og miljø.

Selv om Norge på mange områder er et foregangsland på klima og miljø, gjør vi ikke nok for å nå egne mål og forpliktelser, konkluderer rapporten:

  • Innsatsen for å begrense klimagassutslipp frem til i fjor setter Norge på kurs mot 20 prosent kutt i klimagassutslipp, ikke 55 prosent som regjeringen har lovet. Siden da har Stortinget vedtatt en klimaplan med tiltak som skal få ned utslippene ytterligere
  • Landbruket mangler en helhetlig og tilstrekkelig plan for å kutte klimagassutslipp
  • Norsk eksport av olje og gass bidrar til store utslipp som ikke fanges opp av de nasjonale klimaregnskapene
  • Antallet truede arter øker i Norge, blant annet på grunn av arealbruk til landbruk, skogbruk og utbygging til veier og bebyggelse
  • Norge har et av verdens høyeste materialforbruk og et høyt materielt fotavtrykk per innbygger
Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Olje og landbruk

Særlig norsk olje- og landbrukspolitikk får kritikk i rapporten.

OECD ber nå Norge om å få oversikt over alle subsidiene staten gir direkte og indirekte til utvinning av olje og gass, og å basere oljefondets investeringer i tråd med målene i Parisavtalen.

Norge bør også lage en plan for hvordan man skal fase ut produksjonen av fossil energi, ifølge rapporten.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at «det er i første rekke den globale etterspørselen etter fossil energi som må reduseres», og at man skal «utvikle, ikke avvikle petroleumssektoren».

– OECD sier ikke at vi skal komme med en sluttdato. Det de minner oss om, er at vi må forberede oss på at olje- og gassetterspørselen vil falle på sikt. Det er vi fullt klar over, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK.

– Jeg tror det er nyttig å bli minnet på dette av og til utenfra. Vi skal ta imot med glede når vi får slike innspill, sier han.

Støre og Vedum legger frem Hurdalsplattformen

Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ble enig om å «utvikle, ikke avvikle petroleumssektoren» da de dannet regjering. OECD mener Norge trenger en plan for å fase ut produksjonen av fossil energi.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Også landbruket får store subsidier i Norge, blant de høyeste av alle OECD-landene. Rapporten påpeker at det norske landbruket er fritatt fra CO₂-avgift og holdes utenom det europeiske kvotemarkedet, som skal få ned utslippene gjennom kjøp og salg av klimakvoter.

Norge bør bruke mindre penger på inntekt og produksjon i landbruket, og mer på støtteordninger til bønder som vil gjøre landbruket mer klima- og miljøvennlig, er oppfordringen fra OECD.

– Klimaomstillingen må begynne med full styrke i vårens landbruksoppgjør, kommenterer Venstres medlem i Næringskomiteen, Alfred Bjørlo.

Han mener matproduksjonen må bli grønnere og at landbruksoverføringene må brukes til å støtte opp om god arealskjøtsel og bærekraftig, variert, småskala matproduksjon over hele landet.

Klima- og miljøministeren forteller at han og landbruksministeren er i god dialog med landbrukets organisasjoner om hvordan de skal følge opp klimaplanen landbruket selv har, og hvordan den kan forsterkes gjennom et tettere samarbeid med staten.

Han presiserer at han vil følge opp rådene fra OECD og at folk i landbruket er opptatt av å ta vare på klima, miljø og natur.

– Det er nesten ingen som blir utsatt eller taper mer på klimaendringer og biodiversitet.

Et materialforbruk i verdenstoppen

I 2019 nådde den norske avfallsproduksjonen rekordhøye 12,2 millioner tonn. Ifølge rapporten har Norge et av verdens høyeste materialforbruk og står overfor betydelige utfordringer for å oppnå en sirkulær økonomi.

I rapporten står det at Norge ikke er på rett vei når det gjelder å ha økonomisk vekst uten at det fører til lignende vekst i avfallet som blir skapt. OECD foreslår sterkere insentiver for å snu trenden med økt avfallsproduksjon.

Barth Eide mener dette er viktig innsikt og viser til at mange land på kontinentet ligger langt foran Norge når det gjelder å bruke ressursene om igjen, enten ved å reparere allerede produserte varere eller å utnytte ressursene til å lage nye varer.

– Der har vi et langt lerret å bleke. Dette er et felt jeg ønsker å sette enda mer trykk på framover.

OECD rapport

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mottar rapporten fra Alain de Serres i OECDs miljødirektorat.

Foto: Terje Pedersen / NTB

I rapporten foreslås det også en konkret utfasingsplan for fossilt brennstoff og andre skadelige drivstoffer. I tillegg bør Norge gradvis øke CO₂-avgiften ytterligere, samt innføre en avgift som baserer seg på når på når og hvor man kjører bilen sin, i tillegg til hva slags kjøretøy man bruker.

– Norge har evner og økonomiske midler til å kunne fremskynde en overgang både innenfor egne grenser og i utlandet. Til tross for fremgang på mange områder, står landet overfor en rekke utfordringer, inkludert innenfor bærekraftig forbruk og beskyttelse av mangfold, slår rapporten fast.

Tar med seg forslagene

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) kaller OECD-rapporten et nyttig verktøy i arbeidet med å nå de norske klima- og miljømålene.

Barth Eide

Espen Barth Eide mottar rapporten fra Alain de Serres fra OECDs miljødirektorat.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

– Rapporten anerkjenner viktige norske fremskritt innen grønn omstilling, blant annet gjennom elektrifisering av transportsektoren og forsterket CO₂-avgift, sier han til NTB.

– Samtidig påpeker den at vi har forbedringspunkter innen sirkulærøkonomi og arealforvaltning, og at vi bør få til en mer helhetlig og integrert miljøforvaltning på tvers av ulike sektorer. Dette er etter mitt syn kloke og riktige innspill, som jeg støtter, sier han.

AKTUELT NÅ