Tidligere politisekretær tipset om Tengs-siktet: Roses for «skyggeetterforskning»

– Jeg visste ingenting før fredag. Vi har jo ventet på en utvikling, men at den ville være at de ikke hadde funnet noe. Den første reaksjonen min var bare «er det sant?» sier Grete Strømme til NRK.

Fredag ble det kjent at politiet har siktet en mann i 50-årene for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Samme mann er mistenkt for drapet på Tina Jørgensen i 2000.

De to uoppklarte drapene er blant de mest omtalte kriminalsakene i nyere tid, og begge sakene har vært gjennomgått av Cold case-gruppen til Kripos, som ble opprettet i 2015.

Strømme vet godt hvem den nå drapssiktede mannen i Birgitte Tengs-saken er. Første gangen hun bet seg merke i navnet, jobbet hun som politisekretær ved journalkontoret ved Haugesund politikammer.

NRK retter: I en tidligere versjon av denne saken het det at Strømme fanget opp tipset fra psykologen. Dette er ikke riktig. Strømme påpeker overfor NRK at hun ikke hadde tilgang til etterforskningsdokumenter i saken.

I ettertid har Strømme brukt utallige timer på å forsøke å oppklare Birgitte Tengs-saken, ved å gå igjennom etterforskningsmaterialet, observasjoner og tips som har blitt samlet inn.

– Grunnlaget vi har lagt, står støtt

Hun har også vært prosessfullmektig for Tengs’ fetter, som i 1997 ble dømt for drapet. Fetteren ble frikjent i lagmannsretten året etter.

Informasjonen som kom inn allerede på midten 90-tallet, var av en sånn karakter at Strømme mente politiet måtte etterforske mannen som nå er siktet, nærmere.

Hun sammenfattet opplysninger om mannens historikk, motiv og bevegelser i et 22 siders dokument. Dokumentet ble levert til politiet for 25 år siden.

– Alt jeg har gjort i saken, er bygget på faktiske opplysninger og beslag. Vi sa tidlig at han som nå er siktet, måtte undersøkes. Grunnlaget vi har lagt står støtt, sier hun til NRK.

Den siktede mannen er bosatt på Haugalandet, men ble pågrepet uten dramatikk på Sørlandet onsdag denne uken. Han har tidligere vært avhørt som vitne i både Tengs- og Jørgensen-saken. Forsvareren hans, Stian Kristiansen, sier at mannen nekter straffskyld.

• Les også: Tok over 20 år før DNA-undersøkelsene ga treff: – Etterforskningen kom skjevt ut i 1995
• Les også: Tengs-siktet brøt seg inn hos Lena: – Dette er litt sjokk for meg

Så tidlig en sammenheng

Fem år etter drapet på Tengs, i oktober 2000, ble Tina Jørgensen funnet drept og skjult i en kum ved Bore kirke utenfor Stavanger.

Hun hadde forsvunnet på vei hjem fra en bytur måneden før.

Under pressekonferansen på fredag opplyste politiet at den siktede mannen i 50-årene også har status som mistenkt i Tina Jørgensen-saken.

Strømme har hele tiden ment det er en klar kobling mellom de to drapene, og har tidligere tipset politiet om dette.

– Det tenkte vi ganske umiddelbart etter at Tina ble drept. Men politiet var sikre på at fetteren hadde drept Birgitte og samboeren hadde drept Tina. Det var såpass mange likhetstrekk mellom de to sakene til å kunne tenke at samme gjerningsmann sto bak. Det tok mange, mange år før politiet begynte å tenke i de baner, sier hun til NRK.

– Det beste politiarbeidet som ble gjort i saken

Forfatter Bjørn Olav Jahr ga i 2015 ut boka «Hvem drepte Birgitte?».

I boka omtaler Jahr den nå siktede mannen i 50-årene, som omtales som en volds – og sedelighetsdømt mann – en såkalt «moduskandidat».

I bokas metoderapport skriver han at Strømme varslet retten om en alternativ gjerningsmann tre uker før fetteren til Tengs ble frikjent i lagmannsretten.

«Politiet valgte straks etter juryens frifinnelse av fetteren å sikte Strømme for brudd på taushetsplikten. Det tok tre år før saken hennes ble prøvd for retten, der hun ble frifunnet.»

Straffesaken ga Strømme tilgang til saksdokumentene i Tengs-saken. «Hennes gjennomgang av disse og sakens tekniske spor kunne – slik jeg så det – gi viktige svar på drapsgåten», skriver Jahr i rapporten.

• Les også: Forfatter pekte ut mulig gjerningsmann – lettet over at mannen nå er siktet

I et innlegg på Facebook, lagt ut søndag, roser Jahr Strømme for hennes «skyggeetterforskning». Forfatteren skriver at Strømmes dokument om hvorfor politiet måtte etterforske mannen som i dag er siktet, i hans øyne er «det beste politiarbeidet som ble gjort i saken».

– Det er ingen tvil om at Grete Strømmes arbeid har vært svært viktig både for min bok og ikke minst for Cold Case-gruppa til Kripos fra 2015, deretter Sør-Vest politidistrikt fra 2016, etter at de bestemte seg for å etterforske saken videre. Strømme trives best med å jobbe frem sakene uten flomlys. Det betyr ikke at hun ikke skal og bør få sin store del av æren for det vi i dag ser resultatet av, skriver han.

• Les også: Forsvarer om mediedekningen: – Umulig å gå inn i Tengs-saken med blanke ark