I starten av september gikk politiet ut med en oppsiktsvekkende nyhet:
- En mann i 50-årene er pågrepet, siktet for drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995.
- Samme mann er mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i Stavanger i 2000.
Karmøy-mannen nekter for begge deler. Han inngår i politiets etterforskningsdokumenter i begge drapssakene. Til tross for dette havnet han aldri virkelig i politiets søkelys.
Flere med kjennskap til saken mener politiet burde ha gjort grundigere etterforskning av mannen tidligere.
- Les også:
Birgitte Tengs
Bjørn Olav Jahr ga ut «Hvem drepte Birgitte Tengs?» i 2015. Der omtaler han den nå siktede mannen i 50-årene som en av flere kandidater politiet burde ha undersøkt grundigere.
Den siktede mannen har selv gitt uttrykk for at boka førte til «spekulasjoner» om hans rolle i saken.
Jahr mener det spesielt var den taktiske etterforskningen som gikk galt, og sier det er snakk om noen «mildt sagt svært uheldige» valg og vurderinger. Han mener dette bidro til at politiet feilaktig gikk etter fetteren til Birgitte Tengs.
På NRKs anmodning har Jahr plukket ut det han mener er de feilene i etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs:
1: – Låste seg til hårspor
Etter drapet på Birgitte Tengs ble det funnet et langt lyst hår i 17-åringens høyre hånd.
Etterforskningsledelsen mente dette måtte ha havnet der i forbindelse med drapshandlingen. Etterforskningen ble derfor rettet mot menn med langt lyst hår. I denne perioden brydde politiet seg knapt om personer med andre frisyrer.
Jahr sier realiteten er at håret hele tiden så ut til å stamme fra en kvinne, og at Rettsmedisinsk institutt advarte politiet om å låse seg til funnet.
Forfatteren mener det er vanskelig å se noen rasjonell årsak til at politiet var så opptatt av det ene lange håret.
Han viser til at håret også kunne ha havnet på åstedet på andre måter, som at en gjerningsperson kunne hatt en tidligere passasjer med langt lyst hår, eller at Tengs hadde klemt personer i Kopervik sentrum.
2: Tips fra psykolog
Fire dager etter drapet på Birgitte mottar politiet et tips fra en psykolog. Hun forteller at hun snaue fem år tidligere hadde vært utsatt for et drapsforsøk. Gjerningsmannen var mannen som nå er siktet for Tengs-drapet.
Psykologen hadde før overfallet behandlet mannen på en psykiatrisk avdeling. Han hadde blitt henvist dit etter flere tilfeller av tyveri av kvinnelige eiendeler, blotting og et overfall.
Etterforskningsleder Ståle Finsal noterte på tipsarket «Kan sone fremdeles. Modus. Vent».
Jahr er også kritisk til at en 22-siders rapport som politisekretær Grete Strømme skrev om mannen året etter drapet ble lagt bort av politiet.
NRK retter: I en tidligere versjon av denne saken het det at Strømme fanget opp tipset fra psykologen. Dette er ikke riktig. Strømme påpeker overfor NRK at hun ikke hadde tilgang til etterforskningsdokumenter i saken.
3: Konfronterte ikke siktede i avhør
Halvannet år ut i etterforskningen hadde politiet lagt bort det lange lyset håret som vesentlig for saken.
Bunken med etterforskningsdokumenter blir snudd og politiet definerer 13 såkalte «1-enere». Dette var menn som hadde kjørt rundt alene på Karmøy drapsnatten, og ikke hadde tilstrekkelig alibi for drapstidspunktet.
En av disse var mannen som i dag er siktet av politiet. Han blir kalt inn til avhør. Jahr mener det er åpenbart at han ikke forklarer seg sannferdig om en rekke forhold.
NRK har tidligere omtalt at mannen i avhørene hevdet at han ikke hadde særlig kjennskap til Kopervik, eller Gamle Sundsvei, der Tengs ble funnet. Samtidig forklarte han at han kjørte fra Skudeneshavn til Haugesund på kvelden før drapet, og tilbake samme natt.
Den ruten går forbi Kopervik, der Tengs sist ble sett.
4: Pågripelsen av fetteren
Jahr mener grunnen til at politiet ikke fulgte opp tipsene, var at man hadde fokuset rettet et helt annet sted.
En drøy måned etter avhøret av den siktede ble fetteren til Birgitte Tengs pågrepet. Jahr mener det i dag ikke er mulig å forstå at politiet hadde skjellig grunn til å mistenke fetteren.
5: Avhørsmetodene
Politiet ventet i to og en halv uke før de skrev ned avhørene av fetteren. Dette var også brudd på datidens instruks, ifølge Jahr.
Han sier politiet i mellomtiden hadde «preiket» og hatt uformelle samtaler med den 19 år gamle fetteren, og lagt et betydelig press på ham for å tilstå.
Politiet la opp til at fetteren skulle skrive et slags filmmanus, der han skulle se for seg drapshandlingene i fugleperspektiv. Jahr sier forklaringen fetteren skrev ned hadde logiske brister. Etterpå ble fetteren bedt om å bytte ut «han» i historien med «jeg».
Kritikken av avhørsmetodene bidro senere til en omfattende omlegging av avhørsrutinene i norsk politi.
Tina Jørgensen
Natt til 24. september 2000 forsvant Tina Jørgensen fra Stavanger. Hun ble funnet i en kum flere mil unna, ved Bore Kyrkje, over en måned senere.
Mannen som nå er siktet i saken var på besøk i Stavanger helgen Tina Jørgensen forsvant. Han har i avhør vært uklar på hva han gjorde.
I oktober 2001 ble Tinas kjæreste siktet for drapet. Siktelsen ble senere frafalt, og mannen fikk utbetalt nærmere 200.000 kroner i erstatning.
Erlend Frafjord er forfatter av «Da Tina ble drept», og har for tiden permisjon fra NRK.
Under er det Frafjord mener er de største feilene i Jørgensen-etterforskningen:
1: Selvmordsteorien
Mens Tina Jørgensen var savnet låste politiet seg til en teori om at den 20 år gamle kvinnen hadde tatt livet sitt. Frafjord sier denne teorien var grunnen til at det aldri ble gjort noen skikkelig etterforskning av en mulig straffbar handling før Jørgensen ble funnet.
Da hadde det gått nesten fem uker siden forsvinningen.
2: Undersøkte ikke leilighet
Først sju dager etter forsvinningen undersøkte krimteknikere leiligheten til Tina hvor kjæresten hadde bodd hele uka.
Frafjord mener det var en tabbe som rammet kjæresten, ettersom undersøkelser av leiligheten eller kjærestens klær kunne sjekket ham inn eller ut av saken på et tidligere tidspunkt.
3: Barnålsrapporten
Frafjord viser også til en foreløpig undersøkelse av barnåler som ble funnet i bilen til Tinas kjæreste. Rapporten, som kom sommeren 2001, mente det var 99,5 prosent sannsynlighet for at én av nålene stammet fra drapsåstedet.
Nesten halvannet år seinere viste det seg at undersøkelsen var full av metodiske svakheter, sier Frafjord. Sannsynligheten for feil ble da satt til 63 prosent.
Frafjord mener den første analysen var mye av grunnen til at kjæresten ble siktet.
4: – Ga opp etter henleggelse
Riksadvokaten henla saken mot kjæresten til Tina Jørgensen lille julaften 2002. Frafjord sier Stavanger-politiet la bort saken etter henleggelsen.
Han mener grunnen til at politiet ikke intensiverte etterforskningen mot andre kandidater, var at de fortsatt mente kjæresten måtte være gjerningsmannen.
5: Ødela bevismateriale
Da politiet i 2013 bestemte seg for å gå gjennom Tina-saken støtte de på et problem: Det aller meste av bevisene hadde blitt kjørt på søppelfyllingen.
Dette var materiale hentet inn fra kummen der Tina Jørgensen ble funnet, fra åstedet og en rekke biler.
Etter henleggelsen av saken mot kjæresten i 2003 så ikke Stavanger-politiet lenger noen grunn til å bevare det tekniske materialet, sier Frafjord. Han har lest flere interne politirapporter hvor det ble uttrykt stor frustrasjon over at det meste av materialet hadde havnet på søppeldynga.
- Les også:
6: Slapp fantomtegning – 13 år etter
Tina Jørgensen ble sist sett på torget i Stavanger rundt 01.30 natten hun forsvant. Hun sto da og snakket med en ukjent mann. Et vitne Jørgensen kjente observerte dette. På bakgrunn av hans vitneavhør fikk politiet laget en fantomtegning av den ukjente mannen.
Tegningen ble først offentliggjort i 2013.
I 2013 hevdet den renvaskede samboerens forsvarer til NRK at tegningen ble holdt tilbake av politiet fordi den ikke passet med bevisene mot hans klient.
Bjørn Kåre Dahl, som ledet etterforskningen da, sa bakgrunnen for at tegningen ble holdt tilbake i 13 år var «taktiske vurderinger den gangen, som jeg i dag ikke klarer å referere».
- Les også:
– Forståelig at det stilles mange spørsmål
Den siste tiden har NRK vært i kontakt med flere som var involvert i Tengs- og Jørgensen-etterforskningene i en tidlig fase. Disse ønsker ikke å kommentere detaljer, og viser til at det er Sør-Vest politidistrikt som holder i den pågående etterforskningen.
NRK har sendt Sør-Vest politidistrikt 11 spørsmål knyttet til politifeilene.
Politiadvokat Fredrik Martin Soma svarer likevel generelt. Han og sier det er forståelig at det stilles mange spørsmål rundt arbeidet som er gjort siden drapene i 1995 og 2000.
– Politiet er nå i en situasjon der etterforskningen har ført til en siktelse i Birgitte Tengs-saken og en mistenkt-status i Tina Jørgensen-saken. I forbindelse med det har politiet en rekke arbeidsoppgaver, og det er det vi har fokus på nå, sier Soma.
I 2018 kom Kripos' seksjon for uløste saker, også kalt Cold case-enheten, med sterk kritikk av etterforskningen i Tina Jørgensen-saken. Cold case-leder Espen Erdal omtalte nylig den første Tengs-etterforskningen som «uheldig».
– Cold case har gått gjennom de to drapssakene og kommet med noen anbefalinger til videre etterforskning av disse sakene. Det har vi forholdt oss til, og det er det vi jobber videre med nå, sier Soma.