Skogen hans ble vernet: – Skjønte ikke hvor verdifull den er

Fredag vernet regjeringen 54 skogsområder i ti norske fylker. Vernet er en del av en frivillig ordning, og områdene er valgt ut fordi de er levestedet for mange truede arter i naturen.

– Skogen spiller en avgjørende rolle for naturmangfoldet i Norge. I skogen finnes 1330 truede arter, og 13 truede naturtyper. Vernet bidrar til å sikre at vi har disse artene i norsk natur også i framtiden, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Skogeierne Hilde Jorun Lerheim og Knut Olav Kallmyr i Rauma kommune er glade for at den biologisk viktige skogen deres vernes for ettertiden.

– Dette er positivt

– Dette er vi positive til. Da vi skjønte hvilket rikt biologisk mangfold som finnes her, forsto vi verdien av å verne skogen for ettertiden. Det var derfor helt naturlig for oss å tilby frivillig vern av dette området da vi ble spurt om det kunne være av interesse.

– Vernet har ikke noe å si for gårdsdriften vår, og vi kan fortsatt jakte i området som nå blir vernet, sier Knut Olav Kallmyr til NRK.

Fredagens vedtak om vern omfatter rundt 81 kvadratkilometer nytt verneareal rundt om i Norge, hvor halvparten er produktiv skog.

Siden 2003 har skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene samarbeidet om et frivillig vern. Så langt er 818 skogområder blitt vernet gjennom dette samarbeidet.

Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder med sikte på vern.

– Effektivt og treffsikkert

– Regjeringen er opptatt av at skogvernet skal være effektivt og treffsikkert. Slik at vi fanger opp og beskytter truede arter og naturtyper. Jeg er glad for at vi viderefører skogvernet på et høyt nivå. Vi vernet 25 skogområder i februar, og vi planlegger vern av en rekke viktige skogområder også neste år, sier Barth Eide.

Stortinget har et mål om at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. I dag er litt over 5 prosent av all skog vernet, og 3,9 prosent av den produktive skogen i Norge.

Skogområdene som nå blir vernet er spredt over store deler av landet, og har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter.

* Verpelva naturreservat i Tønsberg kommune i Vestfold er en del av en nasjonalt viktig ravinedal. Området er svært produktivt og variert, med både rik edelløvskog, rik sumpskog, kildeskog, strandskog og gammel granskog. Mange truede arter lever i området, deriblant alm, ask, svøpfellmose, eikedynekjuke og klengekjuke.

* Skolten naturreservat i Gulen kommune i Vestland er preget av et svært fuktig kystklima. Området har viktige verneverdier knyttet til vestnorsk regnskog, gammel furu- og lauvblandingsskog og rik edellauvskog med bekkekløftmiljø.

* Fokktuva naturreservat i Namsos kommune i Trøndelag har viktige verneverdier knyttet til boreal regnskog og sumpskog. Norge har et internasjonalt ansvar for boreal regnskog, som er en internasjonalt sjelden naturtype. I området er det påvist mange arter som er knyttet til denne regnskogen, blant andre de truede artene gullprikklav, granfiltlav og trådragg.

* Tennelia naturreservat i Senja kommune i Troms er et relativt lite område med rik kalkbjørkeskog og mye død ved. Området har artsrik bunnvegetasjon med varmekjære og kalkkrevende karplanter som bakkesøte, bakkestjerne, marigras, taggbregne og lerkespore.

Edellauvskog

446 dekar av Hilde Jorun Lerheims og Knut Olav Kallmyrs skog er nå vernet. Den ligger i den bratte lia ovenfor gårdstunet. Området består av edellauvskog, og har hatt variert bruk opp gjennom tida.

– Tidligere ble det samlet kvist som fôrtilskudd til husdyra fra styvde almetrær her, og lenger nord i feltet finnes det malmfuru som ble kultivert til byggematerialer. Området er ellers brukt til jakt på storvilt, særlig etter hjortebestanden tok seg opp i siste halvdel av 1900-tallet, fortsetter han.

Erstatningen de nå får, skal brukes til investeringer i videre drift av gården.

– Selv om vi ikke driver et aktivt gårdsbruk med husdyr, er det mye som skal vedlikeholdes, fornyes og driftes. Både bygninger, maskiner, veier, jord og skog må følges opp og tas vare på. Derfor blir erstatningspengene et godt bidrag til å ivareta gården Lerheim for kommende generasjoner, sier Kallmyr.