Lege og forsker Pål Andre Holme har ledet teamet som har kartlagt om de mistenkte bivirkningene har en sammenheng med vaksinen. Torsdag formiddag sa han til VG at man har funnet en sammenheng.
På en hasteinnkalt pressekonferanse torsdag bekreftet Holme at deres undersøkelser har gitt et svar på hvorfor helsearbeiderne som er behandlet ved OUS ble syke.
– Vi har fått funn som kan forklare våre inneliggende pasienters kliniske forløp, sier Holme.
– De funnene understøtter vår hypotese, som vi lanserte tidlig, om at disse pasientene har fått en kraftig immunrespons, som har medført antistoffdannelse som kan tenne blodplatene, og således gi en trombe (blodpropp), sier Holme på pressemøtet.
Aktivering av immunsystemet ved infeksjon kalles også en immunrespons. På direkte spørsmål om Man er sikre på at vaksinen er årsaken til bivirkningene, svarte Holme slik:
– Dette er indisier, selvfølgelig. Det er pasienter som er vaksinert fra 3–10 dager som har fått disse komplikasjonene. Jeg ser ingen annen mulighet per i dag.
Reporter Joakim Reigstad forklarer funnene gjort i sammenhengen mellom AstraZeneca-vaksinen og det som kan være alvorlige bivirkninger.
– Spennende
Torsdag rapporterte Danmark at de hadde hatt et dødsfall som følge av blodpropp hos en vaksinert. Også Italia varslet om et dødsfall samme dag. En rekke europeiske land har nå stanset vaksineringen.
Bivirkningskomiteen i Det europeiske legemiddelverket (EMA), der Norge har en representant, har møte om videre bruk av AstraZeneca-vaksinen i dag. Det er ventet uttalelser fra møtet rundt klokken 16.
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.
Foto: Statens legemiddelverkSteinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket, sier funnene fra det norske forskerteamet er tatt med i betraktningen. På direkte spørsmål om hvordan Legemiddelverket vurderer funnene, svarer Madsen slik.
– Vi er lite grann mer forsiktige foreløpig, fordi vi vil ha disse resultatene frem for EMA. Vi vil gjerne diskutere det litt mer, men Rikshospitalet skal ha honnør for at de har gjort en fenomenal jobb og undersøkt alt som kan tenkes kan, og kommet frem til veldig interessante resultater.
– Hva tror du EMA sier i dag?
– Det er noe av det mest spennende jeg har vært med på, for nå sitter denne bivirkningskomiteen og har møte, sier Madsen.
Han påpeker at det til tross for den felleseuropeiske godkjenningsordningen er opp til fagmyndighetene i hvert enkelt land å vurdere om vaksinen skal brukes. Det som kommer frem fra EMA-møtet i dag, skal diskuteres videre i vitenskapskomiteen i EMA i morgen.
FHI og Legemiddelverket har innkalt til felles pressekonferanse klokken 18.30.
Jobber på spreng
Professor Holme, som også er overlege ved avdeling for blodsykdommer ved OUS, uttalte til NRK tirsdag at det var sannsynlig at det var en sammenheng mellom vaksinen og bivirkningene.
Gruppa han leder har jobbet på spreng med å finne ut av hvorfor tre helsearbeidere under 50 år ble innlagt på OUS med alvorlige blodpropper etter å ha tatt AstraZeneca-vaksinen. En av dem døde.
Alle ble behandlet for en sjelden tilstand, som innebar at de hadde blitt lagt inn med akutte smerter. I tillegg hadde blodpropper på uvanlige steder, blødninger og lavt antall blodplater.
Holme sier torsdag at spesifikke antistoffer har bidratt til at blodplater går ut av sirkulasjon, noe som kan gi lav antall blodplater. Dette kan også føre til blødninger.
– Dette er bare de første funnene vi har gjort i positiv rekke som understøtter det vi tror det er. Hele Rikshospitalet, nærmest, jobber bredt med dette. Dette er bare starten på alle de undersøkelsene vi gjør, sier Holme.
Arbeidet med å undersøke sammenhengen har pågått i samarbeid med seksjon for avansert trombocyttimmunologi ved UNN.
Holme sier videre at det ikke er noen annen historikk hos de aktuelle pasientene som forklarer en så kraftig immunrespons, og at han er «helt sikker» på at antistoffene er årsaken. Holme forklarer at det er snakk om helt spesifikke antistoffer, ikke antistoffer i blodet generelt.
På spørsmål om man har funnet noen årsak til at akkurat de tre helsearbeiderne fikk denne immunresponsen, og ikke de andre som er vaksinert, svarer Holme slik:
– Dette er ting vi nå skal gå i gang med å se på, om det er underliggende faktorer eller spesielle predisposisjoner. Det blir det et enormt arbeid med å finne ut av.
- Bakgrunn:
Rundt 120.000 nordmenn har så langt blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen.
Foto: Richard Aune / NRKVil ikke mene noe om vaksinestans
I tillegg til tilfellene som er behandlet ved OUS, døde en helsearbeider i 30-årene fra Tynset i Innlandet fredag som følge av hjerneblødning, under ti dager etter å ha fått vaksinen. Dette tilfellet er ikke undersøkt av Holme og teamet hans.
Rundt 120.000 nordmenn har så langt blitt vaksinert med AstraZeneca. Det er altså meldt om svært få tilfeller av mistenkte alvorlige bivirkninger blant det totale antallet vaksinerte.
Det er ventet at Legemiddelverket kommer med en oppdatert bivirkningsrapport i løpet av dagen.
Norge har midlertidig pauset vaksineringen. Holme sier han ikke vil ha noen formening om Norge bør stanse vaksineringen, og sier det er opp til Legemiddelverket å ta stilling til dette senere i dag.
Holme påpeker at hans team kommuniserer med Legemiddelverket, men ikke til EMA direkte. På spørsmål om hvorfor man har valgt å gå ut med funnene nå, svarer Holme slik.
– Vi mener det er viktig å få frem at vi har funnet en mulig forklaringsmodell.
Britiske helsemyndigheter melder torsdag
AstraZeneca ønsker ikke å kommentere opplysningene foreløpig.
– Vi avventer EMAs avgjørelse senere i dag før vi gir kommentarer, sier AstraZenecas pressesjef Christina Malmberg Hägerstrand til NTB.
EMA skal torsdag diskutere videre bruk av AstraZeneca-vaksinen.
Foto: Lex Van Lieshout / AFPStorbritannia: Ingen sammenheng
Verdens helseorganisasjon sa onsdag at de fortsatt anbefaler bruk av vaksinen.
Rundt 17 millioner mennesker i Storbritannia og EU hadde fått minst en dose AstraZeneca-vaksinen, ifølge BBC. Inntil forrige uke var rapportert om rundt 40 tilfeller av blodpropp. Dette er færre enn forventet i en normal befolkning.
Det britiske helsedirektoratet undersøker fem tilfeller av blodprop hos vaksinerte. Samtidig påpeker britiske helsemeyndigheter at færre enn én per million vaksinerte har fått blodropp, og at tilstanden kan forekomme naturlig.
Britiske helsemyndigheter slår ettertrykkelig fast at man ikke har funnet noen sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og blodpropp.
– Det er ingen bevis på at blodpropp i årene forekommer oftere enn det man forventer blant ikke-vaksinerte, ved noen av vaksinene, sier June Raine, administrerende direktør i Medicines and Healthcare products Regulatory Agency,
Selv om antallet er lavt, relativt sett, er Norge blant landene som har rapportert inn flest alvorlige tilfeller av bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen.
OUS-professor Holme antydet på torsdagens pressekonferanse at han er bekymret for at andre land har underrapportert bivirkningene.
Over 17 millioner er vaksinert med AstraZeneca-vaksinen. Per forrige uke var det meldt inn rundt 40 tilfeller av blodpropp.
Foto: CARLOS OSORIO / ReutersMadsen snur litt på det, og sier Norge er gode på bivirkningsrapportering.
– Norge er langt fremme her og norske leger er flinke til å rapportere. Vi har flere tilfeller og flere er innlagt ved OUS. Det var rart at man ikke så det i andre land, men det er først nå at man har begynt å se etter dette. Da har man begynt å se flere tilfeller rundt omkring, sier Madsen.
Han understreker at man ser den samme trenden i Storbritannia.
Undersøkelsen Norsk koronamonitor, som gjøres for Opinion, viste torsdag at nordmenns vilje til å ta vaksine har blitt redusert etter at AstraZeneca-vaksinen begynte å prege nyhetsbildet.
– Kan vaksinen få et dårlig rykte?
– Det vi håper på er at vi kan komme ut med klare gode, råd. Vi må vente til vi har uttalelsen fra EMA som kommer klokken 16.
– Trengs mer forskning
Per Morten Sandset er professor ved OUS og er tilknyttet samme avdeling som Holme. Han har tidligere blitt omtalt som landets fremste ekspert på blodpropp.
Sandset har ikke vært involvert i arbeidet med å finne årsak, men sier til NRK at han mener det er svært sannsynlig at forskerteamet har funnet årsaken til immunresponsen.
Sandset påpeker samtidig at det må gjøres mer forskning før betydningen av funnet er klart, og om det er noe som eventuelt kan gjøres for å unngå bivirkninger i fremtiden.
– Det må gjøres mer undersøkelser for å få klarlagt hele bildet, og hvorfor disse pasientene får akkurat den typen blodpropp de får. Det er først når man vet det, at man kan si sikkert om det er noe man kan gjøre.
– Et spørsmål er om det er mulig å identifisere hvem som er i risikogruppen. Dette er ikke uventet. Det er slik med denne typen medikamenter at det kan gi sjeldne bivirkninger, sier Sandset.
Så langt har AstraZeneca-vaksinen hovedsakelig blitt gitt til helsepersonell i Norge.
– Hvor lenge etter vaksinering kan disse bivirkningene vise seg?
– Denne reaksjonen kommer i dagene etter vaksinasjonen. Etter en til tok uker er risikoen for at en slik risiko skal oppstå nærmest fraværende. Det har vel blitt observert 3–12 dager etter disse som har blitt affisert.
