– Noen av disse undersøkelsene er tidkrevende, men vi jobber så raskt vi kan. Det er viktigere med en riktig enn med en rask avgjørelse, skriver overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) i en e-post til NTB.
I forrige uke konkluderte EUs legemiddeltilsyn med at vaksinen er trygg, men norske myndigheter valgte å vente med å eventuelt ta vaksinen i bruk igjen. FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa at det ville ta minst en uke før de konkluderer.
Aavitsland forteller at de nå arbeider langs flere akser.
Blant annet sjekker de Pasientregisteret, som dekker alle sykehusinnleggelser i Norge, for å se om det kan ha vært flere lignende tilfeller som er oversett.
– Vi samarbeider også med eksperter i blant annet blodsykdommer, immunologi og virologi for å forstå hva som er mekanismen bak denne sykdommen, og hvordan AstraZeneca-vaksinen eventuelt kan ha bidratt til hendelsene, sier han.
Det undersøkes om det er noen sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og enkelte sjeldne tilfeller av blodpropp.
Foto: Dado Ruvic / ReutersFlere dødsfall
I en pressemelding fra Legemiddelverket søndag het det at det tidligere er meldt om fem pasienter med kombinasjonen av blodpropp, blødning og lavt antall blodplater innlagt ved Oslo universitetssykehus (OUS) etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen.
En av disse døde tidligere forrige uke. Søndag ble det meldt om ytterligere to dødsfall.
– Vi undersøker forekomsten av denne tilstanden i den norske befolkningen for å undersøke om det er vanligere å bli rammet av dette i ukene etter AstraZeneca-vaksinering. Her kobler vi sammen informasjon fra Pasientregisteret som dekker alle sykehusinnleggelser og Vaksinasjonsregisteret, sier Aavitsland.
19. mars ble det også omtalt et dødsfall blant en helsearbeider i Tynset, 10. dager etter vaksinering. Kvinnen hadde et noe annet sykdomsbilde enn de som har blitt behandlet ved OUS.
Flere andre land har rapportert om lignende tilfeller, og norske helsemyndigheter samarbeider med nordiske kollegaer, som gjør lignende undersøkelser. I tillegg kommer det informasjon gjennom Legemiddelverket og Det europeiske legemiddeltilsynet.
- Bakgrunn:
- Les også:
Flere spørsmål
Aavitsland opplyser at det er særlig tre svar de søker:
– 1. Er det virkelig økt risiko for denne tilstanden etter AstraZeneca-vaksinering? 2. Hva er i så fall årsaksmekanismen? 3. Er det i så fall noen faktorer hos pasientene (alder, kjønn, annen sykdom) som kan ha medvirket til tilstanden?
Foreløpig er det mange som har tatt første dose av vaksinen, og som lurer på hva som skjer med vaksinedose to. Dette er også et spørsmål FHI skal ta stilling til.
Trygg og effektiv, ifølge amerikansk studie
Mandag melder AstraZeneca også at over 32.000 personer har deltatt i en ny studie av vaksinen. Studien har hovedsakelig foregått i USA, men også Chile og Peru, ifølge BBC.
Konklusjonen er at vaksinen er trygg og effektiv.
Studien viser at vaksinen har 79 prosent effektivitet mot å utvikle symptomatisk sykdomsforløp, og 100 prosent effektivitet mot alvorlig sykdom, skriver selskapet i en pressemelding.
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen går overfor Nettavisen langt i antyde at studien er for liten til å kunne si noe om risikoen for de sjeldne blodpropptilfellene som nå undersøkes her til lands.
- Les også:
- Les også:
NRK-journalist Hallvard Sandberg forteller om myndighetenes videre arbeid etter melding om ytterligere to dødsfall blant pasienter med blodpropp på Oslo universitetssykehus etter å ha mottatt AstraZeneca-vaksinen.
