Jurykjennelser settes sjelden til side

Klokken 13.03 kom juryen inn i den fullsatte salen, og juryformannen Annstein Garnes leste opp hva juryen har svart.

Juryen har kjent Eirik Jensen skyldig i grov korrupsjon, men frikjenner ham for medvirkning til narkotikainnførsler. Grov korrusjon har en strafferamme på ti år.

I tingretten ble Jensen kjent skyldig i både grov korrupsjon og medvirkning til narkotikainnførsler og dømt til 21 års fengsel.

Fagdommerne gikk deretter på bakrommet for å diskutere om de skulle godkjenne avgjørelsen, eller om de skulle sette den til side. Fagdommerne kunne sette til side hele eller deler av kjennelsen. Men for å sette til side en frifinnelse krever det enstemmighet blant fagdommerne.

Etter å ha diskutert kjennelsen, opplyste lagdommer Kristel Heyerdahl at dommerne finner det utvilsomt at Eirik Jensen er skyldig i medvirkning til narkotikaforbrytelse, og at de derfor setter juryens kjennelse til side.

Saken skal i sin helhet behandles på nytt.

Det skjer imidlertid ikke ofte at en jurykjennelse settes til side, viser tall NRK har fått av Borgarting lagmannsrett.

Siden 2013 er det avholdt 659 ankesaker. 37 av kjennelsene er satt til side av dommerne. Det utgjør 5,6 prosent.

I saker der juryen frikjente tiltalte, er 18 av kjennelsene satt til side. I sakene der juryen har funnet tiltalte skyldig, er 19 satt til side.

Norgeshistoriens siste jury

Jensens ankesak får den siste juryavgjørelsen i Norge etter at Stortinget vedtok å oppheve den 130 år gamle ordningen i 2017.

Det regjeringsoppnevnte juryutvalget, som skulle vurdere om juryordningen burde videreføres, fant en liten overvekt av frifinnelser i saker med juryer sammenlignet med meddomsrett.

Utgangspunktet før kjennelsen, var som følger:

• Dersom juryen svarer nei på skyldspørsmålet, og de tre fagdommerne mener tiltalte «utvilsomt er skyldig», kan de enstemmig beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Ny sak settes da som meddomsrett, med fag- og lekdommere i stedet for en jury.
• Hvis juryen svarer ja på skyldspørsmålet, men fagdommerne finner at det ikke er funnet tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld, kan retten beslutte kjennelsen settes til side, og at saken må behandles på med andre dommere. Det kreves da ikke enstemmighet blant fagdommerne, men alminnelig flertall (2 av 3 fagdommere).
• Les: Eirik Jensen: Jeg føler meg dolket i ryggen
• Les: Ankesaken går mot slutten: Sju temaer som kan avgjøre Jensens skjebne

– Fryktelig vanskelig

Fagansvarlig for psykologi på bachelornivå ved Politihøgskolen i Oslo, Ellen Wessel, sier det er svært vanskelig for juryen å forholde seg til all informasjon de har fått gjennom den fem måneder lange ankesaken.

– Det er jo fryktelig vanskelig å skille mellom troverdighet og pålitelighet. Juryen sitter her med en enorm mengde informasjon, og dessverre er det slik at juryen ikke er trent til å håndtere så store mengder informasjon at de i større grad kan påvirkes av stereotypier eller forventninger og fordommer, sier Wessel til NRK.

– Hva de tror eller hva de føler, magefølelsen, kan av og til styre en jury. Og det skal den jo helst ikke gjøre, sier Wessel.

Jensens forsvarer John Christian Elden advarte juryen mot nettopp dette i sin prosedyre.

– Dere skal være sikre. Det skal ikke være rom for alternativ tankegang. Deres oppgave er å se om det kan utelukkes andre ting som har betydning. Det skal ikke gå på en «magafølelse», sa Elden.

Han advarte også mot at store datamengder kan øke risikoen for feil dom, ettersom det øker muligheten for tilfeldige sammentreff og mønstre.

• Les: Elden siterte Shakespeare: Mener etterforskningen er råtten
• Les: – Jensens forklaring helt uten troverdighet