Vil ha betalt for DNA fra egne planter

Utfordringen blir en svært viktig del av forhandlingene på FNs naturtoppmøte COP15 i Montreal i Canada.

Utviklingsland har lenge etterlyst et krav om betaling for funn som legemiddelindustrien gjør basert på deres biologiske mangfold.

Flere afrikanske land insisterer nå på rettferdig fordeling av bruk av genressurser og at en avtale om at bruk av biomangfold må inneholde en kompensasjon for landet som «huser» plantene.

Mener de mister kontrollen

Moderne bioteknologi har gjort verden i stand til å ta i bruk naturen på nye måter og finne stoffer som kan være til nytte.

Da koronaviruset rammet verden tok det bare uker før forskere hadde sekvensert virusets DNA. Alle kunne fritt bruke dataene og var med på å gjøre det mulig å utvikle vaksiner på rekordtid.

I naturens genbank ligger medisiner, vaksiner og matproduksjon. Men det er legemiddelselskapene, og ikke landene, som tjener på funnene og salget av genmaterialet.

Utviklingsland mener de mister kontroll og oversikt over sine ressurser og ønsker en effektiv måte å sikre at en del av naturverdiene tilfaller dem, selv om de er i elektronisk form.

På naturtoppmøtet som foregår i Montreal skal de enes om et såkalt rammeverk for biologisk mangfold for årene etter 2020. Målet er å komme frem til det som kalles en Parisavtale for naturen.

Tjener på fattige lands biodiversitet: – Urimelig

Fattige land har ofte svært mye større biodiversitet, ifølge Nils Christian Stenseth er professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo (UiO).

– For det første er naturen slik at i de sørlige deler av verden, rundt ekvator, er det biologiske mangfoldet mye større. For det andre har jo vi i den rikere del av verden ødelagt veldig mye av naturressursene våre, sier Stenseth.

Legemiddelselskaper kan tjene milliarder på plante-DNA, og det er helt urimelig, mener Stenseth som sier det bør være en form for beskatning.

– Det er fellesressursene for hele verden. Det er fellesressursene for de landene det gjelder og da er det etter min mening helt urimelig at private kommer fra den rikere del av verden og skal tjene penger uten at de landene som ressursene egentlig kommer fra, sitter igjen med noe, sier Stenseth.

– Må anerkjenne dem

Den nye globale avtalen som inngås i Montreal like før jul skal bli like viktig for natur som Parisavtalen har vært for klima.

Det har nå vært én uke med forhandlinger på naturtoppmøtet. Sammen med Sør-Afrika har Norge ledet forhandlingene om det som også kalles naturens databank (DSI).

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier det er viktig for verden å utnytte genressursene, men at man må anerkjenne rettighetene til landet som fant dem først og hvor de oppsto.

– Derfor prøver vi å få til en avtale om hvordan vi både kan gjøre denne informasjonen tilgjengelig for alle, men samtidig anerkjenne rettighetene gjennom at de skal få et vederlag for bruken av denne informasjonen.

– Samtidig skal man anerkjenne rettighetene til det som ofte er fattige land som ofte er de som har mest biodiversitet igjen, og derfor er det et veldig stort ønske om at vi finner noen felles regler for dette slik at medisinfirmaer for eksempel kan bruke disse kodene, men at noen av pengene blir igjen der hvor dette materialet ble funnet, sier han.

I går ble det også klart at Barth Eide skal lede sluttforhandlingene om naturens databank sammen med miljøminister i Chile Maisa Rojas.

Korn og kaktus

Et eksempel på medisin utviklet fra planter er Ciklosporin. Det er et immundempende stoff og brukes ved organtransplantasjon for å unngå avstøting av nye organer.

Stoffet ble i sin tid isolert fra lav på Hardangervidda av forskere fra et sveitsisk legemiddelforetak. Dette foretaket tjener årlig cirka 10 milliarder kroner på medisinen de har utviklet, ifølge nasjonal digital læringsarena.

Teffkorn er av de viktigste avlingene i Etiopia. Det brukes til å lage injera, pannekakene som er en del av alle etiopiske måltider.

Kornet er populært fordi det er sunt og glutenfritt. I 2004 ble teffkorn patentert som en oppfinnelse i Nederland og Tyskland, skriver The Africa Report.

Etter oppgjør i retten rundt lisensbetalinger, endte det med at patentet ble annullert i Nederland i 2018 og oppgitt i Tyskland i året etter.

I det sørlige Afrika vokser Kalahari-kaktusen. Den har vært kjent blant det innfødte San-folket for å kunne stilne sult og tørst. I 2001 ble det tatt patent på kaktusens aktive molekyl i Sør-Afrika.

Lisensrettighetene ble solgt til legemiddelgiganten Pfizer for 25 millioner dollar. Etter noen runder i retten ble det inngått en avtale med San-folket, men det er uklart om det førte til at de fikk noen penger.