Hopp til innhold

Slik ble markagrensa en hellig ku

Markagrensa er blitt nærmest hellig i norsk politikk, men ble opprinnelig trukket opp for at folk skulle få trykk på vannet i springen.

Skjennungen

Skogstjernet Skjennungen ligger i en idyllisk del av Nordmarka, mellom Holmenkollen og Ullevålseter, og er et yndet utfartssted. Stedet ligger godt innenfor markagrensa og har aldri vært truet av boligbygging.

Foto: Hege Hermansen/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

Valglogo

– I dag er markagrensa noe nær gullstandarden i norsk miljøpolitikk, men før krigen var grensen der av mer prosaiske grunner, sier historiker Bård Alsvik, som har skrevet hovedoppgave om drabantbyutbyggingen etter krigen.

En spørre-undersøkelse Norstat gjort for NRK viser at tilhengere av utbygging i markaområdene er nesten like mange som motstanderne.

Vanntrykket bestemte

Bård Alsvik

Bård Alsvik har sporet opp markagrensas opphav.

Foto: privat

Etter krigen var det stor boligmangel i Oslo, og mange sto i boligkø. For at alle nye boliger skulle få rennende vann, måtte det være trykk i rørene. Målinger viste at det var vanskelig høyere oppe enn 220 meter over havet.

Skulle man ha vann i kranene høyere oppe enn det, måtte det bygges pumpestasjoner, noe som både var kostbart og ville ta tid. Derfor ble det trukket en byggegrense på 220 meter i åsene rundt Oslo i Generalplan for Stor-Oslo i 1934.

– Grensen var altså mer teknisk-økonomisk enn et uttrykk for at Marka skulle skånes, forklarer Alsvik.

Grensen ble trukket opp av teknisk-økonomiske grunner, og var opprinnelig ikke et uttrykk for at Marka skulle skånes."

Bård Alsvik, historiker

«Naturens mystikk»

81 år senere er den streken blitt til en av de helligste vernegrensene i landet – Markagrensa – vernet både i lov og i mange folks hjerter.

– Markagrensas hellighet handler like mye om følelser og historie som rene fakta, sier Alsvik. Han peker på den norske drømmen om naturens mystikk og på vår identitet som et folk av skiløpere.

Erik Sture Larre

Erik Sture Larre var en utrettelig forkjemper for vern av marka.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

På veien mot dagens status fikk vannverkets sorte strek avgjørende drahjelp av Erik Sture Larre (1914 – 2014), kalt «Markagrensas far».

Drømte på cella

Som dødsdømt fange på Grini under krigen så han for seg friheten i marka. Det ble starten på over 60 års kamp for bevaring, blant annet som leder i Oslo Friluftsråd.

På 60-tallet tegnet han opp det han mente var en naturlig grense mellom bebyggelse og Marka på Oslo-kartet. Den var påfallende lik grensen for vannforsyningen som ble laget 30 år før.

Kampen om Marka er evig."

Erik Sture Larre, Markagrensas far

Tanken om vern av Marka fikk et voldsomt oppsving på slutten av 1940-tallet, da over 30.000 osloborgere demonstrerte mot byggingen av en kraftgate gjennom Nordmarka.

Holsledningen Nordmarka

Kraftgaten og de store mastene til Holsledningen vekker fortsatt sterke følelser hos mange markatravere. Ledningene fører strøm fra Hallingdal til Oslo og deler Nordmarka i to.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Traseen for Holsledningen gikk dessuten gjennom områder som turfolk anså som «hellige», ifølge referat fra Aftenposten i 1946, gjengitt på Statnetts nettsider.

Ny strid

Et voksende miljøengasjement utover på 60- og 70-tallet gjorde at streken ble akseptert av stadig flere som en absolutt grense, selv om utbyggere stadig var frampå med å ønske seg flytting av grensen og «justeringer».

I 2009 vernet Markaloven Markas grenser. Men politikere og utbyggere vil ikke ligge helt stille. I valgkampen ønsker flere å endre på Markagrensa og mange andre bymarker landet rundt.

Se: Oslodebatten om Markagrensa

LES OGSÅ: Disse 4 valgene har politikerne

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger