Ankesaken går mot slutten: Sju temaer som kan avgjøre Jensens skjebne

I september 2017 ble Eirik Jensen dømt til 21 års fengsel i Oslo tingrett. Rettssaken som la grunnlaget for dommen fikk massiv oppmerksomhet i norske medier.

I august i år startet ankesaken i Borgarting lagmannsretts lånte lokaler i Oslo tingrett. Der har antallet journalister som har fulgt saken på daglig basis vært langt lavere.

NRK er det eneste mediet som har vært til stede og referert fra samtlige rettsdager.

Mye av bevisførselen i ankesaken har lignet det som ble presentert i Oslo tingrett. Samtidig har det kommet til enkelte nye momenter. Andre bevistemaer kan ha blitt lagt frem på en ny måte, eller de har blitt tillagt en ny verdi av Spesialenheten eller forsvarere.

Basert på de daglige referatene fra retten har NRK sett på hvilke «nye temaer» som har preget ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett.

Listen er på ingen måte utfyllende, men gir et innblikk i hva som har preget den historiske ankesaken. Kjennelsen som kommer på nyåret blir den siste som avsies av en jury her til lands.

Kanskje er dette også temaer juryen er opptatt av når de skal avgjøre om Jensen er skyldig i korrupsjon og narkotikakriminalitet.

• Er du langt over snittet opptatt av Eirik Jensen-saken? Her finner du hele NRKs livedekning av de over 60 rettsdagene

1. «Nye Jensen»

På morgenen før ankesaken startet, tirsdag 28. august, sa Jensen til NRK at han var langt bedre forberedt enn i tingretten.

Jensens sa selv han ikke hadde vært «mentalt til stede i tingretten», og viste til at han hadde vært så nedkjørt at han ikke hadde vært i stand til å lese saksdokumenter.

Da Jensen startet sin forklaring et par dager senere, var det en fremoverlent Jensen juryen fikk se i vitneboksen.

Den korrupsjonstiltalte politimannen beskrev det selv som at det hadde skjedd «et mirakel» i tiden etter tingrettsbehandlingen.

– Jeg brøyt ut av tåkedotten, begynte å trene og bygget opp en helt annen psyke enn i tingretten, sa Jensen, som også roste samboeren Ragna Lise Vikre for å ha presset ham til å lese saksdokumenter – for første gang.

Jensen og hans forsvarere varslet også at de i mindre grad enn i tingretten ville la seg «kneble». Det har medført at Jensen og hans forsvarere har gått lenger enn i tingretten når det gjelder å knytte Cappelen til informasjon om tunge, kriminelle miljøer.

Jensens team har også tatt flere kamper for å få dørene i ankesaken til å være mest mulig åpne for presse og publikum. Det har de delvis fått gjennomslag for.

Likevel: Selv om det ikke er tvil om at Jensens forklaring i lagmannsretten har vært mer sammenhengende, er substansen fortsatt mer eller mindre den samme som i tingretten.

Det betyr at elementer i Jensens forklaring – som hvorfor han ofte satte inn penger på flere ulike steder samme dag – fortsatt kan fremstå lite logisk for utenforstående – og kanskje også for juryens medlemmer.

• Les også: Blir Jensen dømt uten at vi får vite hvorfor?

2. Forsvarernes tidslinjer

Et konkret resultat av de mer inngående forberedelsene Jensen og hans forsvarere har gjort før ankesaken, er utarbeidelsene av egne tidslinjer.

Disse tidslinjene har gjennom ankesaken fungert som en motvekt til Spesialenhetens tidslinjer, som altså består av utvalgte hendelser knyttet til Jensen og Cappelen i tiltaleperioden (2004 til 2013).

Disse nye tidslinjene har Jensens forsvarere brukt som et utgangspunkt for å forsøke å tidfeste hasjinnførslene som nevnes i tiltalen nærmere. Gjennom utspørring av vitner og øvrig bevisførsel mener forsvarerne å ha tidfestet alle innførslene – utenom én.

Jensen og forsvarerne mener denne gjennomgangen viser at Jensen på disse tidspunktene ikke har vært i posisjon til å hjelpe narkobaronen Gjermund Cappelen på den måten han har forklart.

Jensen har flere ganger avbrutt aktor for å påpeke manglende kommunikasjon og hvor han befant seg mens Cappelen kommuniserte med nettverket sitt.

– Med de rollene jeg er tildelt, som jeg skulle få utrolig mye penger for, hvorfor ser man ikke spor av kontakt her?

– Jeg burde egentlig sittet på grensa med en kikkert eller vært på PTO-kontoret, men det har jeg ikke, sa Jensen.

• Les også: Jensen har gitt et bedre inntrykk

3. Det nye informantvitnet

Et tema som har vært viet langt større oppmerksomhet i lagmannsretten enn i tingretten, er mannen som ifølge flere kilder skal ha vært politiets informant på innsiden av Gjermund Cappelens nettverk.

Informanten skal ha vært en medvirkende årsak til at politiet i Asker og Bærum fikk rullet opp nettverket til bærumsmannen, etter flere mislykkede forsøk.

Mannen, som har vært omtalt som «Kronprinsen», er ett av få nye vitner som har vitnet i ankesaken, etter å ha blitt kalt inn av John Christian Elden.

NRK og andre medier er ilagt referatforbud om de delene av mannens forklaring som gjelder informantvirksomhet. Mannen, som var lite snakkesalig i retten, sa blant annet at han fryktet for sitt eget liv om hans identitet skulle bli kjent.

– Denne saken har blitt et mareritt for meg, sa han på rettssakens siste dag før jul.

Mannen avviste at han har vært informant for politiet, og sier avisene har vært «fulle av løgn» om hans rolle i saken. I retten hevdet mannen at han først og fremst har vært involvert i å løse konflikter som oppstod rundt Cappelen og en hvitvaskingsdømt investor.

– På båter har du en fender som stopper båten fra å krasje med andre båter. Det var sånn jeg ofte fungerte, jeg er flink til å snakke med folk og løse situasjoner før de eskalerer, fortalte han.

I retten fortalte mannen at den hvitvaskingsdømte investoren fortalte om et samarbeid mellom Cappelen og Jensen våren 2013.

Mannen, som i perioder hadde tilhold i Cappelens flytårn på Fornebu, skulle egentlig vitnet i tingretten også. Han ble da frafalt som vitne av Jensens forsvarere, fordi det ble ilagt bevisforbud rundt temaer de oppfattet som sentrale.

Mannen er selv domfelt for alvorlig narkotikakriminalitet. I en dom NRK har fått tilgang til, kom lagmannsretten i juli til at han skulle dømmes til seks år og seks måneder i fengsel som hovedmannen bak innførsel og oppbevaring av 217 kilo hasj.

Han la alle kortene på bordet, noe både påtalemyndighet og retten mente han burde få en betydelig strafferabatt for.

Jensens forsvarere mener mannen er viktig fordi han har hatt kontakt med gjengmiljøer. Disse gjengmiljøene hadde igjen kontakt med den pakistanske familien som var målet for «Operasjon Nemesis» på 2000-tallet.

Etter det NRK forstår, mener Jensens forsvarere at trusler fra personer knyttet til dette miljøet skal være en av grunnene til at Cappelen i et møte med kriminelle høsten 2013 angivelig hevdet å ha en politimann på lønningslista.

4. McDonalds-møte og trusler

Jensen-forsvarerne mener Cappelen kom opp med historien for å forsvare den tette kontakten med Jensen. I samme tidsperiode hadde Cappelen også et møte på McDonalds på Solli plass. Der var også en leder for en svensk gjeng, ifølge Jensen, og en person som er tiltalt for trusler mot Kjell Inge Røkke.

– Dette er kriminelle mennesker, og jeg kommer ikke til å si noe mer om dette møtet, sa Cappelen i lagmannsretten.

Etter det NRK forstår skal temaet for møtet ha vært trusler rettet mot en hvitvaskingsdømt investor, som Cappelen har samarbeidet med ved flere anledninger.

Høsten 2013 ble også et møte mellom Jensen og Cappelen på Ekeberg oppdaget av en kriminell person. Dette, i tillegg til problemene med «Pakken» – en av investorene i Cappelens snusselskap «Pure Nordic Tobacco» – var en av flere stressfaktorer for narkobaronen høsten før pågripelsen.

I sitt vitnemål ble også mannen som skal ha vært informant i Cappelens nettverk spurt om bildet som ble tatt av møtet på Ekeberg, og som ble en snakkis i kriminelle miljøer høsten 2013.

– Jeg kan tenke meg det spredde seg som ild i tørt gress, sa «Kronprinsen» i retten.

Gjennom ankesaken har det også kommet nye opplysninger om ryktene som verserte i kriminelle miljøer om Jensen-etterforskningen. Ryktene, som tilfløt politiet og Spesialenheten, førte til at pågripelsen av Jensen ble framskyndet.

I midten av januar starter prosedyrene i saken. Først da skal Jensens forsvarere forsøke å konkretisere hvilken betydning – om noen – den hemmelige politiinformanten og truslene mot Cappelen har hatt for saken mot Jensen.

• Bakgrunn fra tingretten: Dette bildet av Jensens Cappelen-møte ble «en snakkis» i det kriminelle miljøet

5. Avklaringer om badet: Hvem betalte?

I tingrettsdommen legges det vekt på at det ikke er bestridt at hverken Jensen eller hans tidligere samboer betalte noe som helst for baderomsoppussingen av parets småbruk i 2005/2006.

Flere av håndverkerne, blant dem en avdød danske og «Rørleggeren» (dømt i Cappelens narkotikanettverk), var det Cappelen som organiserte. Jensen har selv erkjent at han var «dum» som ba Cappelen om hjelp.

I dommen vektlegges det også at Jensen forsøkte å holde tilbake opplysninger om oppussingen, fordi han i et egenerklæringsskjema i 2009 feilaktig skrev at badet var bygget av «Hilmatis AS».

I tillegg er det et vesentlig poeng i tingrettsdommen at en falsk kvittering, som etter alt å dømme er signert av Cappelen med navnet «Frank Olsen», ble funnet i permen Jensens samboer brukte for å holde oversikt over oppussingen.

Dette endret også Jensen forklaring om i avhør med Spesialenheten. I ankesaken har Jensen forklart at isolasjonsskader var årsaken til at han ikke husket hvem han fikk kvitteringen av.

Men kvitteringen, eller «fakturaunderlaget» – som altså er fabrikkert – er ikke betalt. Det er heller ikke regningen til en nå avdød danske som stod bak deler av oppussingen.

Jensens forsvarere har i lagmannsretten brukt mye tid på å vise at det ikke finnes «objektiv dokumentasjon» som beviser at Cappelen betalte for oppussingen.

Dette erkjente Cappelen selv i sin forklaring i lagmannsretten, og viste til at utgiftene skal ha blitt betalt kontant. Cappelen sa også at betalingen ikke skjedde etter en forutgående avtale, men at den var en innforstått «bonus» for godt hasjsamarbeid gjennom mange år.

Jensens forsvarere mener at de med sin mer inngående utspørring av Spesialenhetens etterforskere enn hva tilfellet var i forrige rettsrunde, mener å lagt det såkalte baderomsbeviset «dødt».

Samtidig er omstendighetene rundt oppussingen de samme som fikk tingretten til å slå fast at Jensen uten tvil har mottatt en utilbørlig fordel av sin mangeårige informant.

Spørsmålet blir da hvordan juryen vil vurdere det som har kommet frem i retten. Det er også et vesentlig poeng at de bare skal ta stilling til det som har kommet frem i lagmannsretten, og ikke lene seg på dommen fra Oslo tingrett.

• Les også: Derfor er badet fortsatt Jensens største problem

6. Etterforskningen: Hvem var målet?

Det er Spesialenheten for politisaker som skal etterforske saker der det er mistanke om at ansatte i politiet har begått en straffbar handling.

Høsten 2013 startet politiet i Asker og Bærum «Operasjon Silent», rettet mot Gjermund Cappelen. Alle som var involvert i etterforskningen måtte signere skjemaer som sikret en form for dobbel taushetsplikt.

Kun et fåtall personer i Oslo-politiet ble innlemmet i planene. Eirik Jensens tidligere sjef, Einar Aas, var en av dem. I ankesaken presset Jensens forsvarer Thomas Randby Aas langt hardere i enn i tingretten på om Jensen var årsaken til at etterforskningen ble holdt skjult for det brede lag av politiet.

Til slutt måtte Randby lese opp fra Spesialenhtens avhør med Aas for å få bekreftet at Jensen var årsaken til hemmeligholdet.

Til tross for ønsket om å holde etterforskningen skjult fra Jensen, var det først 10. januar 2014 at det ble avholdt et møte med Riksadvokaten, og Spesialenheten ble koblet inn i etterforskningen.

Cappelen hadde da vært i to samtaler med politimenn fra Asker og Bærum. I de såkalte «Ila-samtalene» får Cappelen forsikringer fra tjenestemennene om at Riksadvokaten vil «strekke seg langt» i å gi Cappelen strafferabatt.

Jensens forsvarere mener oppstarten av saken mot Jensen har vært styrt i en bestemt retning, av noen i Asker og Bærum som hadde et horn i siden til Jensen fra gammelt av.

Jensens forsvarere har i ankesaken brukt svært mye tid på å forsøke å vise at oppstarten av etterforskningen har vært innrettet på en bestemt måte, der formålet – ifølge forsvarerne – har vært å gi Cappelen en «gulrot» for å snakke inn Jensen i etterforskningen.

Jensen har selv ved flere anledninger kritisert etterforskningen og utspørringen av vitnene. Han mener blant annet at det er bedrevet «bekreftelsesetterforskning» der man har låst seg til en hypotese der kritiske spørsmål er helt fraværende.

– Ting som ikke henger på greip skal like tydelig frem som det motsatte. Jeg er litt skremt over at ingen kan gå i detalj på hvilke objektive prosesser de har kjørt i delprosjektene. (...) Går man i bekreftelsesfella, blir alt mystisk, sa Jensen.

7. Jensen endret forklaring – igjen

I tingrettsdommen mot Eirik Jensen, der den tidligere politimannen ble dømt til 21 års fengsel, er det særlig tre meldinger som retten mener er bevis for korrupsjon.

En av dem er en e-post fra 29. januar 2012.

Da skrev Jensen til Cappelen: «Måtte bruke 20 av de 30 flammesikrede platene til brannsikring i en leilighet ute på øya sist uke ... ble derfor litt stress i opplegget mitt videre ... Håper vi kan prates i slutten av uka, hvis du er på beina».

Aktor og Cappelen mener e-posten betyr at Jensen har brukt opp 20.000 kroner av 30.000 han hadde fått av Cappelen.

Jensen har tidligere kommet med to forklaringer på meldingen:

• Jensen forklarte i tingretten at meldingen relaterte seg til oppussing av garasjen der han bor nå.
• Etter å ha blitt konfrontert med at hans nåværende bolig først ble kjøpt høsten 2012, endret han forklaring til at meldingen gjaldt oppussing av klubblokalet til MC-klubben Iron Pigs.

I tingrettsdommen skriver Kim Heger at klubbhuset ikke skulle pusses opp på denne tiden, og at Jensen ikke har kunnet redegjøre for hvorfor Cappelen skulle informeres om en slik oppussing.

I lagmannsretten kom Jensen med en tredje forklaring. Jensen sa nå det var «en hvit løgn» for å slippe å møte Cappelen, men at platene var reelle.

– Dette med platene har jeg fomlet med både i avhør og i tingretten. Jeg har ikke greid å plassere det, sa Jensen i lagmannsretten 23. oktober.

Jensen forklarte deretter inngående om en plan om å legge varmekabler på stedet i Sverige.

– Det er snakk om en type «magnaplater» som kan legges på tregulv. Det greide ikke jeg å rekonstruere da, men ved å lese dette gang på gang, fant jeg ut at det var den typen plater. Man skriver ikke «magnaboards» i en SMS, da skriver man flammesikre plater. Jeg må bare beklage at jeg har surra, sa Jensen.

Noen uker senere kom det fram i retten at Spesialenheten har sjekket denne påstanden også. Ann Elisabeth Bøen fra Spesialenheten har kommet til at disse platene (magnaboards) først kom på markedet i Norge og Sverige på et senere tidspunkt (18. desember 2012 i Sverige og 7. februar 2014 i Norge).

Jensens forsvarer John Christian Elden mener dette er uproblematisk for Jensens del.

– Han sa «magnaboard» eller «masterboard», der det viste seg å være det siste. Men det spiller ingen rolle for saken. Det er uansett en hvit løgn han sa til Cappelen for å slippe å møte ham, sier Elden til NRK.

– Men hvis Jensen har platene, kan det jo sjekkes når de er kjøpt?

– Hvis Spesialenheten ber om det, kan vi det. Platene ligger fortsatt på hytta i Sverige, så det er helt uproblematisk, svarer Elden.

Den siste rettsuka før jul kunne Jensen informere om at han hadde bilder av platene, og at de var sendt til Spesialenheten. Retten fikk se bildene, som var tatt av en venn av Jensen noen dager tidligere. Det finnes ingen kvittering, men Jensen fastholdt at han står ved sin siste forklaring.

• Les også: Disse skal avgjøre Jensens skjebne