Politiet holdt tilbake fantomtegninger fra Tina-drapet i 13 år

I 2013 ledet politiinspektør Bjørn Thorleif Vanvik et arbeid som skulle se på det uoppklarte drapet på 20 år gamle Tina Jørgensen med nye øyne.

Som en del av dette arbeidet offentliggjorde politiet flere fantomtegninger, laget av den rutinerte rettstegneren Harald Nygård.

Tegningene, som er basert på vitneobservasjoner fra kvelden Tina forsvant, hadde Nygård laget i forbindelse med den første etterforskningen av drapet i 2000.

Altså 13 år tidligere.

– Ensidig etterforskning

Atle Helljesen forsvarte Trond Flaa, Tinas tidligere samboer, som ble siktet for drapet i 2001. Senere ble siktelsen frafalt, og Helljesen har nå bedt om å bli Flaas bistandsadvokat.

Helljesen mener politiet i perioden etter drapet kun hadde som mål å felle hans klient, og at dette er grunnen til at tegningene ikke ble gjort kjent for offentligheten i perioden etter drapet.

– De opplysningene som kom frem på tegningene stemte jo ikke med det bevisbildet man hadde mot min klient. Politiet sa da at de mente at det øvrige bevisbildet tilsa at det måtte være ham, sier Helljesen til NRK.

Stavanger Aftenblad melder torsdag at en av de siktede lyngdølingene i avhør med politiet har innrømmet at han trolig er en av personene på tegningen. Politiet ønsker ikke å kommentere disse opplysningene overfor avisa.

– Noe som må evalueres

Politioverbetjent Bjørn Kåre Dahl var tungt inne i Tina-saken i 2000, og leder nå etterforskningen mot de fire mennene fra Lyngdal som nå er siktet for drapet.

Dahl sier det er vanskelig å svare på hvorfor politiet valgte å holde tilbake tegningene i 2000.

– Det ble gjort taktiske vurderinger den gangen, som jeg i dag ikke klarer å referere. Jeg tenker at dette er noe vi må se på i den evalueringen som skal gjøres, sier Dahl til NRK, som påpeker at fantomtegninger kan slå ut uheldig for etterforskningen, dersom de er feil.

– Man mister noe, og man vinner noe på å gjøre det. Det var situasjonen der og da, og kanskje vi gjorde slike vurderinger, at det kunne binde vitners forklaringer.

– Ikke sikre på at det er drapsmennene

Dahl er ikke enig i at politiet hadde et for ensidig fokus etter drapet i 2000, og viser til at alibiet til rundt 100 personer ble sjekket ut i løpet av etterforskningen som førte til at Jørgensens samboer ble pågrepet.

– Det var i betydelig grad andre personer vi så i kortene før han ble siktet den gangen, sier Dahl.

Av hensyn til den pågående etterforskningen er Dahl varsom med å kommentere om opplysningene på tegningene stemmer overens med dem som nå er siktet.

– Vi kan ikke være sikre på at tegningen viser drapsmennene. Vi vet bare at det er en situasjon i det området, der vi tror drapet har skjedd. Situasjonen ligger såpass tett opp til det at den enten kan ha noe med det å gjøre, eller så kan de være interessante med tanke på at de er mulige vitner, sier Dahl til NRK torsdag.

• Les også: Fortvilet samboer prøvde å ringe drapssiktet mann etter at Tina forsvant

– Komplett uforståelig

Privatetterforsker Tore Sandberg mener det fremstår som «helt uforståelig» at politiet ikke gikk ut med tegningene tidligere.

– Politiet må ha ment at vitneutsagnene var så interessante at det var grunn til å få dem tegnet ned. At de da venter i 13 år med å publisere dem, klarer jeg ikke å finne mer enn én mulig forklaring på: At dette ville ha forstyrret det som var fokus for politiet den gang, nemlig etterforskningen mot Tinas kjæreste, sier Sandberg, som peker på at eventuelle vitneobservasjoner ville ligget ferskere i hukommelsen rett etter at Tina ble drept.

Sandberg det er naturlig at man ser på bruken av tegningene når politiets arbeid fra den gang skal gjennomgås.

– Slik jeg ser det, må dette være en del av en slik evaluering, sier Sandberg.

• Les også: Tina Jørgensens mor: «Hadde et håp om at noen måtte sprekke»
• Les også: Derfor blir DNA neppe avgjørende i Tina-saken