– Jeg tror det vil være veldig vanskelig hvis vi vil ha størst mulig vaksinasjonsdekning i befolkningen på sikt.
Det svarer leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, på spørsmål om hun tror det blir mulig å gjenoppta vaksinering med AstraZeneca i Norge.
Etter at det kom inn rapporter om alvorlige og svært sjeldne tilfeller av blodpropp etter vaksinering, ble vaksinen satt på pause 11. mars.
Tangen sier fastleger over hele landet nå rapporterer om at pasientene i større grad har blitt opptatte av hvilken type vaksine de skal få, og om de selv kan få bestemme hvilken.
– Det meldes ikke om en generell vaksinemotstand, men folk sier helt klart at de ikke vil ha AstraZeneca-vaksinen. Det er mye usikkerhet og skepsis, sier Tangen.
– Folk kan stole på oss
En ekspertgruppe fra Rikshospitalet konkluderte denne uken med at AstraZeneca-vaksinen var årsaken dødelig blodpropp hos tre helsearbeidere.
Samtidig er det fortsatt usikkert om vaksinen kostet to nordmenn livet og har gitt minst fire andre livstruende skader.
Det europeiske legemiddelbyret (EMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har også gitt grønt lys for videre bruk av vaksinen.
- Les også:
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier de nå jobber hardt for å samle inn relevant informasjon om AstraZeneca-vaksinen, som skal viderebringes til Folkehelseinstituttet (FHI) neste uke.
TIL Å STOLE PÅ: Steinar Madsen i Legemiddelverket sier at det beste rådet til vaksineskeptikere er å stole på myndighetenes vurderinger.
Foto: Statens legemiddelverkDet er da ventet oppdateringen for hva som vil skje med AstraZenecas fremtid i Norge.
– De beste rådene til dem som er skeptiske er å høre på myndighetene. Vi tar disse bivirkningene ekstremt alvorlig. Vi sier alt som er positivt, men også alt som er negativt, sier Madsen, og legger til:
– Folk kan stole på oss.
Tror flere kan kontakte fastlege ved ufarlige bivirkninger
Tillit hos befolkningen er nettopp det NFA-leder Tangen poengterer som et hinder for å starte opp igjen med norsk bruk av AstraZeneca.
– Dette handler om veldig mye mer enn tall, statistikk og risikoberegninger. Vi må også ta hensyn til tilliten hos befolkningen. For hver enkelte pasient kommer til å spørre seg selv om risikoen er verdt det, sier Tangen.
I tillegg drar hun frem hvordan videre bruk av AstraZeneca kan påvirke kapasiteten i helsevesenet.
Tangen er påpeker at folk kan bli svært bekymret, selv om de får ufarlige bivirkninger etter en AstraZeneca-vaksine, som hodepine, feber og muskelsmerter.
– Det er forståelig at folk kan bli bekymret. Men jeg tror mange vil kontakte fastlege, og det kan ende med innleggelse på sykehus med blodprøver og røntgen. Dette er kapasitet vi må ta hensyn til, sier Tangen.
Stiller seg som vaksineklar
Journalist og programleder i TV 2 Linn Wiik, skrev denne uken et innlegg om at hun gjerne dør av AstraZeneca-vaksinen.
Hvis Norge godkjenner den omdiskuterte vaksinen, sier Wiik hun med glede rekker frem armen.
– Vaksine er den eneste veien ut av pandemien. Jeg er mye mer redd for bivirkningene av korona og tiltakene i samfunnet, enn av vaksinen, sier Wiik til NRK, og viser blant annet til hvordan flere barn opplever vold i hjemmet siden pandemien startet.
OVER 17 MILLIONER: Det er tallet på vaksinerte i verden med AstraZeneca. Per forrige uke var det meldt inn rundt 40 tilfeller av blodpropp.
Foto: CARLOS OSORIO / ReutersNorge vaksinerer i dag med Pfizer og Moderna. Johnson & Johnson er også like rundt hjørnet.
Lørdag har nærmere 760.000 nordmenn fått ett eller to vaksinestikk.
– Selv om de nevnte bivirkningene har vært veldig tragiske og har rammet oss sterkt, så vil jeg understreke at vaksiner er blant de sterkeste legemidlene vi har, sier Steinar Madsen, og fortsetter:
– Det er en mye lavere risiko ved vaksinen enn ved mange av legemidlene vi ellers bruker. Skal vi komme oss ut av pandemien må vi bruke vaksine.
