Legemiddelverket tror europeiske land kommer til å oppdage flere sjeldne blodpropptilfeller

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, tror flere europeiske land kommer til å oppdage mulige bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen, når de begynner å se nærmere etter.

Helsearbeider forbereder en dose med AstraZenecas vaksine

TRYGG: Bivirkningskomiteen i EUs legemiddeltilsyn mener den britiske AstraZeneca-vaksinen er trygg. Fredag skal vitenskapskomiteen i EMA diskutere saken.

Foto: Alessandra Tarantino / AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Norge har satt vaksinering med AstraZeneca-vaksinen på vent, noe som har bremset vaksineringen. Bakgrunnen er at noen få tilfeller der helsepersonell har blitt syke, i perioden etter vaksinering. OUS-forskere mener det er snakk om mulige bivirkninger som kan knyttes til vaksinen.

I Norge har vi oppdaget flere av blodpropptilfellene i forhold til antall vaksinerte enn man har i noe annet land i Europa, ifølge Legemiddelverket.

– Frykter du underrapportering i andre land?

– Jeg vil ikke si at de underrapporterer, men dette er en helt ny sykdomstilstand. Man har bare ikke vært klar over det. Når man blir klar over at dette finnes, begynner folk å se etter i forskjellige land, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Han sier det er oppdaget mange flere blodpropp-tilfeller den siste uken, og viser blant annet til Tyskland, Sverige, Danmark og Østerrike.

Britiske medier, som The Telegraph, omtalte torsdag fem tilfeller i Storbritannia. Britiske helsemyndigheter påpeker samtidig at forekomsten er langt lavere enn det man forventer i en normal befolkning, og sier vaksinen er trygg.

NRK forklarer

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Det vet man ikke sikkert, men...

...norske forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener de har funnet en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og en sjelden kombinasjon av et lavt antall blodplater, blødning og blodpropp. 

Vaksinen kan ha ført til en kraftig imunrespons. Hva betyr det?

Immunsystemet vårt hjelper oss å bekjempe virus og bakterier i kroppen. Av og til kan immunforsvaret overreagere og utløse kraftige betennelsesreaksjoner. De norske forskerne mistenker at noen har reagert slik på vaksinen, noe som igjen har ført til de sjeldne sykdomsbildene. 

Hva er blodpropp?

Blodpropp betyr at blodet levrer seg lettere og blokkerer normal sirkulasjon. Årlig blir mellom 5000–6000 pasienter innlagt med blodpropp på norske sykehus.

 

«Nedsatte blodplater i blodet», hva betyr det?

Blodet består av blodvæske, røde og hvite blodlegemer og blodplater. Blodplatene er viktige for blodets evne til å levre seg.
 

Flere av pasientene har hatt et lavt antall blodplater i blodet, noe som vanligvis gir motsatt problem av blodpropp, nemlig blødning. Tegn på blødning kan være blåmerker, at man blør i tannkjøttet når man pusser tenner eller punktformede blødninger i huden, spesielt på beina.

Hvor mange er døde?

Søndag 21. mars er tre personer er døde etter å ha vært innlagt på sykehus med det sjeldne sykdomsbildet. Alle var under 55 år. 

 

I Tynset kommune døde en helsearbeider i 30-årene med et annerledes sykdomsbilde. Det undersøkes om også dette sykdomsbildet kan ha hatt en sammenheng med vaksinen.

Hvor mange er alvorlig syke?

Søndag 21. mars er to vaksinerte personer innlagt på Oslo universitetssykehus med den sjeldne kombinasjon av lave blodplater, blødning og blodpropp. 

 

Det er satt 121.820 doser med AstraZeneca i Norge, 17 millioner er vaksinert globalt. 

Man kan få blodpropp av covid-19

Koronaviruset trigger også en sterk immunreaksjon, slik forskerne mistenker at AstraZeneca-vaksinen har gjort for noen pasienter. Det er denne reaksjonen som gjør at en del koronasmittede får et alvorlig sykdomsforløp. Observasjoner viser at pasienter med alvorlig covid-19-sykdom er spesielt utsatt for å få blodpropp.

EMA gir vaksinen grønt lys

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) konkluderte torsdag 18. mars med at en sammenheng mellom blodproppene og vaksinen ikke kan utelukkes, men at nytten er større enn risikoen. Flere land tok etter dette i bruk AstraZeneca-vaksinen igjen, mens Norge avventer. 

Har du fått AstraZeneca-vaksinen? Dette må du følge med på

– Mange land har problemer med åpenheten

Direktør i Legemiddelverket Audun Hågå sier til NTB at en mulig forklaring på at Norge har oppdaget flere blodpropptilfeller enn andre land, er at Norge er lite og oversiktlig. Forskere ved OUS har den siste tiden undersøkt tre alvorlige tilfeller der helsearbeidere har fått en kraftig immunrespons.

Madsen sier at man har en tradisjon for åpenhet her til lands, og mener dette er avgjørende for tilliten. Andre europeiske land har ikke den samme åpenheten, mener han.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverkerket.

Foto: Statens legemiddelverk

– Mange andre land har problemer med åpenheten, fordi det ikke er den samme tilliten til myndighetene. Derfor er myndighetene veldig engstelige for uheldige hendelser, som at det blir sagt at dette er en bivirkning.

Fram til slutten av neste uke skal norske helsemyndigheter vurdere nøye om man skal følge EU og gjenoppta bruken av AstraZeneca-vaksinen her til lands. Flere land har gjenopptatt vaksineringen etter EUS grønne lys.

I går argumenterte Norges representant i bivirkningskomiteen til EUs Legemiddeltilsyn (EMA), David Olsen – som eneste land – for at spesielle blodpropp-tilfeller skulle legges inn i listen over mulige bivirkninger i preparatomtalen.

Bivirkningskomiteen kom til at det i stedet skal tas inn en advarsel i preparatomtalen til leger med råd om hvordan tilfellene skal håndteres.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen omtaler gårsdagens EMA-møte som «litt dramatisk». Madsen vil ikke gå i detalj om hva han legger i dramatisk, og viser til at landenes representanter ikke skal kommentere møtene i mediene.

– Vi mener det er dokumentasjon på at dette burde inn som en bivirkning, som er ganske anerkjent, sier Madsen til NRK.

– Voldsom debatt

Saken skal i dag diskuteres i Vitenskapskomiteen i EMA. Normalt sett regnes dette som en formalitet, men det er nå knyttet en viss spenning til utfallet.

EMAs bivirkningskomité konkluderte i går med at AstraZeneca-vaksinen er trygg. Bivirkningsorganet sier at de ikke kan utelukke en sammenheng med blodpropp-tilfeller, men at den positive siden ved vaksinen oppveier for risikoen.

– Når du vaksinerer millioner av mennesker er det uunngåelig at alvorlige eller sjeldne sykdommer vil skje etter vaksinering, sier EMA-sjef Emer Cooke.

Madsen forklarer at det å få de spesielle blodpropptilfellene inn bivirkningslisten i legenes bruksanvisning, ville gitt et enda klarere signal til legene om at de har en sammenheng med vaksinen.

– Hva forteller det deg at EMA ikke ville ha det (punktet om bivirkninger)?

– Det var en voldsom debatt om dette. Mange land i Europa er i en fortvilet situasjon. En grunn kan være at man er redd for at ryktet til denne vaksinen blir skadelidende i en kritisk situasjon.

Om en vaksine får knyttet en bivirkning til seg, kan det føre til at folk ser annerledes på denne vaksinen, påpeker Madsen.

– Tror du europeiske land legger avgjørende vekt på ryktet til vaksinen?

– I Norge gjør vi ikke det, men situasjonen er annerledes i andre land. Norge og resten av Skandinavia har en litt annen tradisjon. Det å ta vare på tilliten til myndigheten er veldig viktig for oss i den situasjonen vi er nå, sier Madsen.

Korona-vaksine

Professor Pål Andre Holme, som har undersøkt de tre innlagte helsearbeiderne, sier AstraZeneca-vaksinen utløste en kraftig immunrespons.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 18.04.2021
3 306
Smittede siste 7 dager
209
Innlagte
708
Døde
1 025 429
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger