Striden om Marka: Fire valg boligpolitikerne må ta

Flyttestrømmen i Norge peker fortsatt inn mot byene, viser tall fra SSB. De fem største byene i Norge huser omtrent en tredel av Norges befolkning. Andelen av befolkningen som bor i byer og tettsteder er oppe i 80 prosent.

Det skaper stort behov for nye boliger i sentrale strøk, arealkonflikter og prispress. I flere byer pirkes det på matjord og på tidligere utbyggingsgrenser, som Oslomarka, Bymarka i Trondheim, Moldemarka og Arendal bymark.

Byrådet i Oslo mener det er mulig å få plass til 120.000 nye boliger i byen uten at markagrensa røres, uten å bygge igjen parkene og uten å bygge høyere. Det kan skape nye konflikter.

1. Bygge i bredden

I Oslo har omtrent all nybygging skjedd ved fortetting, det vil si at nye boliger bygges innimellom allerede eksisterende boliger, og innenfor gjeldende byggegrenser.

Professor Kine Halvorsen Thoren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU peker på at det har vært stor enighet om fortettingslinjen blant de politiske beslutningstakerne, men at denne enigheten kan komme til å smuldre opp ettersom byen blir stadig tettere og mengden av grønne arealer minker og uterommene blir mørkere og trangere.

Thoren jobber med forskning om konfliktene som oppstår mellom utbygging og utemiljø i byer som vokser.

• Mange nybygg er mørke og trange

– Jo tettere byen blir, jo mer vil det kreve av kommunens planleggere og politikere. Vi trenger grønne arealer både i et folkehelseperspektiv, fordi vi vet at grøntarealer har betydning blant annet for å redusere lettere psykiske lidelser, og av tekniske grunner. Byen må ha en viss andel ubebygget areal for å kunne ta unna styrtregn, flom osv.

– Vi vet ikke hvor grensen går for når det blir for tett, men vi vet at etter hvert som det blir tettere, så vil konfliktnivået øke. Men Oslo er fortsatt en veldig grønn by sammenlignet med andre europeiske storbyer, sier hun.

Mye kan løses med mer politisk styring og mer medvirkning fra byens innbyggere, tilføyer hun.

• Vil bygge mer i villastrøk

2. Bygge i høyden

Høyhus er stort sett utskjelt i Norge etter at forskning på 1970-tallet viste at det ikke var heldig for barnefamilier å bo i blokk. I Groruddalen er det bygget et stort antall blokker, med Tveitablokkene som de best dominerende.

I mange byer er det regler som ikke tillater bygninger høyere enn byens kirketårn, som i Lillestrøm hvor ni etasjer er maksimum. Men gamle regler står for fall. Nå diskuterer politikerne om de bør tillate 20 etasjer der. I Oslo er makshøyden på tolv etasjer utfordret av flere nybygg.

• Buchardt: Høyhus er svar på boligkrisen

Utbyggingen av Bjørvika i Oslo med høyhusrekken Barcode på opptil 18 etasjer har ført til ny diskusjon om høyhus.

– Arkitekturen på Barcode er morsom, men har ikke løst ulempene med høyhus. Problemene er både klimatiske – som vind og skygge – og sosiale, som lite liv på bakkeplan. De stjeler også utsikt fra andre, sier sivilarkitekt Ellen Haukås i Planke AS.

• – Nordmenn må kvitte seg med høyhusangsten

3. Bygge innenfor Markagrensa

Markagrensa ble opprinnelig trukket opp som en horisontal strek i Oslos åser, nøyaktig 220 meter over havet. Høyere opp enn dette rakk ikke kommunens vannforsyning.

– Mange år senere er dette blitt en «hellig sort strek» for utbygging selv om det tekniske argumentet er borte for lenge siden, sier historier Bård Alsvik.

I mange byer er sentrumsnære grøntområder satt under press. Den rådende politiske linjen er å bygge ut nær kollektivknutepunkter, og mange steder kommer dette i konflikt med friområder og jordvern. Mange utbyggere har tatt til orde for «grensejusteringer» mot marka.

I Trondheim mener landbruksdirektør Tore Bjørkli at det bør bli boligbygging i Strindamarka for å verne matjord.

I Oslo ønsker noen politikere og utbyggere å «justere» markagrensa flere steder, blant annet på Ravnkollen ved Lillomarka, men saken er trukket og sendt på ny høring etter massiv kritikk.

• – Bygg heller i marka enn på matjord

En fersk Norstatundersøkelse gjort for NRK viser at det er full splittelse om Markagrensa. 44 prosent vil justere landets markagrenser for å bremse boligprisveksten, mens 49 prosent vil beholde markagrensene som i dag.

4. Be folk flytte ut av byen

Når byene ikke kan tilby boliger til alle som vil bo der, blir løsningen for mange å søke seg til utkanter og nabokommuner. Blant småbarnsfamilier går flyttestrømmen fortsatt ut av mange storbyer og til omkringliggende nabokommuner, viser SSB-tallene.

Ulempen for byen er at dersom den ikke kan tilby nok boliger, vil de heller ikke få skatteinntektene. I tillegg risikerer den nye, store miljøproblemer med innpendling og et overbelastet trafikkbilde.

Det er ikke alltid nabokommunen vil ha folkene heller. I Lier i Buskerud, som ligger mellom Asker og Drammen, har den politiske linjen vært å begrense veksten, men nå har vinden snudd

– I den siste kommuneplanen erkjenner vi at vi må ta vår del av veksten i hovedstadsområdet, sier rådmann Hans-Petter Christensen til NRK.

Det gjør kommunen ved å legge til rette for boligbygging og nye arbeidsplasser langs Drammensfjorden.

– Men det er nok andre som har større fokus på vekst enn oss. Vi ønsker fortsatt å være en grønn oase mellom Drammen og Oslo, sier rådmannen.

LES MER:

• Slik ble markagrensa en hellig ku
• Willoch vil ha nye markagrenser