– Ærede lagrette. Det er siste gang jeg får bruke disse ordene i norske domstoler, innledet forsvarer John Christian Elden sin prosedyre, og markerte dermed det historiske ved denne saken.
Lagrette er det samme som jury. Ti «vanlige personer» skal avgjøre Eirik Jensens skjebne i neste uke i den siste jurysaken i Norge.
Forsvarer Elden innledet med å be juryen merke seg at Cappelen har et kriminelt liv bak seg med mange løgner.
Elden mener Cappelens ord utgjør mesteparten av tiltalen mot Jensen. Han tegnet et bilde av Cappelen som en yrkeskriminell med mange løgner på samvittigheten.
Viser til Cappelen-løgn
I 2000 ble Cappelen tatt for promillekjøring. Elden viste til hvordan Cappelen diktet opp en historie.
– Han greide å skaffe to vitner som forklarte at det var de som kjørte bilen. Han overbeviste advokaten sin til å føre dem for retten. Det gikk så langt at tingretten skriver i dommen at det virker som en troverdig historie, sier Elden.
Forsvareren viser til at Cappelen under utspørringen forklarte at løgner må være tilforlatelige og nærme sannheten.
– Det var det jeg var ute etter. Hvordan han resonnerer og lager sine eventyr. Han tar noe og bygger det ut, og lager historien rundt, sier Elden.
Spesialenheten sa i sin prosedyre at de har ettergått Cappelens opplysninger, og ikke tatt ham i løgn en eneste gang. Elden mener derimot at de ikke har villet avdekke løgner fra Cappelen.
Ifølge Elden har Cappelen latt uskyldige personer sitte fengslet i forbindelse med en sak fra 1993, som Cappelen igjen er blitt avhørt om mens ankesaken har pågått. Han sier påtalemyndigheten ikke ville gi ham innsyn i dette dokumentet. Det mener Elden er så mistenkelig at han siterer Shakespeare:
– «Something is rotten in the state of Denmark».
– Det synes å være en prioritering. Hold ting tilbake. La det være skjult. Presenter en historie. Få frem det som støtter den. Få ikke frem det som ikke støtter den. Påtalemyndigheten da de har en objektivitetsplikt. Jeg må stille spørsmålet: Hvordan synes dere de har oppfylt den objektivitetsplikten.
VISTE TIL NRK. NO: Jensen-forsvarer John Christian Elden.
Uenige i jusen
Elden påpeker i sin innledning at forsvaret ikke bare er uenig i vurderingen av hva som er bevist i saken. De er også uenige i vurderingen av jusen.
Elden vil komme tilbake til dette, men vi vet at han er uenig i at Jensen er skyldig dersom han har opptrådt passivt – altså ha unnlatt å gripe inn.
I saken har det vært vist til spørreundersøkelser blant informantbehandlere som viste at mange av dem har unnlatt å gripe inn selv om de har vørt klar over at informanten drev med kriminalitet.
«Flere forskere har påpekt at det ligger i metodikkens natur at politiets spanere, spesielt overfor sine beste informanter, vil fristes til å se den andre veien når informantene bryter loven. Deltagerne i Dunnighan og Norris studie la ikke skjul på dette, og i Politihøgskolens temahefte bekreftes problemet. I heftet henvises det til «[..] utallige eksempler på hvordan tjenestemenn/-kvinner får et for tett forhold til sine informanter», leste forsvarer Thomas Randby fra doktorgradsavhandlingen til Asbjørn Rachlew.
FORSVARETS TUR: Fra venstre: Advokat John Christian Elden, aktor Lars Erik Alfheim, Spesialenhetens Guro Glærum Kleppe og Jan Egil Presthus.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixBer juryen finne Jensen skyldig
Klokken 10.24 avsluttet Spesialenheten sin prosedyre med å be juryen finne Eirik Jensen skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet.
I praksis innebærer det at minst sju av ti jurymedlemmer må svare ja på disse spørsmålene:
1: Hovedspørsmål: Er tiltalte Eirik Jensen skyldig i å ha medvirket til ulovlig innførsel av narkotika?
2: Tilleggsspørsmål: Skal kun besvares hvis spørsmål 1 er besvart bekreftende. Gjelder den i spørsmål 1 nevnte overtredelse et meget betydelig kvantum?
3: Hovedspørsmål: Er tiltalte Eirik Jensen skyldig i å ha mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling?
4: Tilleggsspørsmål: Skal bare besvares hvis spørsmål 3 besvares bekreftende. Er korrupsjonen å anse som grov?
– Uvanlig økonomi
Den siste delene av prosedyren brukte Spesialenheten til å beskrive Jensens økonomi.
– Etterforskningen viste raskt et bilde av en uvanlig økonomi, sa Spesialenhetens leder Jan Egil Presthus.
Han mener det ikke er rart at Jensen har hatt en moderat livsstil, og viser til at personene i nettverket til Gjermund Cappelen heller ikke stakk seg ut når det gjelder livsførsel.
Spesialenheten mener Jensen har mottatt 500 kroner per kilo hasj, noe som skulle bety nær 7 millioner kroner fra Cappelen. Dette har de ikke funnet, men mener å kunne bevise at Jensen har hatt et merforbruk på 1,6 millioner kroner.
Merforbruk betyr at han skal ha brukt mer penger enn han kan ha hatt tilgjengelig på lovlig vis.
Forsvarerne er helt uenig i denne beregningen. Et vesentlig poeng er hvor mye penger Jensen hadde ved starten av beregningen. Dette har Spesialenheten sagt at de ikke vet, men Presthus bemerker likevel:
– Eirik Jensen ber oss tro på historien om at han satt på en stor kontantbeholdning i 2004, som han ikke fortalte skattemyndighetene om.
Beregningen er omstridt, og tingretten valgte å se helt bort fra denne i dommen mot Jensen.
