– Havvind var et satsingsområde i Hurdalsplattformen. Men nå ser vi en regjering som er fullstendig handlingslammet, sier Åslaug Haga til NRK.
Hun ledet Senterpartiet fra 2003 til 2008 og var en av hovedarkitektene bak den rødgrønne regjeringsdannelsen i 2005. Nå er hun frontfigur for Norwea, en interesse- og bransjeorganisasjon som fremmer fornybar kraftproduksjon.
– Handlingslammet er et sterkt ord?
– Ja, men vi har ikke sett framdrift og det haster med å komme i gang. Landene rundt Nordsjøen er i full gang med utbygging av havvind, mens vi er limt fast i startgropa, sier Haga,
– Ut av seminarrommene
Uttalelsene kommer samtidig som Jonas Gahr Støre (Ap) nå lover en storstilt satsing på ny, grønn industriutvikling.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) får armbindet på når regjeringen i løpet av våren skal meisle ut et veikart for klimavennlige prosjekter knyttet til hydrogen, CO2-lagring, skogbruk og batteriproduksjon.
Helt sentralt står havvind, som skal forsyne industrien på land med grønn kraft.
– Folk kan glede seg til å se at det skal bygges i Norge i årene fremover. Nå skal vi ut av seminarrommene og starte arbeidet, sier Vestre.
Han erkjenner at tempoet har vært altfor svakt over flere år når det kommer til utbygging av havvind i Norge.
– Det har tatt altfor lang tid gjennom altfor mange år. Nå legger vi et løp for å få til det, sier næringsministeren.
Åslaug Haga, som også har erfaring som energiminister, mener striden mellom Ap og Sp om de såkalte hybridkablene er noe av forklaringen på det hun beskriver som en stillstand.
De to regjeringspartiene ser nemlig ulikt på om det skal bygges en såkalt hybridkabel på norsk sokkel – med forbindelser til andre land – eller om kraften fra havvindmøller i Nordsjøen kun skal føres tilbake til det norske fastlandet.
– Floken kan løses
I Hurdalsplattformen slås det fast at det ikke skal bygges nye utenlandskabler. Spørsmålet er om en eventuell hybridkabel fra havvind i området som kalles Sørlige Nordsjø II er en slik utenlandskabel eller ikke.
– Hybridfloken kan løses, og det må skje raskt. Men i påvente av at regjeringskameratene kommer til enighet, så må vi i hvert fall få fortgang i utbyggingen av flytende havvind på Utsira nord. Der er det ikke snakk om hybridløsning, men kun en kabel fra vindparken og til land.
– Er det ditt gamle parti Senterpartiet som er bremsen her?
– Det er regjeringen som må ta ansvar for at det er stillstand i dette arbeidet. Vi håper det skjer mer i kulissene, men det næringen ser, er stillstand, sier hun.
- LES OGSÅ:
Starter satsing
Havvind og hybridkabler vil bli del av mandatet til den nye energikommisjonen, som regjeringen skal nedsette i løpet av kort tid. I tillegg vil sakene komme opp når regjeringen før påske kommer med sitt tillegg til energimeldingen som den forrige regjeringen la fram.
Når statsministeren møter NRK sammen med næringsministeren og finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er det for å presentere det nye arbeidet for grønn omstilling og industriutvikling. Og Støre erkjenner at behovet for mer fornybar kraft står helt sentralt:
– Overskuddspotensial for norsk industri og billig kraft for norske husholdninger. Det er denne regjeringens mål, sier Støre og fortsetter:
– Vi skal ikke ha mellomlandsforbindelser som bringer kraft fra Norge ut av Norge. Det har vi slått fast. Men vindpotensialet til havs skal Norge utvikle, og være en del av det nettet som kommer til å åpne seg der.
- LES MER:
Dyrere strøm?
Det store spørsmålet er om hybridkablene vil gjøre strømmen dyrere for folk flest.
Senterpartiet mener det, og får støtte av beregninger foretatt av NVE og Statnett. Men Åslaug Haga er ikke like sikker. Hun viser til at det snart kan bli kraftunderskudd i Norge.
– Det vil bety at prisene går opp. Så den beste garantien for at vi skal klare å holde prisene nede, er at vi får ny kraft inn i markedet, sier hun.
– Hva blir konsekvensen hvis motstanden i Senterpartiet vinner fram og det ikke blir anlagt hybridkabler?
– Hvis regjeringen ikke greier å finne en løsning, så vil det svekke Norges muligheter til å utvikle en leverandørindustri for havvind. I tillegg vil vi redusere muligheten for å få ny kraft til land, som Norge trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, sier Haga.
- BARKET SAMMEN OM KABLER:
– Altfor enkelt
Nå er det Trygve Slagsvold Vedum som leder Senterpartiet. Han har tatt et oppgjør med etableringen av de to utenlandskablene som i dag forsyner kontinentet med kraft fra Norge.
Hagas antydning om at konflikten mellom Ap og Sp om hybridkablene forklarer det næringen opplever som stillstand i havvindsatsingen, har han lite til overs for:
– Det er et altfor enkelt resonnement, sier Vedum.
Han sier det ikke ville være noen løsning å simpelthen gitt grønt lys til nye kabler, uten grundige vurderinger i forkant.
– Denne regjeringen vil ikke at strømprisen til folk skal gå opp. Derfor må vi selvsagt tenke oss nøye om når vi skal lage nye enerigisatsinger, sier Vedum og fortsetter:
– Vi har sett at mellomlandsforbindelsene har bidratt til å få strømprisen opp. Nå skal vi bygge ut energi for å skape industri og arbeidsplasser i Norge. Derfor ønsker vi ikke hybride løsninger som kan bidra til høyere strømpris.
– Hva slags hybridløsning kan dere gå med på, da?
– I første omgang handler det nå om å få strøm til land i Norge. Og sekundært til olje- og gassinstallasjonene på sokkelen, ved å bruke havvind til elektrifisering, sier han.
- LES:
Blanke ark
På spørsmål om hva hun synes om strømdebatten i vinter og diskusjonene rundt de omstridte utenlandsforbindelsene som hennes regjering var med å berede grunnen for, svarer Haga som følger:
– Jeg skjønner veldig godt at folk er oppgitt over kraftprisene. Så må vi se tilbake og vurdere om det er noe vi burde ha gjort annerledes. Men jeg tenker det er verdt å ha med seg at vi har hatt et velfungerende kraftmarked i mange år, sier hun og fortsetter:
– Framover blir situasjonen uansett helt annerledes, ikke bare i Norge. Verden vil trenge fantastisk mye mer grønn energi, og da må vi sette oss ned – så å si med blanke ark – å se hvordan vi skal løse dette.
Haga viser til at Norge både skal omstille industrien og innfri forpliktelsene i Parisavtalen om utslippskutt på 55 prosent innen 2030.
– Det vil innebære en storstilt elektrifisering av Norge, og det vil kreve mye ny energi, sier hun.