Hopp til innhold

Utlendinger får halve gevinsten av omstridt strømeksport

Når norsk kraft selges til utlandet, får den utenlandske eieren av strømkabelen halvparten av den ekstra profitten. SV og Frp raser, og krever at avtalen reforhandles.

FILE PHOTO: Workers lay a NordLink subsea interconnector power cable to connect Norway and Germany at the Vollesfjord fjord near Flekkefjord

Arbeidere jobber med å legge ned NordLink-kabalen til Tyskland i 2018. Nå er den blitt kimen til mye debatt i Norge.

Foto: Lefteris Karagiannopoulos / Reuters

Statnetts kart over mellomlandsforbindelser
Norge har strømkabler til Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og England.
Statnett - utenlandskabler
Det er kablene til Nederland, Tyskland og England som har skapt mest bråk.
North Sea Link
I fjor gikk 25,5 terawattimer strøm ut gjennom kabler fra Norge til utlandet.
Det tilsvarer årsforbruket til 1,6 millioner norske husholdninger.
North Sea Link legges på havbunnen mellom Norge og England
Gevinsten ved å selge denne strømmen til land hvor prisene var høyere enn i Norge, var til sammen 7,4 milliarder kroner. Dette kalles flaskehalsinntekter.
Men halvparten av denne gevinsten havnet ikke i Norge – den gikk til utenlandske eiere av eksportkablene.
Nordlink
Statnett eier den «norske» halvparten av hver av utenlandskablene.
De fikk 3,7 milliarder kroner fra denne eksporten.

Eksportrabatt

Hvordan gevinsten fra strømkablene fordeles, kan forklares gjennom et enkelt eksempel:

  • En dag er strømprisen i Norge 1 kroner per kilowattime. Samme dag er den 4 kroner i England.
  • Da vil strømmen automatisk selges til England, så mye kabelen kan føre.
  • Den norske kraftprodusenten får likevel bare norsk pris, altså 1 krone.
  • Resten av gevinsten, altså 3 kroner, deles mellom kabeleierne. 1,50 kr til den engelske og 1,50 kr Statnett.

Statnett får riktignok en tilsvarende andel av prisgevinsten når vi importerer strøm.

Men siden både mengde strøm og prisforskjellen ved import er mye mindre, ble denne gevinsten bare en halv milliard kroner i fjor.

Statnett: – Vi mener at de avtalene er gode

Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør Statnett

Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør Statnett

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Midt i resepsjonen hos Statnett i Oslo står et lite stykke av den norsk-britiske strømkabelen i glassmonter. En kabel som har kostet dem og den britiske partneren 18 milliarder kroner å bygge.

– De politiske signalene vi har fått så langt, er at vi skal bygge og forhandle og vi har fått konsesjon. Skulle det endre seg, så får politikerne instruere oss i den retningen, sier kommunikasjonsdirektør i Statnett Henrik Glette.

Er det en god avtale for Norge at den utenlandske siden av kabelen får en så stor andel av inntektene fra strømsalget?

– Det som utgjør inntektene på kablene, det er rett og slett prisforskjellen. Og de inntektene du viser til er rett og slett at inntekten er størst når prisforskjellen er størst. Og det er den rett og slett ved eksport, fordi landene rundt oss har hatt vesentlig høyere pris enn oss siste halvår, sier Glette.

Men hvis verdien ligger i kraften som selges, er det da en god avtale for Norge at halvparten av prisforskjellen tilfaller den andre sida?

– Ja, vi mener at de avtalene er gode med hensyn på at vi har gjort investeringer sammen med utenlandske partnere. Det er klart at i fjor så hadde vi 4,2 milliarder i flaskehalsinntekter som går tilbake til å redusere nettleia.

Men at utenlandskabler gir redusert nettleie samlet sett er i høyeste grad diskutabelt. Mer om det litt senere.

SV og Frp vil reforhandle avtaler

SV-leder Audun Lysbakken

SV-leder Audun Lysbakken mener kabelavtalene bør reforhandles.

Foto: Helena Rønning / NRK

– Disse tallene er interessante og er enda en grunn til å ta opp kravet om en reforhandling, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener mer av inntektene fra eksporten burde kommet norske forbrukere til gode.

– Dette er ikke en rimelig fordeling, sier han.

– Og det kommer jo på toppen av den effekten vi ser hvor kablene bidrar til å dra prisene i Norge oppover. Det har helt uakseptable konsekvenser og derfor er det helt naturlig at rimelig fordeling av inntektene er en del av reforhandlingen av disse utenlandskablene, fortsetter Lysbakken.

– Er det ikke vanskelig å gjøre noe med disse avtalene?

– Det er langt flere enn SV som ber om reforhandling av avtaler. Til og med NHO ber om reforhandling av avtaler nå, sier Lysbakken.

Det var Fremskrittspartiets Tord Lien som var olje- og energiminister da både englandskabelen og tysklandskabelen fikk klarsignal i 2014. Frp-leder Sylvi Listhaug er nå klar til å rive avtalene i fillebiter. Og hun har en klar dom over hvordan inntektene fra strømmen i kablene fordeles.

– Helt urimelig, sier Listhaug.

Sylvi Listhaug (Frp).

Frp-leder Sylvi Listhaug mener Norge gir fra seg for mye av eksportverdien av strømmen.

Foto: Ann-Eli Nøsen / NRK

– Strøm har vært et fortrinn i Norge i alle år. Både for folk og bedrifter. Det at vi nå nærmest sponser Europa er helt feil. Nå må vi ta kontroll over utenlandskablene og det har Fremskrittspartiet fremmet forslag om, fortsetter Frp-lederen.

– Må kabelavtalene reforhandles?

– Ja. Og det er det også muligheter for å gjøre, sier Listhaug.

I konsesjonen for englandskabelen står det at vilkårene kan endres hvis «allmenne hensyn gjør dette nødvendig». Sammen med kabelen til Tyskland har den økt Norges eksportkapasitet med 50 prosent.

– De ekstraordinært høye prisene er definitivt av en sånn samfunnsmessig karakter som bør få regjeringen til å våkne, sier Listhaug.

Mjøs Persen: – Kunne vært motsatt

Olje- og energiminister Marte Mjøs-Persen (Ap)

Marte Mjøs Persen og regjeringen advarer mot å kreve reforhandling av strømkabelavtaler.

Foto: Christian Ziegler Remme / NRK

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen tror det blir tatt dårlig imot om Norge skal reforhandle avtaler med land som har større kraftkriser enn Norge.

SV og Fremskrittspartiet mener fordelingen av disse inntektene bør reforhandles.

– Vi har god dialog med våre naboland, men det er viktig å påpeke at når avtalene om disse utenlandskablene ble inngått med den forrige regjeringen, så var man enige om at man både skulle dele utgiftene til kablene 50-50, men også inntektene 50–50. I den situasjonen vi er i nå hvor vi eksporterer mer, så kan det kanskje synes urimelig, men situasjonen kunne jo vært snudd på hodet også og da er det ikke sikkert vi at vi hadde sett på det på samme måte, sier Mjøs Persen.

Eksportinntekter betaler for kabler

Statnett sier kundene får lavere nettleie på grunn av eksporten og importen av strøm. I en pressemelding i september i fjor skrev de i en pressemelding: Statnetts tariffer for 2022 holdes nede av handelsinntekter.

Men inntektene skal gå til å betale for kabelinvesteringene og driften av kablene.

«Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene», skrev reguleringsmyndighetene da de godkjente Statnetts bruk av inntektene fra kablene i 2020.

Englandskabelen alene kostet 18 milliarder å bygge og tysklandskabelen tilsvarende, hvorav Statnett tok halve regningen. Inntektene Statnett får, går dermed først til å betale ned kabelinvesteringenene.

Nettleien vanlige forbrukere må betale, kan derfor gå opp på grunn av utenlandskabler, særlig de første årene etter at de er bygget.

«Nettleien for norske nettkunder vil typisk øke i starten av en kabels levetid, siden investeringskostnaden veltes over på nettkundene. Men over tid vil nettleien samlet sett reduseres, dersom inntektene i sum blir høyere enn kostnaden knyttet til kabelen», skrev NVE da det ble søkt om å bygge enda en utenlandskabel, til Skottland.

Mer fra norske kunder

De som derimot utvilsomt har tjent stort er norske kraftprodusenter. De får riktignok «bare» norsk strømpris selv om strømmen deres selges til England eller Tyskland, men eksporten har bidratt sterkt knappheten som har drevet prisene til rekordhøyder innenlands.

Ligger hovedgevinsten ved disse kablene at de presser opp prisen for norske kunder?

Dess mer kraftutveksling vi har, dess mer integrert med det europeiske kraftsystemet er vi jo, sier olje- og energiminister Mjøs Persen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ