Hopp til innhold

Slik får Oslo plass til 120.000 nye boliger

Europas raskest voksende hovedstad har plass til alle som ønsker å flytte til byen - i hvert fall i teorien. Det er hovedbudskapet i Oslos nye kommuneplan.

Hovinbyen

Hovinbyen skal bli en større enn Kristiansand og er hovedgrepet i kommuneplanen. Her med nytt Vålerenga stadion og Valle Hovin i forgrunnen.

Foto: «Topic Architecture & Design» / Illustrasjon

– Vi har plass nok uten å bryte markagrensen, uten å bygge igjen parkene og uten å bygge høyere enn dagens høyhusstrategi tillater, konstaterer byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

Potensialet er på drøyt 120.000 boliger. 27.000 av dem skal bygges i Hovinbyen, slik at områdene Hasle, Løren, Økern, Ulven, Breivoll og Vollebekk til sammen får 60.000 boliger.

– Hovinbyen er et av de største byutviklingsprosjektene i norgeshistorien. Vi skaper en ny by som vil være større enn Kristiansand seks minutter unna Oslo S, sier Berger Røsland entusiastisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vollebekk blir en del av den nye Hovinbyen

Vollebekk nederst i Groruddalen blir en del av den nye Hovinbyen.

Foto: Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten i Oslo

Oslo får ofte kritikk for ikke å legge til rette for nok boliger og for at saksbehandlingskverna maler for sakte. Hvordan skal en få bygd de 120.000 boligene i kommuneplanen?

– Det er selvfølgelig at vi får gode planer på plass, og det legger kommuneplanen til rette for. Så er vi avhengige av at regjeringen lykkes med en del forenklinger i byggesaksbehandlingen. Vi må sørge for at vi har god og effektiv saksbehandling selv, og vi må ha et godt samarbeid med byggebransjen, sier byrådslederen.

Krever store baneinvesteringer

Et annet hinder for å få bygd alle boligene som planen legger til rette for, er at kommunikasjonene ikke er gode nok.

– Noe av dette potensialet krever store infrastrukturinvesteringer for å få realisert. En full byutvikling på Gjersrud-Stensrud helt sør i Oslo krever for eksempel ny t-bane. Fortetting og utvikling i Oslo sentrum krever ikke det samme, sier Berger Røsland.

Konflikter i gamle villastrøk

Stian Berger Røsland

– Oslo har nok plass, slo Stian Berger Røsland fast da kommuneplanen ble vedtatt.

Foto: Olav Juven / NRK

Noe av det som tradisjonelt er de mest konfliktfylte utbyggingene i Oslo er når det popper opp blokker i villahager. Fortettingen på Holtet og på Røa er eksempler på dette.

I kommuneplanen peker byrådet ut et 30-talls såkalt prioriterte stasjonsnære områder som skal tåle høyere og tettere bebyggelse enn det som har vært vanlig.

– Det å skape bymessig fortetting rundt kollektivknutepunktene er en viktig del av denne planen. Det skal vi gjøre i hele byen, vi skal gjøre det i Oslo vest, i Oslo øst og i Oslo syd, sier Stian Berger Røsland.

Ravnkollen reddet inntil videre

Boligbyggingen på Ravnkollen på Romsås innenfor markagrensa er tatt ut av planen.

Forslaget møtte kraftig motbør i lokalsamfunnet under høringen for ett år siden.

Derfor har byrådet valgt å redusere utbyggingen noe og legge den ut på ny høring. Først etter det vil de ta stilling til om markagrensa bør brytes.