Norge overrasker med hårete mål for naturvern

I mars fikk den norske klima- og miljøministeren en invitasjon fra sin britiske motpart:

«Jeg inviterer deg til å bli med oss ​​å sikre et mål om å beskytte minst 30 prosent av verdenshavene innen 2030».

Storbritannia, som leder Global Ocean Alliance, vil ha så mange som mulig med på laget, så verden kan bli enig om 30 innen 30 under FNs naturtoppmøte til høsten. Så langt har mer enn 40 land sagt ja.

Fredag kom også svaret fra Norge: – Ja, takk!

Men ikke bare det. Samme dag kunngjorde regjeringen at Norge også slutter seg til et mål om 30 prosent naturvern på land.

– 750 år med dagens tempo for hav

Men så er det bare det at Norge allerede er langt unna FN-målet for 2020. Da skulle vi hatt 10 prosent havvern. Ett år etter fristen ligger vi offisielt på 3,6 prosent.

Spør man forskere og miljøorganisasjonene får man lavere estimater for havvern.

Det har nemlig vist seg å være litt vanskelig å definere vern, slik NRK har vist tidligere. For vern kan være så mangt.

• Les også: Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske

– Med tempoet vi har i dag på havvern vil det ta 750 år å verne 30 prosent av norske havområder, har Halvard Raavand i Greenpeace regnet ut.

– 150 år med dagens tempo for skog

Offisielt er Norge i mål med naturvern på land. Målet for 2020 var 17 prosent, og Norge har vernet 17,5 prosent. Men også dette tallet får kritikk.

Biomangfoldkonvensjonen sier at naturen som vernes skal være økologisk verdifull og representativ: Vernet må gjelde 17 prosent av alle ulike naturtyper, både skog, myr, ferskvann osv.

Slik er ikke vernet i Norge, mener bevaringsbiolog ved NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson.

– Jo da, vi har vernet mye stein og fjell. Men det er i skogen rundt halvparten av våre truede arter lever. Stortinget er endog enige om å verne 10 prosent av norsk skog. Likevel er bare 5,1 prosent av skogen vernet.

Med dagens tempo og skogvernbudsjett på 434 millioner kroner vil det ta over 150 år å få vernet 30 prosent av skogen, mener skogbiolog i WWF, Trude Myhre:

– Det er et spenstig mål. Men det er jo litt paradoksalt når regjeringen etter flere år med makt ikke er i nærheten av målet for 2020 engang. Skal vi komme i mål med 10 prosent må det settes av 1 skogmilliard årlig.

• Les også: Naturskog står i fare – ber miljøministeren gripe inn

Jobber med å definere vern

Så hvordan skal 30 prosent vern defineres? spør vi klima- og miljøministeren.

– Poenget er at områdene reelt sett bidrar til bevaring av viktig natur. Vi må derfor bruke en miks av vern og annen bevaring for å oppfylle målet, svarer Sveinung Rotevatn (V).

Utenom verneområder skal det også på plass andre tiltak, som for eksempel ulike fiskeribegrensninger. Rotevatn sier Norge har en lederrolle i arbeidet med et system for hvordan vern skal gjennomføres.

Han sier regjeringen vil jobbe hardt for at 30 innen 30 blir vedtatt under FNs naturtoppmøte i Kina i november. Når forhandlingsresultatet er klart, skal det gjennomføres her hjemme, lover han.

– Men hvordan kan vi tro på dette, når man ikke engang var i nærheten av målene for skog- og havvern i 2020?

– Regjeringen vil prioritere å ha progresjon mot målene. Jeg vil komme tilbake til nasjonal gjennomføring av de nye globale målene når forhandlingene er avsluttet.

Klimaministeren kan ikke love at det følger ekstra penger med den nye ambisjonen. Bevilgningene til vern blir fastsatt i de årlige budsjettene, sier Rotevatn.

Vern på papiret

Mottakelsen hos miljøbevegelsen er dempet entusiasme.

– Det er naturligvis bra å ville verne mye mer norsk natur. Men det som trengs er å verne natur i praksis, og ikke bare ved skrivebordet, sier Christian Steel i Sabima.

Også Hanna Nyborg Støstad i Naturvernforbundet advarer om at vern ikke alltid fører til vern i praksis.

– Regjeringen må følge opp målene sine i praktisk naturpolitikk her hjemme i Norge.